Kontaktmøte om medisinsk og helsefaglig forskning mellom universitets- og høgskolesektoren og helsesektoren

1. Kontaktmøte om medisinsk og helsefaglig forskning mellom universitets- og høgskolesektoren og helsesektoren Samarbeidet om helse- og omsorgsforskning Styrking av medisinsk forskning gjennom samarbeid med helsefaglig forskning Kathrine Cappelen HiT 2008

2. Høgskolen i Telemark • Fjerde største statlige høgskole med over 5000 studenter og 500 ansatte • Avdeling for helse- og sosialfag har over 950 studenter (bachelor, videre-og etterutdanning og master) • Krav til forskningsbasert undervisning – kunnskapsbasert praksis Kathrine Cappelen HiT 2008

3. Satsningsområder innen FoU ved Avdeling for helse- og sosialfag Omsorg 2015 Senter for omsorgsforskning i Sør - et samarbeid med Universitet i Agder - psykisk helse - eldre- og funksjonshemmede - aktiv omsorg (helse og kultur) - helsetjenesteforskning – styring - planlegging - rekruttering - helseinformatikk Barn og unge – - Forebyggende arbeid rettet mot utsatte barn og unge –fokus på det flerkulturelle samfunnet Kathrine Cappelen HiT 2008

4. Innleggets oppbygning • Litt om medisinsk og helsefaglig forskning • Grenseoppgangen mot omsorgsforskning • Felles fagområder – ulik tematikk og ulike spørsmål? • Helsetjenestens utfordringer og behovet for å utvikle ny kunnskap • Hvordan nærmer vi oss disse utfordringene ? • Styrking av medisinsk forskning gjennom samarbeid med helsefaglig forskning – eller hvordan styrker vi hverandre fremover? Kathrine Cappelen HiT 2008

5. Om medisinsk og helsefaglig forskning Fra forskningsstrategi Helse Sør-Øst • Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten. • Forskning kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner. • Forskningen innen Helse SØ tilstreber et høyt internasjonalt kvalitetsnivå og fungerer som et lokomotivfor medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Kathrine Cappelen HiT 2008

6. Krav til forskningens relevans Fra forskningsstrategi Helse Sør-Øst • Forskning i helseregionen skal ha relevans for innhold og organisering av helsetjenesten og bidra til et bedre helsetjenestetilbud til befolkningen – helsepolitiske målsettinger • Forskningsprosjektene skal samlet bidra til å oppfylle målsettingen om at hele spennet fra utprøvende klinisk forskning til biomedisinsk grunnforskning, samt epidemiologisk, helsefaglig og helsetjenesteforskning er omfattet – organisering av forskning Kathrine Cappelen HiT 2008

7. Om medisinsk forskning • Hovedformålet med all medisinsk forskning er å gi økt kunnskap om mennesket og de sykdommer som rammer det, hvordan dette kan undersøkes og hvilken behandling som er den beste (iflg. RH-nettsider) • Lange forskningstradisjoner • Omfatter blant annet - klinisk forskning - basalforskning - epidemiologi - samfunnsmedisin (helsetjenesteforskning?) • Mange med dr.grad /forskningskompetanse som har forankring i klinikken/kliniske hverdagen Kathrine Cappelen HiT 2008

8. Om helsefaglig forskning • Tar ofte utgangspunkt i konsekvenser/følger av sykdom og medisinsk behandling knyttet til manglende egenomsorgsevne/funksjonssvikt – alternativ forbygge helse/omsorgssvikt • Relativt unge forskningsdisipliner, men med økende interesse og etterspørsel • De fleste innen helsefaglig forskning med dr.grad/ forskningskompetanse er fortsatt ansatt ved universitet og høgskoler Kathrine Cappelen HiT 2008

9. Hva forstår vi med helsefaglig forskning?(Risberg, Vøllestad, Rustøen) • Helsefaglig forskning kan knyttes til kunnskapsområder som er relevante for de 3-årige helseprofesjonenes yrkesutøvelse • Inngår i alle fagområdene som er relevante for den ”tradisjonelle” medisinske forskningen, men temaene og spørsmålene vil variere • Kan omfatte forskning relatert til pasienterfaringer (for eksempel symptomer), kroppslige funksjoner, aktivitetsbegrensninger, rehabiliering, habilitering og deltakelse i sosialt liv • Bidrar til kunnskapsutvikling innen områder som psykisk helse, rehabilitering, eldre, kvinnehelse, smertebehandling, diabetes og KOLS (jmf.HODs Bestillerdokument til Sør-Øst 2008)

10. Omsorgsforskning – hvor går grenseoppgangen ?Forskningsrådets policy for 2007-2012- ny policy for medisinsk og helsefaglig forskning Omtaler : • molekylærbiologi med stamcelleforskning • nevrovitenskapelig forskning  • forskning som utnytter våre helseregistre og biobanker • bildedannende teknologier ("imaging") • store nasjonale kliniske studier og klinisk/basal translasjonsforskning  • helse- og omsorgstjenesteforskning • psykisk helse, særlig for barn og unge • folkehelseforskning Kathrine Cappelen HiT 2008

11. Norges forskningsråd har et eget forskningsprogram for helse- og omsorgstjenester Noen fakta: • Omsorgstjenesten utførte i 2005 nærmere 110 000 årsverk for mer enn 200 000 tjenestemottakere. • Av disse bodde vel 40 000 i institusjon. • Økonomisk utgjør pleie- og omsorgstjenestene nesten 4/5 av kommunens samlede utgifter til helse- og sosialtjenester • Grenser også opp mot samfunnsmedisinsk forskning Kathrine Cappelen HiT 2008

12. Felles fagområder – ulik tematikk og ulike spørsmål? Fra Tidskrift for Den norske legeforening 9.okt. 2008 (Forskning/medisin og vitenskap) • Tilby mat rett etter bukkirurgi • Forekomsten av arytmi ved behandling av hjerteinfarkt • Motivasjon og mestringsfølelse hos brukere av defibrillatorer • Etiske valg ved medisinsk nytteløs behandling Fra Sykepleien – Forskning 03/08 • Å treffe andre som virkelig forstår – Om barn og unge med kreftsyke foreldre • Hvorfor velger pasienten legevakten fremfor fastlegen? • Om krisehåndtering og hjemmebehandling i psykisk helsevern – Akkurat som høy feber • Venepunksjon mindre smertefult enn hælprikking for blodprøver av nyfødte (evidencebased nursing) • Bruk av pedometer øker fysisk aktivitet blant voksne (evidencebased nursing)

13. Noen eksempler på prosjekter innen helsefaglig forskning • Pasienter som gjennomgår levertransplantasjon: ventefase, intensivopphold og rehabiliteringsfaseProsjektledere: Forsker Ida Torunn Bjørk og Førsteamanuensis Dagfinn Nåden (Høgskolen i Oslo) Kvalitative forskningsintervjuer og benyttet en hermeneutisk tilnærming i analysen • CHOICE: støtte til individualisert sykepleie og behandling av kreftpasienterProsjektleder forskningssjef Cornelia Ruland Randomisert klinisk studie knyttet til IT baserte støttesystem for pasientmedvirkning. Web-Choice; internettjeneste for kreftpasienter • Deltakelse i Folkehelseprogrammet – partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner (samarbeid mellom STHF, Folkehelseprogrammet i Telemark og Høgskolen i Telemark) Prosjekt knyttet til kosthold, vekt, fysisk aktivitet hos barn i skolealder Kathrine Cappelen HiT 2008

14. Helsetjenestens utfordringer og behovet for å utvikle ny kunnskap • Stadig økende tilgang på avansert og kostbar behandling • Et økende antall livsløpspasienter og pasienter med kroniske og sammensatte lidelser – blir med andre ord ikke friske i betydningen ”fravær av sykdom” • Økende fokus på helsefremmende tiltak – folkehelse med en bredere tilnærming (aktivitet, kultur) • Stadig flere behandles poliklinisk og ” i eget hjem”, det vil si utenfor en såkalt ”klinisk setting” • Å utvikle ny kunnskap der ”brukerne og behovene er” • Å kombinere forskningsbasert kunnskap med pasienterfaringer • Økende behov for samhandlingstiltak og på tvers av behandlingsnivåer, jmf. ”ny reform” Kathrine Cappelen HiT 2008

15. Hvordan nærmer vi oss disse utfordringene? • Sammensatte problemstilinger krever bredde i tilnærming og valg av metoder • Utvikling av ny kunnskap innen et fagfelt, for eksempel det helsefaglige kan danne grunnlag for nye spørsmål innen et annet fagfelt for eksempel det medisinske • Medisinsk forskning, helsefaglig forskning eller omsorgsforskning er ikke klart avgrensede og veldefinerte felt • Medisinsk forskning alene vil neppe kunne dekke opp for den forskning som er nødvendig for å utvikle ny kunnskap innen helsetjenesten Kathrine Cappelen HiT 2008

16. Styrking av medisinsk forskning gjennom samarbeid med helsefaglig forskning – eller hvordan styrker vi hverandre ? • Ikke konkurrere, men samarbeide om å utvikle ny kunnskap • Utgangspunktet er ofte ”diffuse lidelser” med ukjent årsak – ensidig forskning basert på ”effekt tilnærmingen” kan derfor være uegnet • Helsefaglig forskning har ofte en annen tilnærming • Sammen har vi bedre mulighet for å generere ”nye hypoteser”, ikke mer av det samme ? – og hver for oss ? • Dagens utfordringer krever bredde i tilnærmingen for å kunne favne nødvendig forskning forå utvikle ny kunnskap innen helsetjenesten • Behov for mer tverrfaglig – flerfaglig forskning må også ha konsekvenser for hvordan vi organiserer forskningsaktiviteten og bygger nettverk Kathrine Cappelen HiT 2008