Kartlegging - hvorfor og hvordan

1. Kartlegging- hvorfor og hvordan? Margareth Sandvik H�gskolen i Oslo

2. Aktuelle sp�rsm�l i dag: Skal vi kartlegge? Skal alle barn kartlegges? Skal bare de barna �som er i faresonen� kartlegges? Sp�rsm�lene hviler p� et underliggende syn p� kartlegging � er de dekkende for alle typer kartlegging?

3. De fleste tester og vurderingsverkt�y avdekker hva barnet ikke kan ser utvikling og ferdigheter opp mot en norm ser p� utvalgte ferdigheter fanger opp hva individet klarer uten hjelp

4. Tenke alternativt n�r vi skal svare p� hvorfor vi skal kartlegge spr�kferdigheter. Vi skal kartlegge spr�kferdigheter fordi �..

5. 1. Pedagogisk dokumentasjon krav til barnehagen om � planlegge, dokumentere og vurdere den pedagogiske virksomheten Barns l�ring og personalets arbeid m� gj�res synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, l�ring og utvikling (RP 2006:27).

6. Pedagogisk dokumentasjon som verkt�y Hvis pedagogen tar i bruk pedagogisk dokumentasjon som verkt�y, blir de �� b�ttre p� att m�ta barnen, b�ttre p� att lyssna p� barnen och b�ttre p� att f�rst� dem (Hillevi Lenz Taguchi 2003:77).

7. Krav til refleksjon Ulike bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter, har ikke status som pedagogisk dokumentasjon f�r den inneholder et element av refleksjon (Lenz Taguchi 2000).

8. Kartlegging og dokumentasjon En teoretisk gjennomtenkt kartleggingsprosedyre kan gi den n�dvendige refleksjonen over barnets spr�klige ferdigheter og trekk ved spr�kmilj�et i barnehagen.

9. �. ved � �. oppfordre pedagogen til refleksjon rundt de omr�dene av barnets spr�kferdigheter som inng�r i begrepet kommunikativ kompetanse, dvs. en helhetlig spr�klig vurdering � for deretter � si noe om hvor barnet st�r spr�klig. Dette gir grunnlag for � reflektere over hva barnehagen kan arbeide videre med. Barnehagen kan ogs� gi en samlet refleksjon etter endt barnehage�r.

10. 2. Synliggj�r barnets l�ring Barnets hverdagslige aktiviteter og faktiske spr�kbruk i en rekke situasjoner dokumenteres og kartlegges for at pedagoger, foreldre og barnet selv skal kunne se framgang og utvikling hos hvert enkelt barn. Slik kan en kartlegging st�tte opp om barnets l�reprosess og skape bevissthet om barnets utvikling og framgang.

11. 3. Refleksjon over spr�kmilj�et Hvis en under kartleggingen ser p� barnets samhandling med barn og voksne i barnehagen, vil en f� et inntrykk av hvordan spr�kmilj�et er. Personalet vil trolig oppleve glede ved � utforske og reflektere over eget arbeidsmilj� selv om det skulle vise seg at endring kan v�re n�dvendig.

12. 4. Pedagogisk virkemiddel Dokumentasjon og kartlegging kan brukes for � bedre spr�kmilj�et i barnehagen og for � legge til rette for barnas spr�kutvikling. Dokumentasjon og kartlegging m� ikke oppleves som en byrde � det er viktig for personalet � forst� at det kan lette den pedagogiske planleggingen og gi struktur til spr�klige aktiviteter.

13. Tester og pr�ver har ikke noen effekt p� barnas spr�kferdigheter. Barna blir ikke bedre i � lese og skrive av � bli testet. Bare hvis pr�veresultatene brukes for � stimulere og forbedre pedagogisk praksis, kan vi si at de kan ha betydning for det enkelte barnet og for spr�kmilj�et.

14. 5. Informasjon og tilbakemelding til personalet Kartleggingen gir tilbakemelding b�de om det enkelte barns spr�kutvikling og om hvordan det samhandler med andre barn og voksne i barnehagen. Viktig at personalet er i stand til � gj�re nytte av den informasjonen kartleggingen gir dem og � bruke den inn i det pedagogiske arbeidet Styrker den enkelte pedagog og profesjonen

15. 6. Utjevner ferdighetskl�ften � skaffe seg oversikt over barnas spr�klige kompetanse kan v�re starten p� et arbeid med � utjevne de store spr�klige forskjellene blant barnehagebarn. Noen barn kommer til barnehagen med spr�klige erfaringer som gir dem fordeler i mange sammenhenger i barnehagen og s�rlig n�r de begynner p� skolen, men dette gjelder ikke alle barn.

16. 7. Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Dokumentasjon av barnets spr�k og barnehagens pedagogiske arbeid er et verkt�y som gj�r foreldre og foresatte delaktige i barnets hverdag i barnehagen. Kilde til samtale og refleksjon med barnet om hendelser i barnehagen Relevant stoff for utviklingssamtaler og foreldrem�ter

17. 8. Informasjon til skolen Verdifull informasjon som kan f�lge barnet inn i skolen Den mottagende l�rer vil raskt kunne skaffe seg oversikt over barnets spr�kferdigheter og kulturelle referanserammer p� norsk og p� morsm�l. Kan lette arbeidet for l�rerne som kanskje mottar mange flerspr�klige barn de skal bli kjent med p� kort tid

18. 9. Forebygger lese- og skrivevansker � kartlegge et bredt spekter av barnets spr�kferdigheter inklusive hvor langt barnet er kommet i utforskingen av skriftspr�ket, kan virke forebyggende overfor senere lese- og skrivevansker. Tidlig lese- og skrivekyndighet begynner for de fleste barn i f�rskolealder. Hjemmet og barnehagen spiller en stor rolle for utviklingen p� dette omr�det.

19. Hvordan kartlegge spr�kferdigheter? Et gjennomtenkt teoretisk grunnlag: Legger vekt p� den sosiale og kollektive siden ved l�ring og utviking Barn l�rer i samspill og aktiviteter med andre � de l�rer ved � gj�re (Dewey og McLellan 1989).

20. Et sosiokulturelt l�ringssyn �Det er gjennom deltakelse i spr�klig formidlet samhandling med andre at vi h�ster erfaringer og tilegner oss kunnskaper� (�sterud 2004:135).

21. Barnets kognitive kapasitet kan defineres som hva barnet kan oppn� i en oppgave uten hjelp og st�tte fra andre.

22. De fleste tester og vurderingsverkt�y fanger opp hva individet klarer uten hjelp. Men det er individuelle forskjeller ogs� i hva barn klarer med hjelp.

23. N�rmeste utviklingssone Det som det er mulig for barnet � oppn� n�r de f�r en bestemt mengde st�tte og veiledning, ligger innenfor barnets n�rmeste utviklingssone. Dette er oppn�elser som er mulige for barnet uten hjelp en gang i den n�re framtid.

24. Utviklingssonen Barnets n�rmeste utviklingssone kan ikke ses uavhengig av den felles aktiviteten partene inng�r i. Den voksne b�r hele tiden v�re seg bevisst hvor mye hjelp hun gir, n�r hun trapper ned p� denne hjelpen og hvordan. Dette m� inn i kartleggingsverkt�yene.

25. St�ttende aktiviteter og oppgaver � f� barnet interessert i oppgaven forenkle vanskegraden p� en samtale eller en oppgave gi barn forst�elsen av n�r en del av en oppgave er l�st motivere og styre barnet i retning av m�let for den aktiviteten en jobber med merke seg eventuelle avvik mellom barnets utf�relse og den ideelle utf�relsen hjelpe barnet med � takle frustrasjon � demonstrere hvordan oppgaven kan l�ses

26. Fra tilskuer til deltaker Dessuten og ikke minst kan den voksne forenkle spr�ket og handlingene som rettes mot barnet, strategier som g�r under betegnelsen stillas eller st�ttende strukturer (Bruner 1981a, b). Bruners motto: "Where before there was a spectator, let there now be a participant" (Bruner, 1983:60).

27. Eks: Samtaleferdigheter Det er viktig at den voksne er seg bevisst i hvilken grad og p� hvilken m�te hun gir samtalest�tte � hvor mye st�tte gir jeg n�, er det slik i alle situasjoner og n�r kan jeg trappe ned p� st�tten? Dette punktet b�r v�re sentralt i kartlegginger av samtaleferdigheter.

28. Barnehagen som l�ringsfellesskap Barnet l�rer av de mer erfarne og sentrale medlemmene. Viktig perspektiv for l�ring av spr�k (b�de S1 og S2) Personalet b�r tenke n�ye gjennom hvordan de kan skape sosiale situasjoner der spr�ket brukes p� en variert m�te � b�de for l�ring og for kartlegging.

29. Spr�ket b�r kartlegges i sosiale og kjente situasjoner i barnehagen av personale som kjenner barnet i meningsfulle og naturlige aktiviteter som i barnehagen kan v�re lesestunder, garderobesituasjoner, m�ltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek Det viktigste er at det ikke blir tatt i bruk et dekontekstualisert og standardisert materiale.

30. Bruke dokumentasjonen for � legge planer for hvordan en kan arbeide videre med barnets spr�k og spr�kmilj� Slik blir kartleggingen ikke bare et snevert kartleggingsverkt�y, men ogs� et verkt�y for utvikling og l�ring.

31. Hvordan kartlegge i praksis Dvs: Hvordan skaffe seg kunnskap om barnets spr�k? Framgangsm�ter: notater eller logg, lyd- og videopptak, samtaler og observasjoner � gjerne i kombinasjon med hverandre

32. Krav til kunnskap og refleksjon i en god kartlegging: Vite hva spr�kbeherskelse er og hva andrespr�ksutvikling inneb�rer Vite hvorfor det er viktig med spr�kobservasjoner allerede i barnehagen Vite om ulike m�ter � observere barns spr�k Vite n�r og hvordan observasjonene kan gj�res Vite hva man kan iaktta i barns samtaler, fortellinger og skriftlige tekster Vite hva man skal bruke dem til

33. Mappevurdering Portfolio �r en form av pedagogisk dokumentation som �r l�rarledd och elevaktiv, positiv och meningsfull. Den syftar till att beskriva, tydligg�ra och ge ett utvecklingsperspektiv p� vad och hur eleven l�r sig, hur m�len uppn�s, vilket st�d som beh�vs samt hur eleven t�nker kring sitt eget l�rande och sin utveckling (Ellmin 1999).

34. Viktige stikkord Dokumentasjon av spr�kl�ring og spr�kutvikling over tid Ledet av pedagogen i samhandling med barnet. Pedagogen observerer og dokumenterer ogs� barnets spr�klige samhandling(er) med andre barn og voksne. Dokumentasjonen gir b�de et bilde av hva barnehagen arbeider med, hvordan den arbeider med dette, og hva den vil oppn� med det. Barnet b�r selv uttale seg om egne erfaringer og videre �nsker (barns medbestemmelse).

35. Fordelene med mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon. Barnets spr�klige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen f� ferdigheter som lar seg m�le, men ut fra et bredt utvalg spr�klige ferdigheter � og dermed blir barnet vurdert p� et mer faglig og mer ansvarlig grunnlag.

36. Utfordringer ved � lage kartleggingsverkt�y Hva vil det si � kunne et spr�k. Hva gj�r vi n�r vi bruker spr�ket? Hvilke ferdigheter er involvert i spr�kbruk? Svaret vi gir, bestemmer hva kartleggingen skal inneholde. M�ten vi svarer, mao. hvilke ferdigheter vi innlemmer, danner grunnlag for pr�ven eller kartleggingen. Ut fra disse ferdighetene m� vi konstruere en pr�ve, en test, en kartlegging eller en vurdering.

37. Pr�ven/testen Fanger bare opp noen f� sider ved det � kunne et spr�k, og veldig ofte er det ordforr�det, grammatikken og kanskje ogs� evnen til � produsere en tekst som vurderes. Vil vi ha et bilde av barnets helhetlige spr�klige kompetanse, m� vi i tillegg se p� hva barnet bruker spr�ket til i virkelige situasjoner og la disse danne grunnlag for dokumentasjonen.

38. Mappevurdering best egnet til � dokumentere spr�kbruk Pedagogen og barnet kan i fellesskap velge ut barnets spr�klige uttrykk i vid forstand: Hvordan barnet deltar i en samtale, hvordan hun forteller eller forst�r historier, vitser, rim og regler, hvordan hun argumenterer og deltar i lek og andre aktiviteter, hvordan hun utforsker og utvikler skriftspr�ket og hvordan hun selv synes det g�r med spr�kutviklingen p� norsk og p� morsm�l.

39. Tidsaspektet God og grundig dokumentasjon er tidkrevende. Dreier seg om � bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om � synliggj�re l�reprosesser.

40. Irrelevant eller relevant? N�r det gjelder kartlegging av spr�kferdigheter, er det viktig � unng� � kartlegge det som er lett, men irrelevant og heller kartlegge det som er relevant, men vanskelig (Tingbj�rn 1995).