PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE - PowerPoint PPT Presentation

psykososialt arbeid med enslige mindre rige asyls kere n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE PowerPoint Presentation
Download Presentation
PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

play fullscreen
1 / 57
PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE
196 Views
Download Presentation
mary
Download Presentation

PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre! PSYKOSOSIALT ARBEID MED ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE Barnepsykolog Amalia Carli Psykososialt senter for flyktninger

  2. I- Generelt om EM i NorgeII- Psykologisk forståelse: fellesgrunnlag og spesielle aspekter III- Reaksjoner som følge av bl.a. tilknyttingsbrudd og traumerIV- Spesielle behov hos EM V- Tanker omkring tiltak

  3. I- Generelt om EM i Norge

  4. UDI: ”Enslige mindreårige asylsøkere er personer under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. Flesteparten kommer fra land i krig eller borgerkrigsliknende situasjoner ”

  5. Norge har lang erfaring med mottak av EM barn: • Tyske barn under krigen • Jødiske barn i mellom krigstiden • Krigsskadete barn fra Korea,Vietnam • Uganda • Vietnam etter frigjøring • Iran og Irak under og etter krigen • Somalia, Balkan • Under Gulf-krigen: Iranske barn bosatt i Irak • Afghanistan, m.m.

  6. Verdensomfattende trafikk av barn som følge av fattigdom og krig! Enslige mindreårige asylsøkere i Norge: • Før 1990: >mest gutter rundt 18 år • Nå: >flere jenter, yngre

  7. Asylsøknader fra enslige mindreårige skal prioriteres i alle ledd av saksbehandlingen (UDI).

  8. Ankomst avEnslige mindreårige asylsøkere til Norge(UDIs statistikk)2001 :Totalt 358 2000: Totalt 4451999: Totalt 561

  9. ”Enslige mindreårige” og ”traumatiserte barn” er MIDLERTIDIGE TILSTANDERBARN BLIR VOKSNE ETTER HVERT!

  10. Del II: Psykologisk forståelse av separerte barns situasjon:1- Felles psykologiskgrunnlag +2- Spesielle aspekter knyttet til det å være separert barn og flyktning

  11. II-1TILKNYTNING= følelsesmessige bånd • Barnet trenger oppmerksomhet, bekreftelse, forsikring • Balanse mellom avhengighet og selvstendighet Tilknytning : • Vokser i takt med samspillet mellom foreldre og barn • Varer gjennom tid og rom

  12. TILKNYTNING hjelper barna til å: • OPPNÅ DETS INTELLEKTUELLE POTENSIALE • SORTERE INNTRYKK • TENKE LOGISK • UTVIKLE SOSIALE RELASJONER • UTVIKLE SELVBEVISSTHET • STOLE PÅ ANDRE

  13. TILKNYTNING hjelper barna til: • SELVSTENDIGHET • TAKLE STRESS OG FRUSTRASJON BEDRE • MINSKE FØLELSER AV SJALUSI • TAKLE VANLIGE FRYKTFØLELSER OG BEKYMRINGER • ØKE FØLELSE AV EGENVERD • (VERA FAHLBERG,1992)

  14. BESKYTTENDE FAKTORER I BARNDOMMEN*STABILE EMOSJONELLE FORHOLD*SOSIAL STØTTE I FAMILIEN + OMGIVELSER*KONSTRUKTIVE ROLLE MODELLER *LIKEVEKT MELLOM ANSVAR OG KRAV*POSITIVT SELVBILDE*SELV TILLIT OG SELVKONTROL *KOGNITIV KOMPETANSE

  15. BESKYTTENDE FAKTORER I SKOLESAMMENHENG ET UNDERVISNINGSKLIMA SOM : • Er EMOSJONELT OPPBYGGENDE • Er ÅPENT OG VEILEDENDE • VERDIORIENTERT • ANNERKJENNER BARNETS BEHOV + • VERDSETTER EVNER/KUNNSKAP/ERFARINGER • ERKJENNER FEIL/MANGLER • KORRIGERER PÅ EVT. FEIL

  16. II-2Spesielle aspekter knyttet til det å være enslig mindreårig/separertflyktning eller asylsøker

  17. II-2Bruddet med foreldre: • lengre før flukten • som følge av krigshandlinger/fengsling • barnet sendes ut av foreldrene • barnet forlates i Norge • sendes ut av Norge til hjemlandet • sendes til nytt land • foresatte kan ikke / vil ikke komme til Norge

  18. Før separasjonen Under flukten I eksil: mottak, plassering Var omsorg tilpasset barnets spesielle behov som separert/traumatisert? DETTE BØR KARTLEGGES OM MULIG! II-2Hvilken omsorgskvalitet har barnet hatt?

  19. II-2Barnet reiser med: • Nær omsorgsperson • Bekjent (men kjenner barnet han/henne?) • Ukjentperson/kurer • Alene • Med andre slektninger/søsken

  20. Har barnet opplevd traumer? • Skremmende situasjoner • Omsorgssvikt • Overgrep (også i Norge!!) • Press/trusler >>Kan hende den voksne/omsorgspersonen: ikke vet om det, Ikke synes det var noe vanskelig, vil skjule det/ tabu tror at barnet ikke ”tenker”, ”føler”, ”husker”.

  21. II-2 TAUSHET OG USANNHET Barnet er blitt bedt om/rådet til: • å tie,forandre identitet, alder, bakgrunnshistorie Barnet kan ha glemt viktige detaljer • Og/eller være forvirret • Sier ting som ikke er nødvendig • Vet ikke hva som kan/ kan ikke sies

  22. II-2 SEPARASJON HOS E.M. : Å BLI SENDT UT: KJÆRLIGHETSHANDLING ? HVILKE UTTALTE/UUTTALTE GRUNNER?? eller STRAFF? HVILKEN MENING HAR DET FOR BARNET? HVORDAN BLE BARNET VALGT? HVORFOR? HVA TROR BARNET?

  23. II-2MOTSTRIDENDE FØLELSER: VOKSEN?  • ”MÅ KLARE MEG SELV” • -FRISTENDE + TRUENDE • BARN?  ”MÅ BESKYTTES” • SKYLD vs. LETTELSE/GLEDE OVER Å VÆRE I NORGE

  24. II-2VANSKELIG Å HVILE I EGEN TRYGGHET/ SIKKERHET HVORDAN OG HVORFOR BLI GLAD, FREMTIDSORIENTERT?VIKTIG Å FÅ TAK I DET FORELDRENE HADDE ØNSKET FOR DETTE BARNET: ET BEDRE LIV, STUDIER, O.L.

  25. II-2TIDSPERSPEKTIV - reelt og psykologisk - OPPFATTES EKSILET SOM : MIDLERTIDIG eller VARIG? - HVILKE KONSEKVENSER TILSKRIVER BARNET DETTE? • HVILKE SORG-REAKSJONER MELDER SEG? • OBS!: DETTE KAN VARIERE I FORSKJELLIGE PERIODER!

  26. SEPARERTE BARN >> ofte ABSTRAKTE TAP: • LETTERE Å HÅNDTERE ET KONKRET TAP PGA DØD enn • UVISSHETEN om FORELDRE/FAMILIEN er: ”FORSVUNNET”, ”PÅ FLUKT”, ”VET IKKE” HVOR DE ER, e.l.

  27. NEGATIVE ERFARINGER I EKSILLANDET • DISKRIMINERING • INKONSISTENS I IMOTTAKS TILBUDET • GJENTATTE FLYTTINGER • MANGELFULL SKOLEGANG • GJELD ETTER SKOLEGANG

  28. III BARNAS REAKSJONER SOM FØLGE AV SEPARASJONEN FRA FORESATTE:

  29. 0-1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12-13-14-15-16- >>>

  30. EN MÅTE Å KOMMUNISERE, GJØRE SMERTEN SYNLIG PÅ AGGRESJON VENDES INNOVER REDD FOR Å SKADE ANDRE HEVN FÅ TILBAKE FØLELSEN AV SELVKONTROLL ”DETTE BESTEMMER JEG” ERSTATTE PSYKISK SMERTE MED FYSISK SMERTE, ”DET ER GODT” SELVBESKADIGELSE

  31. KRISEREAKSJONER (1) • GJØR SEG STOR OG VOKSEN AVVISER HJELP ( som FOSTER + ADOPTIVBARN) • ASOSIAL ATFERD  SØK ETTER REFERANSEGRUPPE NASKING • VOLDSOM TILKNYTTING  BENEKTELSE AV TAPET • PASSIVITET, LIKEGYLDIGHET -”GIR OPP”

  32. KRISEREAKSJONER (2) • TAR AVSTAND FRA: -EKSILLANDET -HJEMLANDET • KREVENDE, KOMMANDERENDE • GRÅDIG HOLDNING, REGREDIERT • ERSTATNINGSBEHOV ”HAR MISTET SÅ MYE, VIL HA ALT”.

  33. KRISEREAKSJONER(3) OFTE ET UTTRYKK FOR Å HA MISTET/TAPT SÅ MYE • SELVDESTRUKTIVITET • RUS • PROMISKUITET • ”PIERCING” • DEPRESJON • AGGRESSIV ATFERD

  34. KRISEREAKSJONER(4) SINNE MOT •  FORELDRENE •  NORSKE INSTITUSJONER •  PLEIEFORELDRE/OMSORGPERSONER • ANDRE

  35. IV- Spesielle behov hos enslige mindreårige asylsøkere som følge av deres situasjon

  36. barnevernsloven må settes i verk! omsorgspersoner må kvalifiseres til oppgaven- ikke diskvalifiseres PLASSERING AV E.M.:

  37. Skrekkeksempler:Unge piker hos enslige mennPleieforeldre orker ikke mer: dyrt, vanskelig Barnevern vet ikke om de kan intervenere

  38. V Tanker omkring tiltak for enslige mindreårige asylsøkere

  39. FØLG BARNEVERNSLOVEN!

  40. KUNNSKAP >> TILTAK At barn og foreldre er kommet bort fra hverandre har sterkt innvirkning på : • Barnet selv • Biologiske foreldre • Hjelpeapparatet • Nye omsorgspersoner • Alle de involverte bør få adekvat oppfølging

  41. EM er vanlige barn med spesielle opplevelser og –behov Barnevernet bør ha en sentral rolle!! KUNNSKAP >>TILTAK

  42. Psykologisk forståelse av barn utsatt for tilnytningsbrudd og traumer Oppfølging og støtte til omsorgspersoner og skolepersonell: ”Love is not enough” ”Slekt er ikke nok!” KUNNSKAP >> TILTAK

  43. Skolevansker som følge av : Språkskifte Mangelfull skolegang Traumer (kognitive, emosjonelle og organiske følger!) Behov for utredning Tilrettelagt undervisning Behov for terapeutiske tiltak? KUNNSKAP >> TILTAK

  44. Fare for raske avgjørelser i plasseringen Ta tiden til hjelp Få mer kunnskap om barnet Bruk tiden for å bearbeide vanskelige opplevelser KUNNSKAP >> TILTAK

  45. EM= sammensatt ofte komplisert livssituasjon SAMARBEID MELLOM ETATER + RELEVANTE PERSONER !!! KUNNSKAP >> TILTAK

  46. ”DYRT Å HA BARN” Realistisk godtgjørelse til omsorgspersoner Gjerne tiltak som inkluderer biologiske barn KUNNSKAP >> TILTAK

  47. Behov for bearbeidelse av traumer Veiledning til 1. linjetjenestene Fleksibilitet Få 2. linjetjenestene på banen Alternative tilbud: Grupper, aktiviteter, reiser. KUNNSKAP >> TILTAK

  48. Behov for ”å være vanlig ungdom” Hjelp til å være vanlig>> SKOLEHJELP! Støtte til fritidsaktiviteter + opplevelser ”Få det samme som andre men ofte i forsterket grad” KUNNSKAP >> TILTAK

  49. Familien er en ressurs Gi støtte og veiledning Evt. ”spare” familien til besøkshjem KUNNSKAP >> TILTAK

  50. EM sterkt utsatte for overgrep Være reallistisk! Gi tett oppfølging KUNNSKAP >> TILTAK