1 / 20

Stiklestadkonferansen: Hvordan fange opp ungdommer i faresonen?

Stiklestadkonferansen: Hvordan fange opp ungdommer i faresonen?. 15.Feb. 2008 Erla H Jonsdottir. Dagens tekst. Stiklestadkonferansen: Tilgang på kompetent arbeidskraft – hva gjør skole og arbeidsliv for å møte denne utfordringen? Har vi noe å hente hos ”ungdommer i faresonen”?

Download Presentation

Stiklestadkonferansen: Hvordan fange opp ungdommer i faresonen?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Stiklestadkonferansen:Hvordan fange opp ungdommer i faresonen? 15.Feb. 2008 Erla H Jonsdottir

  2. Dagens tekst • Stiklestadkonferansen: Tilgang på kompetent arbeidskraft – hva gjør skole og arbeidsliv for å møte denne utfordringen? • Har vi noe å hente hos ”ungdommer i faresonen”? • Frafall – målgruppe – utfordringer - virkemidler • Å dreie innsats fra å forebygge frafall til ”bedre gjennomføring” og ivareta skolens oppgave med tanke på: vgo for alle og sørge for kompetent arbeidskraft.

  3. Å forebygge frafall • Tema i ulike prosjekter, satsingsområder – og stortingsmeldinger • Bortvalg og kompetanse (2002 – 2008) • Satsing mot frafall (2004 – 2007) • St. meld nr 30, Kultur for læring • GIVO-rapporten (2006) • St. meld nr 16…og ingen sto igjen • Gjennomføringsprosjektet i VFK (2006-2011) • Kunnskapsløftet: fra ord til handling. • Stortingsmelding om kvalitet i opplæringen vår 2008

  4. Fra GIVO rapporten • 24 % av 1999-kullet oppnådde ikke yrkes- eller studiekompetanse • 35 % av minoritetsspråklige elever oppnådde ikke yrkes- eller studiekompetanse • 35 % av de som startet på yrkesfaglig studieretning oppnådde ikke yrkeskompetanse • Gutter har lavere grad av gjennomføring enn jenter

  5. Frafallstall og frafallsmønster • Frafall i skoleåret i Vestfold: 4.7% (1.okt til skoleslutt) • Bortvalg og kompetanse – status for den delen av årskullet som står utenfor vg opplæring pr. år i Vestfold (7 Østlandsfylker): • 1. år: 7,3 % (5 %) • 2. år: 9,5 % (8,2 %) • 3. år: 16,8 % (13,2 %) • 3.5. år: 20,7 % (15,1 %) • Viktig å se på gjennomføringen over tid og kompetanseoppnåelse til slutt

  6. Gjennomføringsprosjektet i VFK • Vi følger et årskull i Vestfold: 2006 – 2011 • 3 038 ungdommer fra 37 ungdomsskoler – går til 10 fylkeskommunale vg skoler, 3 private vgs og 12 utd programmer • 99,6 % av ungdommen søkte videregående opplæring: Kun 13 stk som ikke søkte (før eller etter fristen) • 44 søkte, men begynte ikke - altså 57 av 3 038 (1,9 %) verken søkte eller begynte • ”alle” tenker at å gå på videregående skole/opplæring er det naturlige valget! • Dette gir oss/samfunnet en enestående sjanse til å utruste ungdommen for voksenliv, arbeidsliv og samfunnsdeltagelse – og i det hele tatt livsmestring

  7. Gjennomføring: stud forb og yrkesfag

  8. Ungdom i faresonen for frafall • Vi vet at potensielle ”sluttere”: • Har svake karakterer i ungdomsskolen • Har fravær/høyt fravær i ungdomsskolen • Har familiebakgrunn hvor utdanning i liten grad vektlegges og støttes • Mange er minoritetsspråklige • Sliter med ulike forhold av sosial/emosjonell/psykisk karakter, og som ikke bare er knyttet til gjennomføring av videregående opplæring • Har ellers ulike evner, forutsetninger, ressurser, interesser, drømmer….. ikke ulikt befolkningen forøvrig.

  9. Hva vil vi med videregående opplæring? • Oppl § 3-3: Opplæringen skal føre fram til: • Studiekompetanse m/vitnemål (3 år) • Yrkeskompetanse m/fag-/svennebrev (2+2) • Kompetanse på lavere nivå (i utg pkt 3 år) • Presisert i lovens forarbeider at med dette menes kompetanse på lavere nivå enn studie- eller yrkeskompetanse • Å kvalifisere ungdommen til voksenliv, arbeidsliv, samfunnsdeltagelse – og livsmestring • En rettighet - ikke en plikt • Ønskelig at flest mulig gjennomfører og fullfører • Hvordan defineres fullført videregående opplæring?

  10. Hva vil vi med videregående opplæring?... • ”Videregående opplæring har en utfordring i å få flest mulig til å fullføre med vitnemål eller fag- eller svennebrev. Uten fullført videregående opplæring øker sannsynligheten for fattigdom og marginalisering senere i livet drastisk” (st meld nr.16 – og ingen sto igjen s 35)

  11. Hva vil vi med videregående opplæring?... • ”Målet med videregående opplæring er å gi så mange som mulig yrkes- eller studiekompetanse, bl a fordi det bedrer mulighetene for videre utdanning og arbeid. For de elever som ikke oppnår full yrkes- eller studiekompetanse, er målet så høy kompetanse som mulig.” (st meld nr. 30: Kultur for læring, s 21)

  12. Målgruppe for kompetanse på lavere nivå • Ungdom som ønsker videregående opplæring og som ønsker å kvalifisere seg til yrker/arbeid som ikke krever fag-/svennebrev • Alle skal få et tilbud uavhengig av bakgrunn og forutsetninger • Alle skal møte en utfordring de kan mestre • Alle har rett til en mulighet for å oppnå en dokumentert, omsettelig kompetanse på vg nivå (fra GIVO-rapporten)

  13. Bruk av kompetanse på lavere nivå • 0,34 % av årskullet er lærekandidater - O,9 % i Vestfold (120 i år) • Svært lite kjent ordning • Individuell opplæringsplan som beskriver mål og innholdet i opplæringen og hvordan denne skal gjennomføres • Stor grad av individualisering og skreddersøm • De fleste inkludert i ”ordinære” klasser/grupper i skolen • Primært 2+2 modellen

  14. Opplæringsplan - innhold • To innfallsvinkler – vektlegging: • Individuelt tilpasset plan: ulike læreplanmål som er tilpasset den enkelte elev/lærekandidat sine evner, forutsetninger og interesser. Utgangspunkt i eleven • Opplæringsplan som i sum inneholder de kompetansemål/læringsmål som utgjør en helhetlig sluttkompetanse i forhold til arbeidslivets behov. Utgangspunkt i arbeidsliv/arbeidsmarked

  15. Kompetanse på lavere nivå • To innfallsvinkler ved utarbeidelse av (individuell) plan for opplæringen: • Plan som ligger tett opp til læreplanen - og som senere kan bygges ut til fag-/svennebrev • Plan om opplæring mot sluttkompetanse, uavhengig av formelle læreplan - som gir grunnlag for varig arbeid. Viktig at læringsmål settes slik sammen at opplæringen utgjør en helhetlig sluttkompetanse i forhold til arbeidslivets behov. Dette har Stortinget ved 2 anledninger fremhevet (behandling av erfaringer med reform 94 og lovfesting av lærekandidater)

  16. Kompetanse på lavere nivå… • Stor grad av utplassering i bedrift • Ofte at utplasseringsbedriften blir opplæringsbedriften • Utarbeidelse av individuell lærekandidatplan • Læreplanen i faget ligger til grunn • Klare mål/delmål eller angi om mål utgår • Prosedyre og rutiner for arbeidet, saksbehandling, samarbeid, roller og ansvar – tidfestet • Samarbeid med NAV

  17. Bruk av kompetanse på lavere nivå… • Planlagt eller ikke-planlagtopplæringsløp • Hvorfor er det så få som bruker ordningen? • …de fleste som i realiteten avslutter opplæringen med kompetanse på lavere nivå så har dette vært en uformalisert ikke-planlagt affære, og et resultat av et ”mislykket” opplæringsløp – og altså frafall…..

  18. Bedre gjennomføring av videregående opplæring • Vi må ta på alvor at: • når all ungdom har rett til vgo betyr det at det er stor variasjon og mangfold i elevgruppen – og som den videregående opplæringen må ta høyde for. • i dagens arbeidsmarked har 35-40% (?) av arbeidsstokken ikke høyere utdanning eller fag-/svennebrev • men har arbeid til tross for dette! • altså er det et marked og behov for kompetanse uten fag-/svennebrev eller høyere utdanning • dette er folk som er i jobb, har yrkesstolthet, og lønn!

  19. Grunnkompetanse i Vestfold høst 2008 (forsøk) • Vi tilbyr et søkbart, standardisert, synlig, likeverdig og praktisk opplæringstilbud • 2 + 2 løp med målsetting om grunnkompetanse (yrkeskompetanse) som dokumenteres med kompetansebevis • Programfagene kjøres med de kompetansemål som ligger til utdanningsprogrammet og vurderes med karakterer og med avsluttende eksamen. • Fellesfagene er redskapsfag og blir ikke vurdert for seg. Fokus på grunnleggende ferdigheter som en del av programfagene. • Ordinært timetall (35 timer), kontaktlærer og faglærere • Prosjekt til fordypning (6 t vg1 - 9 t vg2) spisser utdanningen. Første året ikke lagt opp til utplassering, men opplæring på skolen. Andre året mer vektlegging på utplassering i PTF. • Tegning av opplæringskontrakt i bedrift som lærekandidat

  20. Refleksjoner • Sjelden et valg mellom fag-/svennebrev og grunnkompetanse, men mellom grunnkompetanse og ingen formell avslutning av opplæringsløpet. • Ingen dører skal stenges for fremtiden: Kan avlegge fag-/svenneprøve senere (praksiskandidater). • Søkerne må kjenne til tilbudene i vgo: sluttkompetanse, arbeidsmuligheter og evt videre utdanningsmuligheter (viktig for ungdomsskolen og PTV: programfag til valg) • Kompetansebevis fra grunnkompetanse må være et gjenkjennbart dokument for arbeidsliv og arbeidsmarked • Vgo må kvalifisere til jobber som f.eks assistent, hjelpearbeider, spesialarbeider, produksjonsmedarbeider, servicemedarbeider… • En akseptabel og realistisk målsetting for en del unge – og det må vi slå oss til ro med • Trenger ulike veier og målsettinger (forsøk med praksisbrev)

More Related