slik kan det gj res noen eksempler p praksisrettet fou arbeid l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
”Slik kan det gjøres! Noen eksempler på praksisrettet FoU-arbeid.” PowerPoint Presentation
Download Presentation
”Slik kan det gjøres! Noen eksempler på praksisrettet FoU-arbeid.”

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 23

”Slik kan det gjøres! Noen eksempler på praksisrettet FoU-arbeid.” - PowerPoint PPT Presentation


  • 138 Views
  • Uploaded on

”Slik kan det gjøres! Noen eksempler på praksisrettet FoU-arbeid.”. Matematikk-didaktikk. Janne Fauskanger og Thina Hagen. Hvem setter premissene for fremtidens arbeidsmarked? . OLF sitt utgangpunkt. Tilgang på realfagsutdannet arbeidskraft henger sammen med :

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about '”Slik kan det gjøres! Noen eksempler på praksisrettet FoU-arbeid.”' - selena


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slik kan det gj res noen eksempler p praksisrettet fou arbeid

”Slik kan det gjøres! Noen eksempler på praksisrettet FoU-arbeid.”

Matematikk-didaktikk.

Janne Fauskanger og Thina Hagen

olf sitt utgangpunkt
OLF sitt utgangpunkt

Tilgang på realfagsutdannet arbeidskraft henger sammen med :

Morgendagens bestand = Dagens bestand + nyrekruttering - avgang

det er store forskjeller p ungdommens valg av utdanning konsekvenser for arbeidslivet
Det er store forskjeller på ungdommens valg av utdanning – konsekvenser for arbeidslivet

Konsekvens: Få med relevant utdanning fra utdanningssystemet

SSB, Hægeland 2006

4

hvilke utfordringer s vi
Hvilke utfordringer så vi:
  • Flere bedrifter har problemer med å få tak i nok folk med realfagsutdanning
  • Norske elevers resultater i internasjonale undersøkelser av kunnskaper innenfor realfag er svakere enn mange kunne ønske seg
  • Norske ungdommers interesse for realfag kan synes liten. Dette gjenspeiler seg i fagvalg i videregående skole og søkning til realfagsstudier i høyere utdanning.
slide8

Hva tenker vestlig ungdom hører til fritiden og hva faller inn under studier. Teknologi er noe man bruker fritiden til, mens musikk, dans og ridning ….

8

slide9

Tese: et bedre faglig kunnskapsgrunnlag hos elevene kan overføre MNT fag fra fritid til studier. Løsningen ligger i økt satsing på realfagkompetanse i lærerutdanningen

ROSE undersøkelsen

9

hvem og hva
Hvem og hva?
  • Prosjektet startet ved at OLF tok kontakt med UiS
  • Prosjektet er et samarbeid mellom UiS og OLF og er nå inne i 4. året.
  • På UiS var Inge Christ og Janne Fauskanger de faglig ansvarlige de tre første årene, nå ligger ansvaret hos Janne Fauskanger og Reidar Mosvold
  • De to første årene:
    • Kurs og veiledning av UiS sine praksislærere
    • Kurs og veiledning på den enkelte praksisskole
  • Det 3. året:
    • Mer kurs og veiledning og et forskningsprosjekt i startfasen
  • Det siste året:
    • Kun forskning
faglig innhold i kurs ktene
Faglig innhold i kursøktene
  • Fokus var på den kunnskapen som er nødvendig for å undervise i et bestemt emne på et bestemt trinn, eller det Ball kaller ”mathematical content knowledge for teaching”.
  • Ball understreker at en matematikklærer må ha en dybdeforståelse for det matematikkfaglige emnet hun skal undervise i. Hennes forskingsteam har funnet at elevene til lærere som har ”mathematical content knowledge for teaching”, lærer mer matematikk gjennom et år med matematikkundervisning enn elever til lærere som har mindre kompetanse på dette området.
  • Med forskningen og evalueringen som grunnlag, konsentrerte vi oss i videreføringen om færre faglige emner som vi gikk dypere inn i
undervisningskunnskap i matematikk

Subject Matter Knowledge (SMK)

Pedagogical Content Knowledge (PCK)

Knowledge of Content and Students (KCS)

Common Content Knowledge (CCK)

Specialized Content Knowledge (SCK)

Knowledge of curriculum

Knowledge at the mathematical horizon

Knowledge of Content and Teaching (KCT)

Undervisningskunnskap i matematikk
et eksempel fra en kurs kt
Et eksempel fra en kursøkt

Tema:

Rakettens matematikk og fysikk.

Problemstillinger:

  • Lengde. Hvor langt fra utskytningsrampen landet raketten? Lander alle på samme sted? Hvilken rakett lander lengst fra?
  • Høyde. Hvor høyt går raketten? Går alle papirrakettene like høyt? Høydedifferanse mellom den som går høyest og den som oppnår lavest høyde? Hvordan får vi målt høyden?
  • Fart. Hva er farten på rakettene i det de skytes ut? I det de lander?
  • Tid. Hvor lenge er rakettene oppe i luften?
  • Vinkler. Hva er den optimale utskytningsvinkelen som gir størst lengde?
  • Har svarene på noen av spørsmåla over sammenheng med rakettens geometriske form?
eksempel fra en veiledning kt

l

Eksempel fra en veiledningøkt

Symmetrier

  • Hva er det?
  • Hva sier Kunnskapsløftet?
  • Symmetrier i naturen
  • Menneskskapte symmetrier
  • Barns symmetrier
  • Ideer til symmetriundervisning
  • Vanlige misoppfatninger (vite om og forebygge)
  • Litteratur til videre lesning
hvorfor praksisl rerne
Hvorfor praksislærerne?

Praksislærerne har flere viktige roller

  • De skal som alle andre lærere legge til rette for at egne elever får et godt forhold til og lærer realfag
  • Praksislærerne skal i tillegg legge til rette for at våre lærerstudenter får et godt forhold til realfag og til å undervise i realfag

Praksislærernes kompetanse er derfor av avgjørende betydning for mange!

  • Samarbeid med næringslivet understrekes i Kunnskapsdepartementets strategier for styrking av realfagene.
  • 58 praksislærere var med første året, 2. året var det det 121 fordelt på 17 praksisskoler, 3. året 60.
  • I forskningsprosjektets pilotering deltok nesten alle praksisskolene.
forskningsprosjektet
Forskningsprosjektet

Hvilken betydning har lærerens matematikkunnskaper for elevenes læring, og hvordan skal dette påvirke matematikkundervisningen som gis i lærerutdanningen?

hvem er vi
Hvem er vi?

En forskergruppe ved IAS/IFU som forsker på læreres undervisningskunnskap i matematikk

Medlemmer: Alle i matematikkgruppa IAS/IFU

Reidar Mosvold (leder)

Janne Fauskanger

Raymond Bjuland

Natasha Blank

Cato Tveit

Kjersti Melhus

Dag Torvanger

Arne Jakobsen

utgangspunkt
Utgangspunkt
  • Fokusere på læreres kunnskaper og oppfatninger av matematikk
  • LMT (Learning Mathematics for Teaching): Prosjekt ved University of Michigan som studerer hvilken matematisk kunnskap lærere trenger for å undervise i matematikk
  • Utviklet en spørreundersøkelse for å måle læreres undervisningskunnskap i matematikk (Mathematical Knowledge for Teaching – MKT – measures)
  • Den matematikkfaglige kvaliteten på læreres undervisning ble vurder ved klasseromstudier (Mathematical Quality of Instruction – MQI)
matematisk kunnskap for undervisning
Matematisk kunnskap for undervisning
  • Den matematiske kunnskap til lærere er spesialisert og relatert undervisningsjobben.
  • Den matematiske kunnskap en lærer må ha knyttet til undervisning er annerledes enn den matematiske kunnskap som kreves av for eksempel en ingeniører eller snekkere.
  • Ved å forbedre den matematiske kunnskap lærere har om det å undervise matematikk, vil vi oppnå bedre læring hos elevene.
hva viser forskningen i michigan
Hva viser forskningen i Michigan?
  • Sammenheng mellom læreres MKT score og læreres MQI score og elevresultater på tester.
  • Lærere med høy MKT score hare også høy MQI score og bedre elevresultater.
  • Forskningen viser at elever som har en lærer med middels MKT scorer, må ha 2-3 ukers mer undervisning i matematikk for å kunne oppnå samme resultater på teser som elever som har en lærere med MKT over gjennomsnitts MKT score (øverste kvartil).
hva har vi ved hum uis gjort
Hva har vi ved HUM/UiS gjort?
  • Siden november 2007, flere seminarer, bl.a. med deltakelse fra U-M.
  • Oversettelsesarbeid.
  • Flere konferansepresentasjoner + diverse publikasjoner.
  • Pre-pilot høsten 2008.
  • Pilotstudie (ca. 100 lærere)
    • Spørreundersøkelse
    • Fokusgruppe-intervju
    • MERG-prosjekt (masterstudenter)
v re publikasjoner
Våre publikasjoner
  • Fauskanger, J., & Mosvold, R. (2008). Kunnskaper og oppfatninger - implikasjoner for etterutdanning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 3, 187-197.   
  • Fauskanger, J., & Mosvold, R. (2009a). Etter- og videreutdanning av matematikklærere: Et spørsmål om antall studiepoeng, eller om INNHOLD? Utdanning. Published online 02.03.2009 at http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____19713.aspx)
  • Fauskanger, J., & Mosvold, R. (2009b). Teachers' beliefs and knowledge about the place value system. In C. Winsløw (Ed.), NORDIC RESEARCH IN MATHEMATICS EDUCATION Proceedings from NORMA08 in Copenhagen, April 21-April 25, 2008, (pp. 159-166). Rotterdam, The Netherlands: Sense Publishers.
  • Fauskanger, J., & Mosvold, R. (in press). Undervisningskunnskap i matematikk: Tilpasning av en amerikansk undersøkelse til norsk, og læreres opplevelse av undersøkelsen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift.
  • Mosvold, R., & Fauskanger, J. (2009). Challenges of translating and adapting the MKT measures for Norway. Paper presented at the AERA 2009 Annual Meeting.
  • Mosvold, R., Fauskanger, J., Jakobsen, A., & Melhus, K. (in press). Translating test items into Norwegian - without getting lost in translation? Nordic Studies in Mathematics Education.
  • Flere er under arbeid…
veien videre
Veien videre?
  • Vi fra UiS håper på videre samarbeid!