90 likes | 227 Views
Kapittel 3 oppgave b. Bjørnstjerne Bjørnson (1932-1910). 1. Det er viktig å kjenne (gammel) den gamle litteraturen som utgjør vår (kulturell) kulturelle bakgrunn. 2. (revolusjonær) Revolusjonære ideer om løsrivelse, uavhengighet og (egen) eget skriftspråk var ikke (allmenn)
E N D
Kapittel 3oppgave b Bjørnstjerne Bjørnson (1932-1910)
1. Det er viktig å kjenne (gammel) den gamle litteraturen som utgjør vår (kulturell) kulturelle bakgrunn. 2. (revolusjonær) Revolusjonære ideer om løsrivelse, uavhengighet og (egen) eget skriftspråk var ikke (allmenn) allmenne tanker i unionstiden.
3. Det var (kulturell) de kulturelle, (kunstnerisk) kunstneriske uttrykkene som hjalp folk til å føle at de hadde (felles) en felles identitet. 4. Forfatterne av eventyrene er (ukjent) ukjente, for eventyrene har vandret fra (muntlig) en muntlig forteller til (annen) en annen.
5. Ofte kan man finne de samme fortellingene i (ulik) ulike kulturer, men med (lokal) lokal variasjon. 6. Henrik Wergeland regnes som Nordens kanskje aller (stor) største dikter gjennom tidene.
7. Wergeland bidro til å gi nasjonaldagen (meningsfull) et meningsfullt innhold. 8. Wergeland tok i bruk (særnorsk) særnorske ord i tekstene sine. 9.Wergeland var (produktiv) en produktiv og (intens) intens dikter.
10. Camilla Collett kalte romanen for sitt livs lenge (tilbakeholdt) tilbakeholdte skrik. 11. I sin samtid ble Bjørnson ansett for å være (stor) større enn Ibsen. 12. Bjørnson var en av (god) de beste talerne Norge har hatt.
13. (ung) Den unge Amalie Skram ble presset av moren sin til å gifte seg med (rik) en rik skipskaptein som var mye (gammel) eldre enn henne. 14. Etter 13 års (ulykkelig) ulykkelig ekteskap ble Skram skilt. 15. Forrådt (1892) er (selvbiografisk) en selvbiografisk roman av Skram.
16. I Grimstad, denne (liten) lille sørlandsbyen, begynte Ibsen å dikte. 17. I utlandet skrev Ibsen (stor) de store, (kjent) kjente dramaene. 18. Med Brand og Peer Gynt innledet Ibsen sin (satirisk) satiriske og (kritisk) kritiske stil.
Et dukkehjem 19. Ibsen tok opp (sentral) sentrale samfunnstemaer. 20. Fra å være (sosialkritisk) sosialkritisk, (realistisk) realistisk og (problemrettet) problemrettet ble dramaene etter hvert mer (psykologisk) psykologiske og (symbolsk) symbolske.