gr nn omsorg for mennesker med psykiske lidelser bente berget l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser Bente Berget PowerPoint Presentation
Download Presentation
Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser Bente Berget

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 31

Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser Bente Berget - PowerPoint PPT Presentation


  • 244 Views
  • Uploaded on

Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser Bente Berget. Bruk av dyr for å fremme helse og trivsel. Effekter av dyr på menneskers helse generelt Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser. Definisjon av AAT og AAA.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser Bente Berget' - thane


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
bruk av dyr for fremme helse og trivsel
Bruk av dyr for å fremme helse og trivsel
  • Effekter av dyr på menneskers helse generelt
  • Grønn omsorg for mennesker med psykiske lidelser
definisjon av aat og aaa
Definisjon av AAT og AAA
  • AAT = Animal assisted therapy innebærer systematisk bruk av dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg
  • AAA = Animal assisted activities innebærer at dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. på sykehus og sykehjem

Delta Society

fysisk helse og kj ledyr
Fysisk helse og kjæledyr
  • Hjertelidelser(Friedmann& Thomas 1995)
    • Kjæledyreiere større mulighet for å overleve alvorlig Angina pectoris ved (lavere puls og hjertefrekvens, ikke avhengig av psykisk tilstand eller sosial status)
  • Generell helse blant kjæledyreiere (Serpell 1991)
    • Reduksjon i småplager som hodepine, forkjølelse, søvnløshet. Langtidseffekt for hunde-eiere
  • Epidemiologis studie blant friske (Anderson 1992)
    • Kjæledyreiere har lavere innhold av triglyserider i blod hos menn og lavere systolisk blodtrykk hos begge kjønn. Forklares ikke ved røykevaner, mosjon, sosial eller økonomis status
psykisk helse sosiale forhold og kj ledyr
Psykisk helse, sosiale forhold og kjæledyr
  • Kameratskap kan for enkelte samsvaremed relasjoner til mennesker (Garrity& Stallones 1998)
    • Bolwbys attachment- teori (Bolwby 1969)
  • Krisesituasjoner (Begler 1988; 1991)
  • HjertepasienterSterkere tilknytning til kjæledyret gir mer sosial støtte fra andre mennesker. Dyret fungerer som en sosial katalysator. Mye tid med kjæledyret ga mindre angst (Friedmann 1995)
  • Sosiale nettverket Rangeres høyest av barn og eldre enn blant ungdommer ( McNicholas et al.2004)
kj ledyr stimulerende blant eldre
Kjæledyr stimulerende blant eldre
  • Kjæledyreierehar færre legebesøk (Sigel 1993)
  • TilknytningSterk tilknytning til kjæledyret gir mindre depresjoner (epidemiologisk studie blant 1232 eldre over 65 år) (Garrity et al. 1989)
  • Bedret funksjon for Alzheimer pasienter Tilstedværelse av hund ga bedret sosiale og verbale ferdigheter og bedret humør ( Buttram et al. 2004)
dyreassistert terapi aat
Dyreassistert terapi (AAT)
  • Autistiske barn økt interaksjon med dyr og mennesker og bedret verbale ferdigheter (Campell & Katcher 1992)
  • Psykisk utviklingshemmede bedret språk, uavhengighet, sosiale ferdigheter med hund (Van den Berg 1992) og mer utholdende i arbeid med husdyr (Berget 1988)
  • Kriminelle i fengsler Erfaringer fra Skottland viser økt omsorgsevne med et uttall av ulike kjæledyr (Cooper, Walsh, Ormerod, Mead 1992)
aat med kj ledyr i psykiatrien
AAT med kjæledyr i psykiatrien
  • Studenter med depresjon Lavere score på depresjonsmål etter 7 ukers intervensjon med hund enn kontrollgruppe (Folse 1994)
  • Psykiatriske pasienter
    • Reduksjon i angst blant ulike polikliniske pasientgrupper (230 pasienter) i en kortvarig intervensjon på en uke (Barker & Dawson 1998)
    • Inneliggende pasienter (69 pasienter). Interaksjon med hund ga bedret sosiale og interaktive ferdigheter enn kontrollgruppe (Marr et al. 2000)
aat med husdyr
AAT med husdyr
  • Arbeidstrening for ungdom Green Chimneys educational farm (the cow as co- therapist) (Mallon 1994)
  • Ridning og stell av hest viste økt mestringsfølelse og bedret sosiale ferdigheter blant mennesker med psykiske lidelser (Fizpatric & Tebay 1997)
  • Arbeidstrening for voksnemed atferdsvansker og psykiske lidelser ga bedret sosiale ferdigheter registrert på 167 gårder i Tyskland ( Lenhard 1997)
husdyr i terapi for mennesker med psykiske lidelser
Husdyr i terapi for mennesker med psykiske lidelser

Bente Berget

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Øivind Ekeberg

Institutt for medisinske atferdsfag

Universitetet i Oslo (UiO)

Bjarne O. Braastad

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

form l med prosjektet

Formål med prosjektet

Dokumentere effekter ved bruk av dyreassistert terapi med husdyr i landbruket på mennesker med psykiske lidelser, herunder hvilken sammenheng det er mellom selve interaksjonen mellom dyr og menneske og effektene som oppnås.

Et annet hovedmål er å utvikle faglig kompetanse på temaet i Norge til bruk innen Grønn omsorg og i undervisningssammenheng.

bakgrunn
Bakgrunn
  • Mangelfulle vitenskapelige studier og dokumentasjon på bruk av AAT for voksne med psykiske lidelser.
  • I AAT med husdyr er det en kombinert effekt av både kontakt og arbeidstrening som AAT med kjæledyr ikke gir på tilsvarende måte. Dette vil kanskje gi bedret funksjon og symptomer.  
metoder i et pilotprosjekt deltagere
Metoder i et pilotprosjekt Deltagere
  • 10 psykiatriske pasienter; fire kvinner og seks menn
  • Gjennomsnittsalder 28 år
  • Hoved diagnoser:

Schizofreni (n=5)

Personlighetsforstyrrelser (n=5) Fem pasienter hadde rusproblemer som sidediagnose

  • Utdanning fra videregående skole
  • Ingen av deltagerne hadde annen jobb eller aktivitet
metode i pilotprosjektet prosedyre
Metode i pilotprosjektetProsedyre
  • Deltagerne arbeidet med storfe eller sau 3 timer 2 dager pr. uke i en ti - måneders intervensjon
  • Medisinering og annen terapi var uendret i intervensjonen
  • Fire gårdbrukere deltok
  • Video registrering på slutten av intervensjonen
  • Psykiatriske spørreundersøkelser i starten og på slutten av intervensjonen
validerte psykiatriske instrumenter
Validerte psykiatriske instrumenter
  • Beck Depression Inventory
  • Spielberger State Anxiety
  • Problem-Solving Inventory
  • Generalized Self-Efficacy Scale
dropout
Dropout
  • 50 % av pasientene droppet ut underveis
  • Alle som falt fra hadde rusproblematikk
hypoteser i hovedprosjektet 2003 2006
Hypoteser i hovedprosjektet 2003-2006
  • Interaksjon med husdyr gir mennesker med psykiske lidelser bedre selvfølelse, bedre livskvalitet, økt trygghetsfølelse og økt mestringsevne.
  • Interaksjon med husdyr gir mindre angst og mindre depresjon
  • Formen og graden (frekvens) av interaksjonen med husdyr er korrelert med grad av bedret selvfølelse, bedret livskvalitet, mindre depresjon, økt trygghetsfølelse og økt mestringsevne.
  • Det vil være bedret funksjon ved oppfølging seks måneder etter avsluttet behandling.
  • En stor del av pasientene som gjennomfører en intervensjonsperiode på minst tre måneder ønsker å videreføre tiltaket.
  • Gårdbrukeren opplever deltagelse i prosjektet som meningsfylt og noe han/hun vil videreføre
metodikk
Metodikk
  • 60 pasienter til intervensjon og 30 til kontroll.
  • 20-30 gårdbrukere.
  • Kontakt og arbeid med husdyr. Vesentlig storfe og sau. Deltagelse i et dyrestell 2 dager pr. uke i en 3 måneders periode.
  • Kun dyrestell. Ingen øvrige arbeidsoperasjoner på gården.
  • Psykiatriske spørreundersøkelser i forkant midtveis, i etterkant av intervensjonen og 6 måneder etter intervensjonens slutt.
  • Parallell tradisjonell terapi og medisinering i henhold til den enkeltes opplegg.
  • Etologiske studier av selve interaksjonen mellom pasient og dyrene.
  • Spørreundersøkelser til helsepersonell og gårdbrukere før og etter tiltaket.
kriterier for utvelgelse av pasienter
Kriterier for utvelgelse av pasienter
  • Diagnosegrupper: Ulike diagnoser med et spenn fra lettere psykiske lidelser til tyngre psykosediagnoser. Affektive psykoser utelates.
  • Rusproblematikkutelates som hoveddiagnose,rusproblematikken er av sekundær karakter i henhold til hoveddiagnose.
  • Diagnostiseringen baseres på hovedgrupperingene i ICD10 ved oppstart.
  • Må med en viss grad av sannsynlighet kunne gjennomføre en intervensjon på 3. Måneder.
  • Har vært ute av jobb i minimum 3 måneder.
  • Aldersgrense 20-60 år
  • Rekrutteres fra voksenpsykiatriske institusjoner og helseenheter
  • Kunne gjennomføre alle psykiatriske spørreundersøkelser
  • Akseptere videoregistreringer
  • Undertegne og følge opp samarbeidsavtaler i størst mulig grad
instrumenter
Instrumenter
  • Depresjon måles med Beck Depression Inventory (BDI) (Beck, 1967).
  • Angst måles med Spielberger State Anxiety Inventory (SSAI) (Spielberger et al., 1970).
  • Livskvalitet måles med Qality of Life Scale (QOLS-N).
  • Mestring måles med The Pressure Management Indicator (PMI) (Williams&Cooper, 1996, 1998). Gir et bilde av mestringsstrategier relatert til stress.
  • Selvfølelse måles med Generalized Self-Efficacy Scale (GSE) (Schwarzer, 1993). Gir vurdering av egen mestringsforventning
  • GAF- F- Funksjon måler sosial og yrkesmessig fungering.
  • Demografiske variabler.
  • Psykiatrisk diagnostisering: Hovedkategoriene i ICD 10.
  • Annen terapeutisk oppfølging og medisinering registreres
  • Vurderinger av erfaringene med dyreassistert terapi: fra pasientene, bøndene og helsepersonell som har deltatt i prosjektet i form av en spørreundersøkelse.
etologiske studier
Etologiske studier
  • Video registreringer i starten og på slutten av den 3-måneder lange intervensjonen
  • Undersøkelse av interaksjonen med dyrene (10 ulike atferdskategorier) og avstand mellom deltager og dyrene (5 avstandskategorier)
  • Undersøkelse av intensitet og nøyaktighet i dyrestellet
  • Kontinuerlige registreringer analysert ved intervallmetode (hvert minutt)
forel pige resultater av de etologiske registreringene
Foreløpige resultater av de etologiske registreringene
  • Funksjonen av arbeidet økte signifikant (p<0,001) (første til andre registrering)
  • Pasientene med schizofreni, schizotyp and paranoid lidelse hadde signifikant (p=0.013) økning i fysisk kontakt med dyrene i form av kortere avstand og fysisk berøring i løpet av intervensjonen
  • Det var ingen signifikant bedring av intervensjonen og de psykiatriske instrumentene
  • De etologiske metodene må justeres for å fange opp spesifikke mål på interaksjon i form av utvidete registreringer

l

  • from the
status presens av hovedprosjektet
Status presens av hovedprosjektet
  • 42 pasienter har fullført intervensjonen og 28 i kontrollgruppen (30% dropouts)
  • Hoved diagnose:
    • Schizofreni
    • Personlighetsforstyrrelser
    • Affektive lidelser; hovedsakelig depresjon av middels til alvorlig grad psychotic and manic problems
    • Angstrelaterte lidelser
  • Antall helseinstitusjoner: 13
  • Antall gårdbrukere: 15
  • Samarbeid med helseinstitusjoner og gårdbrukere fungerer fint
finansiering av phd prosjektet 2003 2006
Finansiering av PhD prosjektet 2003-2006
  • Norges forskningsråd (NFR)
    • Total budsjett: NOK 1.863.000 ( hovedsakelig lønn til stipendiat)
    • Finansiert via fondsmidler i jordbruksavtalen
  • Betaling til gårdbrukere: NOK 100 per time

(to pasienter)

  • Betaling til helseinstitusjoner: fra NOK 1500- 5000 avhengig av antall pasienter som blir rekruttert
  • Reiseutgifter og forsikring for deltagerne blir dekket i prosjektet
hva f r den enkelte helse enhet igjen for deltagelse i prosjektet
Hva får den enkelte helse-enhet igjen for deltagelse i prosjektet?
  • Erfaringer med Grønn omsorg som et tiltak for ulike pasienter som kan danne grunnlag for mer permanente avtaler med gårdbrukere.
  • Kunnskaper om pasientenes vurdering av egen helse relatert til Grønn omsorg med husdyr gjennom de psykiatriske målemetodene.
  • Muligheter for å implementere pasientenes opplevelser av tiltaket til den ordinære terapien.
  • Bidra til å dokumentere eventuelle helse-effekter av dyreassistert terapi med husdyr som tiltak for denne pasientgruppen.
hva f r du som g rdbruker igjen for delta i forskningsprosjektet
Hva får du som gårdbruker igjen for å delta i forskningsprosjektet?
  • Erfaring med Grønn omsorg for psykiatriske pasienter som kan danne grunnlag for mer permanente avtaler med kommunen.
  • Kompetanseoppbygging.
  • Veiledning gjennom samarbeid med deltagende helse-enheter.
  • Kjennskap med andre gårdbrukere som kan tenke seg å satse på Grønn omsorg i fremtiden.
  • Bidra til viktig dokumentasjon om effekter av Grønn omsorg som innspill til bevilgende myndigheter.
gr nn omsorg med husdyr sett fra bondens side
Grønn omsorg med husdyr sett fra bondens side
  • 142 spørreskjemaer til gårdbrukere med grønn omsorg
  • Hvordan fungerer Grønn omsorg som tilleggsnæring?
  • Er Grønn omsorg inne psykiatrien noe gårdbrukeren synes er meningsfullt og vil fortsette med?
  • Hvordan fungerer kommunikasjonen med helsevesenet?
  • Kan gårdbrukeren se effekter på pasientene?
  • Har gårdbrukeren behov for økt kompetanse?
resultater fra den nasjonale sp rreunders kelsen til g rdbrukerne
Resultater fra den nasjonale spørreundersøkelsen til gårdbrukerne
  • Gårdbrukerne er gjennomsnittlig yngre enn den tradisjonelle bonde
  • Det er stor kvinnedominans blant tilbyderne (63,4 %) og mange har helsefaglig utdanning og tidligere erfaring fra psykiatrien
  • Driftsinntekten fra grønn omsorg utgjør en stor andel av den totale driftsinntekten på gården
  • Tilbudet varierer fra noen en pasient noen få timer pr. uke til døgntilbud. Driftsinntekten øker proporsjonalt med størrelsen på tilbudet
  • 84% er svært fornøyd med tiltaket, samarbeid med helsepersonell og ønsker å videreføre tiltaket
metodiske vurderinger i et nytt prosjekt
Metodiske vurderinger i et nytt prosjekt
  • Utarbeiding av teoretisk fundament for interaksjon menneske- dyr.
  • Screening basert på motivasjon for deltagelse både til brukere og terapeuter for å få best mulig match for prosjektet og forhindre dropout i størst mulig grad.
  • Vurdering av brukergruppe; de generelle lidelsene med fokus på spiseforstyrrelser.
  • Vurderinger av instrumenter som måler funksjon og samhandling.
  • Måling av interaksjon dyr- menneske på en spesifikk og nøyaktig måte.
  • Hvordan få best mulig mål på livskvalitet og funksjon?
  • Dyreart og match for pasientgrunnlaget
  • Hvordan måle andre effekter av miljøfaktorer som influerer- den passive effekten av å være på gård?
europeisk samarbeid innen gr nn omsorg
Europeisk samarbeid innen Grønn omsorg
  • Det er etablert et vitenskapelig nettverk i Grønn omsorg I Europa
  • Det er søkt European Science Foundation om en COST Action kalt “Green Care in Agriculture” som nå er godkjent i Technical Committee :
    • Hovedmål: å øke den vitenskapelige kunnskapen om hvordan Grønn omsorg i landbruket kan implementeres mest mulig effektivt, for å fremme fysisk og psykisk helse hos mennesker.
    • Dette omfatter systematisk bruk av husdyr, planter/hager og landskapet i helsefremmende arbeid
    • Prosjektet omfatter landbruksfag, etologi, psykiatri, økonomi og bygdesosiologi
    • Omfatter 54 forskere i 14 land
    • Arbeidet ledes av professor Bjarne O. Braastad, UMB