Tilnærminger og støtteressurser - PowerPoint PPT Presentation

tan
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Tilnærminger og støtteressurser PowerPoint Presentation
Download Presentation
Tilnærminger og støtteressurser

play fullscreen
1 / 56
Download Presentation
Tilnærminger og støtteressurser
110 Views
Download Presentation

Tilnærminger og støtteressurser

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Tilnærminger og støtteressurser

  2. Målet med dennemodulen • Å kunne: • Kjenne igjen den glidende skalaen mellom normativt misnøye og ekstrem angst over kroppsoppfattningen • Identifisere overdreven uro • Diskutere dette på en hensynsfull måte og gi gode råd • Forstå behandlingsmetoder • Anbefale sttteressurser

  3. ØVELSE 1 • Skriv ned noe som du virkelig LIKER med ditt utseende • Skriv ned noe som du virkelig MISLIKER med ditt utseende

  4. Tenkpåsærtrekket du MISLIKER: • På en skalafra 0 til 10 • Hvormerkbarterdet for andre? /10 • Hvormyebekymrer du deg for dette? /10

  5. Marker dittresultatnedenfor: 10 Uro 10 0 Hvorsynligdittsærtrekker

  6. Markering av uro og hvor synlig et særtrekk er Uro A A: sværtsynligogskapermyebekymring B: Sværtsynlig men ikkebekymret C: Ikkesåsynlig men myebekymret D: Ikkesåsynligogikkesåbekymret C B D Hvorsynligdittsærtrekker

  7. Hvabledittresultat? • Det fleste mennisker er ‘D’. Vi kaller dette ‘normativ misnøye’ • A er typisk for noen som nylig har fått utseendet forandret etter en skade • B er noen med uvanlig utseende, men som er positiv og selvsikker • C er personer med uforholdsmessig høy grad av uro i forhold til faktisk utseende

  8. Erdetnormaltåbekymresegover utseendet? • Hvordan kan du svare på dette spørsmålet? Tenk på det du lærte i tidligere deler av dette kurset.

  9. Erdetnormalt å bekymresegover utseendet? • Hvordan kan du svare på dette spørsmålet? Tenk på det du lærte i tidligere deler av dette kurset. • Å interessere seg for utseendet er normalt. Utseendeangst blir et problem når det i avgjørende grad påvirker og forstyrrer en persons daglige liv.

  10. ØVELSE 2 • Hvordan påvirkar ditt utseende ditt liv? • Følgende spørsmål er typiske spørsmål som vi stiller når vi vil se hvordan kropps-oppfatningen påvirker det daglige livet (OBS: det finnes ingen “riktige” eller “feil” svar! ) • Se hvordan ditt resultat blir:

  11. Fyll inn … • Hvor lang tid tar det for deg å gjøre deg klar om morgenen?................. • Hvor ofte kikker du i speilet hver dag?........... Hvor lenge?........ • Kommer du noensinne for sent til noe fordi du er misfornøyd med ditt utseende? Ja/Nej • Har du ALLTID på deg sminke: hjemme?.....På jobben?........... På ferie? ……………

  12. ØVELSE 3 (a) • Skriv ned en måtesom du regelmessigendrerellertilpasserdittutseendepå

  13. Her er bare noen: • Sminke, frisyre, hårforlengelse, hårfarge, slanking, tatoveringer, piercing, negleforlengningar, neglelakk, manikyr, pedikyr, ansiktsbehandling, noninvasiva skjønnhetsbehandliger, hudpleie, hårfjerning, hudbleking, soling, Botox, “fillers”, plastikkirurgi, ortodonti, o.s.v. • Klær

  14. ØVELSE 3 (b) • Tenk på hvordan som du modifiserer ditt utseende: hvordan tror du at overdreven bekymring over utseendet kan påvirke denne atferden? • Hvilken effekt kan dette ha på atferd generelt sett?

  15. Hvordan angst over kroppsoppfatningenpåvirkerrelatertatferd • Man speiler seg ofte eller unngår speil • Overdreven hårfjerning og bruk av sminke • Det tar evigheter å gjøre seg klar • Bytter/kjøper stadig nye klær • Søker seg til plastikkirurgi eller dyre behandlinger • Søker bekreftelse hos andre • Bruker klær eller sminke som “forkledning”

  16. Hvordan angst over kroppsoppfatningenpåvirkergenerellatferdnegativt • UNNVIKENDE OG KONTROLLERENDE • Unngår sosiale situasjoner • Engasjerer seg begrenset i andre aktiviteter • Unngår situasjoner der sannsynligheten er større for at man havner i sentrum for oppmerksomheten • Unngår å bli fotografert • Unngår sex og intimitet

  17. Sammenligning med “idealbilder” kanøkeutseendeangsten

  18. De flesteavosshar et utseendesomermindre “idealt”!

  19. ØVELSE 3 (c) • Hvordan kan overdreven angst over kroppsoppfatningen påvirke forestillinger om utseende? • Hvordan kan dette påvirke dine forestillinger om jeget generelt?

  20. Hvordan angst over kroppsoppfatningen kan påvirke forestillinger om utseende • Jeg er unormal eller underlegen • Andre mennesker er mer attraktive enn jeg • Jeg må alltid se så bra ut som jeg kan • Om andre mennesker såg meg uten sminke kom de ikke til å ville være sammen med meg • Jeg ser ikke feminin/maskulin ut … • Jeg trenger plastisk operasjon • o.s.v.

  21. Hvordan angst over kroppsoppfatningen kan påvirke forestillinger om jeget • LAV SELVFØLELSE OG LAV SELVTILLIT • Jeg er unormal eller underlegen • Andre mennesker er bedre enn meg • Ingen kommer noen sinne til å ville være sammen med meg • Jeg er verdiløs • Jeg er ikke bra til noenting • o.s.v.

  22. ØVELSE 3 (d) • Hvordankanoverdrevenuroover kroppsoppfatningenpåvirkehumørogfølelser?

  23. Hvordanuroover kroppsoppfatningenpåvirkerhumøret • Depresjon • Angst • Sinne/aggresjon • Skam • Avsky • o.s.v.

  24. Sammandrag: Uroover kroppsoppfatningen • Om man fokuserer på feil “utseendeideal” kan dette føre til at man kjenner seg underlegen og unormal • Utseende spiller en for stor rolle i selvoppfatningen • mennesker opplever lav selvfølelse og lavt selvtillit • sosial angst kan føre til at man unngår sosiale situasjoner og er motvillig til at delta i aktiviteter

  25. Utseendefiksering (dysmorfofobi) • ekstrem angst over kroppsoppfatningen klassifiseres som en psykisk sykdom (BDD, Body Dysmorphic Disorder) som ofte forbindes med tvangssyndrom (OCD, Obsessional Compulsive Disorder) og depresjon • BDD forekommer hos 3 av 100 mennesker og opp til 15 av 100 mennesker som ønsker plastikkirurgi • BDD behandles med kognitiv atferdsterapi (KBT) og legemidler av spesialister innen psykologi

  26. Sammanfatning: nårskal vi uroeoss? • Vi bekymrer oss når mennesker bruker timer på å gjøre seg klar, sjekker sitt utseende i speilet ved flere anledninger, stadig søker bekreftelse fra andre på hvordan de ser ut, er sene eller mister hendelser, føler seg tvungne til å ha sminke på seg og oppfører seg på en måte som hindrer dem fra å handle spontant eller leve et normalt liv

  27. Behandlingsmetoder: hvabehøverforandres? • biomedisinske metoder sikter på å forbedre utseendet gjennom legemidler eller kirurgi • psykiske metoder sikter på å redusere påvirkningen fra utseendeangst, gjennom å endra forestillinger og atferd

  28. En kognitivadferdsmodell om angst over kroppsoppfatningen • Kognitiv atferdsterapi (KBT) er en systematisk behandlingsmetod som sørger for å identifisere og utfordre unyttige forestillinger (kognition) og til å forandre atferd • når det gjelder angst over kroppsoppfatningen betyr dette at man undersøker forestillinger om utseende og bevisene som støtter dem, samt at man reduserer relatert sosial angst og unnvikelsesatferd.

  29. EN KOGNITIV ADFERDSMODELL Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd følelser

  30. EN KOGNITIV ATFERDSMODELL jegmåalltid se perfektut,jegserikkeutsomandremennesker, jegervanskapt, for å kunnabliframgangsrikmåjegværevakker … Den bevarendesirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd følelser

  31. EN KOGNITIV ADFERDSMODELL jegmåalltid se perfektut, jegserikkeutsomandremennesker, jegervanskapt, for at kunnabliframgångsrikmåjegværevakker … Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd Speglende, unngåendeavsosialesituasjoner, unngåendeavintimitet; beskyttendeatferd: store jakker, sminke, overdrevenhårfjerning, søkerbekreftelse følelser

  32. EN KOGNITIV ATFERDSMODELL jegmåalltid se perfektut, jegserikkeutsomandremennesker, jegervanskapt, for at kunnabliframgångsrikmåjegværevakker … Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd Speglende, unngåendeavsosialesituasjoner, unngåendeavintimitet ; beskyttendeatferd: store jakker, sminke, overdrevenhårfjerning, søkerbekreftelse følelser Urolig, ensom, fortvilet, ulykkelig, avsky, skam, sinne

  33. EN KOGNITIV BETEENDEMODELL jegmåalltid se perfektut, jegserikkeutsomandremennesker, jegervanskapt, for at kunnabliframgångsrikmåjegværevakker … Den bevarende sirkelen forestillinger FYSIOLOGI atferd Hjertet dunker, hjerteklapp, raskpust, matthet, svette, rødme Speglende, unngåendeavsosialesituasjoner, unngåendeavintimitet ; beskyttendeatferd: store jakker, sminke, overdrevenhårfjerning, søkerbekreftelse følelser Urolig, ensom, fortvilet, ulykkelig, avsky, skam, sinne

  34. hvagjør en spesialutdannetpsykolog? • arbeidar innen et tydlig evidensbasert rammeverk • Hjelper til å identifisere og modifisera lite nyttige forestillinger (gjennom å undersøke og utfordre bevisene som støtter dem) • Hjelper til å bryta ned unyttig atferd og erstatte dem med nyttige alternativ

  35. Nivåene 0-2 i en nivåregulert behandlingsmetode er ideelt for lærere • Ta opp emnet; hensynsfull diskusjon; tilby støtte • Råd: presentasjon av informasjon og selvhjelpsmateriell, internettsider, henvise til profesjonell helsehjelp • (Nivå 3, 4 & 5: Spesialistledd)

  36. Nivåregulertebehandlinger(Stepped Care Approach) Nivåene 3 – 5 kreverprofesjonellhelsehjelp Nivåene 0 – 2 errelevanta for lærere

  37. øvelse fire (a) • Samtidig som du vurderer hvordan angst over kroppsoppfatningen påvirkar atferd: skriv ned fire punkter som kunna få deg til å bli bekymret over noen

  38. øvelse fire (a) • Samtidig som du vurderer hvordan angst over kroppsoppfatningen påvirkar atferd: skriv ned fire punkter som kunna få deg til å bli bekymret over noen • Sen eller fraværende, overdreven fokus på utseendet, speilende, søker bekreftelse, unngåelse av sosiale situasjoner o.s.v.

  39. øvelse 4 (b) • når du tar oppemnet • Skriv ned noenidéer om hva du kunnasinår du vil ta oppemnet med noensom du erbekymret for

  40. øvelse 4(b) å ta oppemnet • jeg merker at du ofte kommer sent: hvorfor tror du at dette er et problem for deg? • Vær ”på”: tar det lang tid for deg å gjøre deg i stand? • jeg merker at du ofte spør andre om du ser bra ut: bekymrer du deg over dette? • jeg merker at du kontrollerer ditt utseende ofte – tror du at du bekymrer deg mer enn andre mennesker?

  41. hva man skalgjøre … • gjør slik… • forsikre at litt uro er normalt og at det finnes hjelp når uroen blir overdreven • Spør om de blir mobbet av noen • foreslå at de skal lese om utseendeangst • Tilby muligheten å snakke med deg oftere • gjør ikke slik… • Si ikke til dem at de ser bra ut i dine øyne • Si ikke til dem at det finnes masse mennesker som har en “riktig” misdannelse • foreslå ikke at de er dumme og bekymrer seg over ingenting • Bli ikke dratt inn i diskusjoner om deres utseende og om de behøver plastikkoperasjon eller ikke

  42. Å giråd • hvilke sammenligninger gjør de? finnes det mer egnede forbilder for dem? • oppmuntre sosiale aktiviteter med andre studenter • anbefale informasjonsmateriell og hjemmesider for mer informasjon • forklare at man kan få støtte gjennom støttesamtaler (på skolen), gjennom deres lege, eller gjennom online- eller telefonstøtte

  43. Å fåtilgangtilmerstøtte detteergodeselvhjelpsbøkersomforklarerproblemer med kroppsoppfatningen, oghjelpermennesker å forståogforandre sin atferd.

  44. Hjemmesider • Changing Faces er en organisasjonsombledannet for å hjelpemennesker med synligeutseendeavvik. De harnyttigeressurserog tanker for allesomeruroet over hvordan de ser ut. • www.changingfaces.org

  45. Internett-intervensjoner Internett-intervensjonerbegynner å blitilgjengelige for voksneog barn

  46. Sammanfattandeøvelse: (svarajaellernei) • Om jeg tror at noen har problem med kroppsoppfatningen skal jeg: • forklare at uro over utseendet er normalt • anbefale plastikkirurgi • forsikre at de ser vakre ut i mine øyne • si at de bekymrer seg over ingenting • oppmuntre dem til å lese mer om problem med kroppsoppfatningen • oppmuntre dem til å delta i sosiale aktiviteter

  47. Sammanfattandeøvelse (forts) • oppmuntre dem til å bruke mindre tid foran speilet • oppmuntre dem til å finne informasjon om kirurgiska inngrep på internett • oppmuntre dem til av og til å gå hjemmefra uten sminke • oppmuntre sammenligninger med en bredere gruppe mennesker • Diskutere de støtteressurser som finnes • forklare hvordan de kan få hjelp

  48. Sammanfattandeøvelse: ja / nei • Om jegtror at noenhar problem med kroppsoppfatningenskaljeg : • forklare at uro over utseendeternormalt • anbefaleplastikkirurgi • forsikre om at de servakreuti mine øyne • si at de bekymrerseg over ingenting • oppmuntredemtil å lese mer om problemer med kroppsoppfatningen • oppmuntredem at delta isosialeaktiviteter

  49. Sammanfattendeøvelse (forts) • oppmuntredemtil å brukemindretidforanspeilet • oppmuntredemtil å finneinformasjon om kirurgiskeinngreppåinternett • oppmuntredemtilavogtil å gåhjemmefrautensminke • oppmuntresammenligninger med en brederegruppemennesker • Diskutere de ressurser for hjelpsomfinnes • forklarehvordan de kanfåhjelp

  50. Konklusjon • Du kan hjelpe til med å identifisere og tilby støtte: • observere atferd • Ta opp emnet og still spørsmål • lytte, normalisere og støtte • anbefale informasjon • gi råd om ressurser for mer hjelp