indikatorprosjektet 2006 2008 benchmarking og benchlearning i attf ringssektoren n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Indikatorprosjektet 2006-2008 Benchmarking og benchlearning i attføringssektoren PowerPoint Presentation
Download Presentation
Indikatorprosjektet 2006-2008 Benchmarking og benchlearning i attføringssektoren

play fullscreen
1 / 45
Download Presentation

Indikatorprosjektet 2006-2008 Benchmarking og benchlearning i attføringssektoren - PowerPoint PPT Presentation

strom
85 Views
Download Presentation

Indikatorprosjektet 2006-2008 Benchmarking og benchlearning i attføringssektoren

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Indikatorprosjektet 2006-2008Benchmarking og benchlearning i attføringssektoren

  2. Prosjektet har som målsetting å finne indikatorer for attføringsbedrifter som er: målbare sammenliknbare dekkende for hele virksomheten Prosjektet skal videre utvikle verktøy for målstyring og forbedringsverktøy knyttet til indikatorene (benchmarking og benchlearning) Indikatorprosjektet 2006-2008

  3. Indikatorprosjektet ble startet opp i regi av Attføringsbedriftene Sør og var i 2006 drevet av 4 bedrifter: Teli, Eikli, Lillesand Produkter og Durapart. Prosjektet har som målsetting å finne indikatorer for attføringsbedrifter som er: målbare sammenliknbare dekkende for hele virksomheten Indikatorprosjektet

  4. Medlemmer 2007 Marinor

  5. Indikator: Målbar størrelse som indikerer et nivå. Indikatorer gir ikke hele sannheten og bør settes i en sammenheng for å gi mening. Benchmark: standard for måling av ytelse, dvs en indikator som vi har felles Benchmarking: Sammenlikningsanalyse på bakrunn av felles indikatorer Benchlearning: Læring ved hjelp av måling (bruke sammenlikningsanalysen til forbedring) Definisjoner

  6. ”For å vite hvor du skal, må du vite hvor du er” Gylden regel ved bruk av kart og kompass Ved å ha gode indikatorer vil man kunne si noe om: hvor er vi i forhold til ønsket resultat (status) hvor ønsker vi å være (forbedring) hvilken effekt har endringer hatt (evaluering) Hvorfor måle?

  7. Det ble gjennomført 2 idè dugnader: Hva er en god attføringsbedrift Hva er mulige indikatorer for å definere en god attføringsbedrift Øvelsen ble basert på prinsippene for ”Balansert Målstyring” Hvordan indikatorene ble til

  8. Hva er en god attføringsbedrift? Økonomi: Sunn økonomi Investeringsvilje Tilstrekkelige bemanningsressurser Konkurranseinstinkt Gode fasiliteter/utstyr Kundetilfredshet: Formidling – oppnå resultater Foretrukket leverandør i markedet Svare på kundens bestilling Innovasjon – foregangsbedrift Bevissthet rundt bedriftens profil Tilgjengelig for alle Godt image Godt samarbeid med kunde

  9. Hva er en god attføringsbedrift? Ansatte - HMS: God atmosfære Godt arbeidsmiljø Konkurransedyktig miljø Gode HMS-rutiner Gode realistiske målsettinger Etisk verdigrunnlag Forbedringsevne Endringskompetanse Gode selgere Riktig kompetanse Prosess: ”Et skritt videre” Hensiktsmessige verktøy Opplevd bistand Kvalifiseringsmuligheter Gode kommunikatorer Gir et godt førsteintrykk God mestringsarena Kunnskap om arbeidsmarked/system Tilrettelegging–ergonomi-skreddersøm Mange tiltak Nettverk – partnerskap Gjenspeile samfunnet Gode interne samarbeidsrutiner Helhetlig attføringsløp – kjeding Hjelpe den enkelte til selvinnsikt Ta den enkelte på alvor ”Forstyrrende” på deltaker

  10. Hva er mulige indikatorer? Økonomi: Investering utstyr, % av omsetning Lageromsetning Likviditetsgrad Egenkapitalprosent Resultatgrad Ordrereserve Kundetilfredshet: Antall kundeklager Antall søkere til utlyste stillinger Antall medieoppslag Kundetilfredshetsmåling Gjenkjøp AMO/Andre kunder Formidling til aktive tiltak Formidling Ventelister Mersalg – formidlet synergieffekt

  11. Hva er mulige indikatorer? Ansatte - HMS: Omsetning av ansatte HMS-avvik Forbedringsforslag Investering – kompetanseheving Fravær Deltakelse Arbeidsmiljøundersøkelse Prosess: Antall avvik Endringer i handlingsplan Medisinsk vurdering Hospiteringsplasser % Etterundersøkelse Treffprosent henvendelser Kommunikasjon Antall forbedringstiltak Frafallsprosent (drop out) ”Returer” Antall formelle partnerskap Deltakertilfredshet – før/etter Kommentarer på sluttrapport

  12. De gitte indikatorene ble så analysert i forhold til i hvilken grad de er tilgjengelige: Lett tilgjengelig data – måles ”av alle” Vanskeligere tilgjengelig data – vil kreve noe av bedriftene å finne frem Finnes ikke data – målinger/indikatorer finnes ikke per i dag Analysen ble gjort i de 4 prosjektbedriftene Analyse

  13. Det ble så utviklet en bedriftsmodell med utgangspunkt i Attføringsbedriftenes struktur og generelle prinsipper for kvalitetssystemer. Bedriftsmodellen ble benyttet for å sikre at indikatorene som skulle benyttes var dekkende for hele virksomheten. Bedriftsmodell

  14. Eiere/samfunn Deltaker Kunde Ansatte Partnere/leverandører Ledelse Attføringsprosess Ressurser Forbedring Bedriftsmodellen

  15. Med bakgrunn i tilgjengelighet og bedriftsmodellen ble det så utviklet klare og konkrete spesifikasjoner for hver indikator. Dette ble gjort for at indikatorene skal bli målt likt i alle bedrifter og på den måten være mulig å sammenlikne. Spesifikasjoner

  16. Indikatorene som etter hvert ble definert ble vurdert opp mot allerede eksisterende indikatorer i bransjen: Attføringsbedriftenes statistikk Borea (Nederlandsk kvalitetssystem) Equass (Europeisk kvalitetsstandard) Referanser

  17. Egenkapitalprosent Investeringsgrad Likviditetsgrad II Resultatgrad Videre til annet Videre til jobb Videre til aktive løsninger Ventetid Gjennomsnittlig oppholdstid Ekstern arbeidspraksis Avbruddsprosent HMS-avvik Sykefravær Indikatorene • Kompetanseutvikling • Medieoppslag • Forbedring • Hospiteringspartnere • Samarbeidspartnere • Kundetilfredshet • Ansattes tilfredshet • Deltakertilfredshet • Avviksnivå • Deltakelse • Repitisjonsprosent • Samfunnsbidrag

  18. Egenkapitalprosent Investeringsgrad Likviditetsgrad II Resultatgrad Videre til annet Videre til jobb Videre til aktive løsninger Ventetid Gjennomsnittlig oppholdstid Ekstern arbeidspraksis Avbruddsprosent HMS-avvik Sykefravær Indikatorene vs Aksjeloven • Kompetanseutvikling • Medieoppslag • Forbedring • Hospiteringspartnere • Samarbeidspartnere • Kundetilfredshet • Ansattes tilfredshet • Deltakertilfredshet • Avviksnivå • Deltakelse • Repitisjonsprosent • Samfunnsbidrag

  19. Egenkapitalprosent Investeringsgrad Likviditetsgrad II Resultatgrad Videre til annet Videre til jobb Videre til aktive løsninger Ventetid Gjennomsnittlig oppholdstid Ekstern arbeidspraksis Avbruddsprosent HMS-avvik Sykefravær Indikatorene vs NAV • Kompetanseutvikling • Medieoppslag • Forbedring • Hospiteringspartnere • Samarbeidspartnere • Kundetilfredshet • Ansattes tilfredshet • Deltakertilfredshet • Avviksnivå • Deltakelse • Repitisjonsprosent • Samfunnsbidrag

  20. EQUASS er et kvalitetssystem og minimumskrav til god attføring i Europa. Indikatorprosjektet finner indikatorer som også er gyldige i EQUASS Se også rapport: kvalitetssikring i AMB tiltaket Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Aetat, Arbeidsdirektoratet og bransjeforeningen Attføringsbedriftene EQUASS og Indikatorprosjektet

  21. Egenkapitalprosent Investeringsgrad Likviditetsgrad II Resultatgrad Videre til annet Videre til jobb Videre til aktive løsninger Ventetid Gjennomsnittlig oppholdstid Ekstern arbeidspraksis Avbruddsprosent HMS-avvik Sykefravær Indikatorene vs eQuass • Kompetanseutvikling • Medieoppslag • Forbedring • Hospiteringspartnere • Samarbeidspartnere • Kundetilfredshet • Ansattes tilfredshet • Deltakertilfredshet • Avviksnivå • Deltakelse • Repitisjonsprosent • Samfunnsbidrag

  22. Eiere/samfunn Deltaker Kunde Ansatte Partnere/leverandører Ledelse Attføringsprosess Ressurser Forbedring Indikator i modell Deltakertilfredshet Deltakelse Kundetilfredshet Videre til jobb Videre til annet Samfunnsbidrag Egenkapitalprosent Likviditetsgrad Ventetid Aktive løsninger Gjennomsnittlig oppholdstid Avbruddsprosent Repetisjonsprosent Resultatgrad HMS-avvik Medieoppslag Investeringsgrad Hospiterings- partnere Samarbeids- partnere Ekstern arbeidspraksis Avviksnivå Forbedringstiltak Ansattes tilfredshet Kompetanseutvikling Sykefravær

  23. Indikatorer i prosess Støtteprosesser 1 4 15 17 18 2 3 19 20 25 Attføringsprosessen 10 11 12 13 5 8 6 24 7 14 16 21 22 23 9 • 1. Egenkapitalprosent 2. Investeringsgrad 3. Likviditetsgrad II 4. Resultatgrad • 5. Videre til annet 6. Videre til jobb 7. Videre til aktive løsninger • 8. Ventetid 9. Gjennomsnittlig oppholdstid 10. Ekstern arbeidspraksis • 11. Avbruddsprosent 12. HMS-avvik 13. Sykefravær 14. Kompetanseutvikling • 15. Medieoppslag 16. Forbedring 17. Hospiteringspartnere 18. Samarbeidspartnere • 19. Kundetilfredshet 20. Ansattes tilfredshet 21. Deltakertilfredshet 22. Avviksnivå • 23. Deltakelse 24. Repitisjonsprosent 25. Samfunnsbidrag

  24. NAV Attførings- bedriftene Medlemsbedrifter Indikatorer vs interesse Indikatorer som NAV har interesse av å følge opp Indikatorer som Attføringsbedriftene har interesse av å følge opp Indikatorer som bedriftene Bruker internt og til benchmarking og benchlearning • 1. Egenkapitalprosent 2. Investeringsgrad 3. Likviditetsgrad II 4. Resultatgrad • 5. Videre til annet 6. Videre til jobb 7. Videre til aktive løsninger • 8. Ventetid 9. Gjennomsnittlig oppholdstid 10. Ekstern arbeidspraksis • 11. Avbruddsprosent 12. HMS-avvik 13. Sykefravær 14. Kompetanseutvikling • 15. Medieoppslag 16. Forbedring 17. Hospiteringspartnere 18. Samarbeidspartnere • 19. Kundetilfredshet 20. Ansattes tilfredshet 21. Deltakertilfredshet 22. Avviksnivå • 23. Deltakelse 24. Repitisjonsprosent 25. Samfunnsbidrag

  25. Formidling – Ekstern hospitering Er ekstern hospitering formidlingsfremmende? Kvalitetssystem – Kundetilfredshet Er et kvalitetssystem en garanti for fornøyde kunder? Kompetanseutvikling – Ansattes tilfredshet Er mer kompetente medarbeidere mer tilfreds? Kundetilfredshet – Deltakertilfredshet Gir fornøyde deltakere fornøyde kunder? Gjennomstrømming - formidling Er kortere løp formidlingsfremmende? Ved å se på trender vil vi bedre få frem utviklingstrekk i leveransen av tjenester i bransjen Noen sammenstillinger

  26. For å få en best mulig sammenlikning av virksomhetene blir det etterspurt noen generelle indikatorer: Omsetning totalt Omsetning NAV Antall ansatte totalt Antall ansatte som arbeider med attføring Type attføringstiltak Om virksomheten har et sertifisert kvalitetssystem Grunnlagsinformasjon

  27. Det utvikles en database på internett for rapportering og sammenlikning (benchmarking). Man vil kun få ut sine egne resultater som sammenliknes med et landsgjennomsnitt og de 3 beste bedrifter innen hver indikator. Det utvikles også en idebank hvor gode fremgangsmåter kan publiseres (benchlearning) Bruk av data

  28. Organisering 2007 Attføringsbedriftene Sør Prosjektgruppe m/prosjektleder Attføringsbedriftene NAV/Direktorat Nettverksgrupper Medlemsbedrifter

  29. Fremdriften for prosjektet i 2007 er forsøkt visualisert nedenfor. 4 nettverk ble etablert og arbeidet med indikatorene. Fremdrift 2007 Indikatorene er definert og sendes ut Indigo 1 Indikatorene justeres endelig Bedriftene tester og gir tilbakemelding Indikatorene justeres Indigo 2 Nettverkene diskuterer og gir tilbakemelding Nettverkene diskuterer og gir tilbakemelding Testes ut i bedriftene

  30. Vi kan sammenfatte tilbakemeldingene fra nettverkene i 2007 med følgende punkter: Spesifikasjonene kan bli mye tydeligere Vi må arbeide mer med å få laget klare og tydelige spesifikasjoner for indikatorene slik at det ikke er tvil om hva som skal måles Noen indikatorer favner om for mye/for lite Noen indikatorer kan virke som bør begrenses noe i forhold til hva de skal dekke eller måles på tiltaksnivå Noen indikatorer er ikke lett tilgjengelige Det kan virke som at det er noen indikatorer som er vanskelig å få ut av systemer eller som man ikke helt ser nytten av. Kan noe gjøres med dette? Tilbakemelding

  31. Organisering 2008 Medlemsbedrifter Prosjektgruppe m/prosjektleder Attføringsbedriftene NAV/Direktorat Attføringsbedriftene Sør

  32. Fremdrift 2008 Januar Mars Mai Juli September November Ny invitasjon til alle bedrifter, presentasjon på Attføringsmessa Endelig definisjon av alle indikatorer Test av HRA modul for internett rapportering, 2006 tall Tilbakemelding fra deltakende bedrifter Gjennomføring av måling i HRA, 2007 tall Indigo 3 Videreutvikle verktøy for benchlearning, benchmarking og målstyring Utarbeide en modell for driftsorganisasjon

  33. Vi kan sammenfatte prosjektets videre utfordringer med følgende punkter: Klare og tydelige spesifikasjoner Indikatorspesifikasjonene må være så klare og ensrettet slik at det ikke er tvil om hva som skal måles Indikatorenes omfang Hvordan indikatorene skal måles: gjennomsnitt eller tiltaksnivå og om dette er ”varige” målepunkter Praktisk måling I hvilken grad skal man definere hvordan det skal måles, eventuelt ned på systemnivå (personalsystemer etc.) Fremtidig organisering Hvordan skal arbeidet som er gjennomført videreføres. Utfordringer

  34. Ansatte vs. deltakere Personer i bedrift Øvrige ansatte Ansatte i Attførings- prosesser Deltakere i lange løp med lønn fra bedrift Deltakere i korte løp uten lønn fra bedrift Deltakere Ansatte utenom tiltak Ansatte

  35. Benchmarking og benchlearning- systematisk læring

  36. Ordet benchmark betyr nivå. Først brukt om merker som sa noe om vannstand Man har to typer: Interne benchmark Sammenlikning av egne resultater mot tidligere år eller mellom avdelinger Eksterne benchmark Sammenlikning av resultater mot andre organisasjoner det viser seg å være mulig å sammenlikne seg med Benchmark

  37. Benchmarking er en prosess for å benytte sammenlikning som forbedringsverktøy. Det er 3 typer ekstern benchmarking: Strategisk benchmark Sammenlikning av strategiske valg Operasjonell benchmark Sammenlikning av fremgangsmåter og prosesser Ytelsesbenchmark Sammenlikning av indikatorer Benchmarking

  38. Forbedring PDCA sirkelen Planlegge Korrigere Kontinuerlig forbedring er noe vi gjør hele tiden Men er vi i stand til å gjøre de riktige endringene og gjennomføre de helt ut? Kontrollere Utføre

  39. Benchmarking 1. Identifiser prosjekt 2. Forstå egen prosess 3. Velg nøkkelmålinger 4. Mål dagens ytelse 10. Evaluere Spin me! 8. Planlegg og kommuniser 9. Implementere 5. Velg partner 6. Besøk og samle data 7. Analyser resultat og identifiser nødvendige endringer

  40. Benchlearning er egentlig to prosesser: Læring: Hva ønsker vi å lære? Hvem kan vi lære av? Hvordan skal vi lære? Forbedring: Hva skal vi forbedre? Hva skal vi prioritere? Dette krever: Endringsvilje Vil vi virkelig endre oss? Eller er vi egentlig fornøyde med det vi har? Det er vesentlig at ”alle” er enige om at endring er nødvendig. Endringsevne Er vi i stand til å benytte det vi har lært? Kan vi få det til? Er det forankret i bedriften og ledelsen? Har vi de nødvendige verktøy og ressurser? Benchlearning

  41. Indikatorene kan brukes til: Læring Indikatorene kan gi en pekepinn på hvor vi er som organisasjon, og kanskje gi oss noen innspill på hvor vi må prioritere. Indikatorene kan også hjelpe oss til å finne hvor vi skal lete for å finne læringsarena. Forbedring Indikatorene kan hjelpe oss til å finne ut om vi faktisk har fått til en forbedring (trender) Men: Indikatorene kan ikke si alt! For mange indikatorer vil forvirre mer enn de vil forklare. Indikatorene

  42. Indikatorene kan ikke tolkes enkeltvis. Noen eksempler: Resultatgrad må sees i sammenheng medinvesteringsgrad og kompetanseheving Det er ikke noe mål i seg selv å tjene penger, men å ha nok økonomisk kraft til å kunne utvikle bedriften og sine ansatte Forbedringstiltak må sees i sammenheng med avvikstrend Dersom man har stort fokus på forbedring bør avvikstrenden være negativ, men i en overgangsperiode vil kanskje begge ha høye verdier Antall hospiteringspartnere må sees i sammenheng med ekstern hospitering Antall hospiteringspartnere er en måling på det nettverk man har for gjennomføring av ekstern hospitering, men det er den faktiske hospitering som kanskje er målet Indikatorene

  43. Indikatorene kan brukes til å kontrollere resultatene: Kompetanseheving: er ansatte, kunder og deltakere fornøyd? Investerer vi i riktig kompetanse? Sykefravær: Skyldes dette et sikkert og godt arbeidsmiljø? Er våre ansatte fornøyde og har vi få arbeidsmiljøproblemer? Medieoppslag: Oppfatter våre ansatte oss som attraktive? Spørsmål nr. 1: Opplever du at bedriften har et godt omdømme og er en attraktiv arbeidsplass? Indikatorene

  44. Balansert målstyring er en måte å benytte noen av indikatorene i den daglige driften og gjennom dette forutse fremtidige utfordringer. Indikatorene velges slik at man dekker områdene: Økonomi Kundetilfredshet Arbeidsmiljø (HMS) Prosesser Det bør velges indikatorer som minimum kan måles kvartalsmessig og helst månedlig. Balansert målstyring

  45. En mulig benchlearningprosess kan se slik ut: Benchlearning Bedrift fyller inn sine indikatorer 1 2 Bedrift leser indikatorer og benchmark Finner ønskede forbedrings- områder Finner mulig samarbeids- bedrift 3 Gjennomfører bedriftsbesøk Gjennomfører endringer Hva ønsker vi og våre samarbeidspartnere skal forbedres? 1 Hvem vil det være naturlig å sammenlikne seg med? 2 Hva ønsker vi å lære? Bør vi sammenlikne mer før vi investerer i et bedriftsbesøk? 3