et verdiskapende norge teori metode og resultater n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Et verdiskapende Norge Teori, metode og resultater PowerPoint Presentation
Download Presentation
Et verdiskapende Norge Teori, metode og resultater

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 39

Et verdiskapende Norge Teori, metode og resultater - PowerPoint PPT Presentation


  • 86 Views
  • Uploaded on

Et verdiskapende Norge Teori, metode og resultater. Strategi 3 6. juni 2001 Førsteamanuensis i strategi Erik W. Jakobsen Forskningsleder Senter for verdiskaping www.verdiskaping.bi.no. 1. Et verdiskapende Norge. Overordnet målsetting med prosjektet:

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Et verdiskapende Norge Teori, metode og resultater' - rhea-oneil


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
et verdiskapende norge teori metode og resultater

Et verdiskapende NorgeTeori, metode og resultater

Strategi 3

6. juni 2001

Førsteamanuensis i strategi Erik W. Jakobsen

Forskningsleder Senter for verdiskaping

www.verdiskaping.bi.no

1 et verdiskapende norge
1. Et verdiskapende Norge

Overordnet målsetting med prosjektet:

“Å BIDRA TIL Å ØKE VERDISKAPNINGEN I DET NORSKE SAMFUNN GJENNOM Å STYRKE NORSK NÆRINGSLIVS KONKURRANSEDYKTIGHET”

bakgrunn for prosjektet
Bakgrunn for prosjektet
  • Verdiskapingsgapet
    • behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet
  • “Oljekrisen”
    • den dominerende næringen så ut til å svikte
  • Utflyttingstrusler
    • bekymring for tapt konkurransedyktighet
2 norges konkurransedyktighet
2. Norges konkurransedyktighet
  • Hva vil det si at en bedrift er konkurransedyktig?
  • Hva vil det si at en næring er konkurransedyktig?
  • Hva vil det si at et land er konkurransedyktig?
    • Hva konkurrerer land om?

Et land er konkurransedyktig hvis det klarer

å tiltrekke seg (høyproduktivt og innovativt) næringsliv

Bør et land alltid forsøke å styrke sin konkurransedykighet?

Erik W. Jakobsen

norges verdiskapingsprofil
Norge er en råvareeksportør

53 prosent av total vareeksport i 1999 var olje og gass

Kun 13 prosent av vareeksporten i 1999 var teknologibasert

Norges verdiskapingsprofil
norges verdiskapingsprofil1
Norge er en råvareeksportør

53 prosent av total vareeksport i 1999 var olje og gass

Kun 13 prosent av vareeksporten i 1999 var teknologibasert

Den kunnskapsbaserte delen av norsk næringsliv betjener i hovedsak et norsk marked

80 % av offshoreselskapene selger utelukkende til kunder på norsk sokkel

IT-bedriftene i Norge er i stor grad internasjonale tjenesteleverandører som implementerer og drifter IT-systemer i norske selskaper

Norges verdiskapingsprofil
slide9

1990-1998

Norges verdiskapingsproblem

  • Produktivitetsveksten er for lav
slide10

Totale FoU-utgifter i OECD-land i 1997 i % av BNP.

Norges verdiskapingsproblem

  • Produktivitetsveksten er for lav
  • Innovasjonsevnen er for svak
    • FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss
slide11

Næringslivets andel av total FoU i utvalgte OECD-land. 1999

Norges verdiskapingsproblem

  • Produktivitetsveksten er for lav
  • Innovasjonsevnen er for svak
    • FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss
  • FoU-resultatene er lavere
  • Innovasjoner blir i for liten grad kommersialisert, og innovative produkter når sjelden ut på internasjonale markeder
slide12

Norges verdiskapingsproblem

  • Produktivitetsveksten er for lav

Norge, Sverige og Finlands utvikling på World Economic Forums rangering over konkurransedyktige næringsomgivelser

  • Innovasjonsevnen er for svak
    • FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss
    • FoU-resultatene er lavere
    • Innovasjoner blir i for liten grad kommersialisert, og innovative produkter når sjelden ut på internasjonale markeder
  • Norge er omkranset av land som er mer attraktivt vertskap for næringsvirksomhet
det er sterk sammenheng mellom kvaliteten p et lands forretningsomgivelser og bnp per capita

Norge

Det er sterk sammenheng mellom kvaliteten på et lands forretningsomgivelser og BNP per capita

USA

Singapore

Sveits

Lavere

fremtidig vekst

Danmark

Nederland

UK

Finland

Sverige

Hellas

Chile

Høyere

fremtidig vekst

Kina

Kilde: Porter, Michael 1999: Global Competitiveness Report

sammenhengen mellom problemene
Sammenhengen mellom problemene

Attraktivt vertskap for næringsliv (og kompetente ansatte)

Høy fremtidig produktivitet

Høy innovasjonsevne

produktivitetsvekst er m let
Produktivitetsvekst er målet

Attraktivt vertskap for næringsliv (og kompetente ansatte)

Høy fremtidig produktivitet

Høy innovasjonsevne

n ringspolitikken b r rettes inn mot bygge og vedlikeholde vertskapsfortrinn
Næringspolitikken bør rettes inn mot å bygge og vedlikeholde vertskapsfortrinn

Attraktivt vertskap for næringsliv (og kompetente ansatte)

Høy fremtidig produktivitet

Høy innovasjonsevne

statens verdiskapingsrolle
Statens verdiskapingsrolle
  • Norge konkurrerer med andre land om å tiltrekke seg det mest produktive og kompetente næringsliv.
  • Norge bør vinne kampen om næringslivet ved å
    • satse på kvalitet
    • ikke primært på pris (dvs. det laveste skattenivået)
  • Norge må utvikle en verdiskapingspolitikk som har som mål å gjøre landet attraktivt for innovativt og høyproduktivt næringsliv
    • Vi må identifisere områder hvor vi har eller kan få vertskapsfortrinn
3 n ringsklynger og verdiskaping
3. Næringsklynger og verdiskaping
  • Næringsklynger er ”kommet for å bli”. Har de først utviklet seg, ligger vekstmekanismene innebygget i dem.
    • Norsk næringsliv er en historie om kontinuitet. De viktigste sektorene i år 2000 er de samme som for 100 og for 1000 år siden.
hva er en n ringsklynge
Hva er en næringsklynge?

Mulige definisjoner:

  • “A cluster is a geographically proximate group of interconnected companies and associated institutions in a particular field, linked by commonalities and complementarities” (Porter, 1999)
  • “Networks of production of strongly interdependent firms (including specialized suppliers) linked to each-others in a value-adding production chain” (Roeland & den Hortag, 1999)
  • To sentrale dimensjoner:
    • geografisk nærhet og koblinger

Erik W. Jakobsen

slide20

Ressurser som

inngår i

hovedaktivitetene

i verdisystemet

Geologiske

analyser

Utbyggings-

konsepter

Seismiske

data

Ingeniør- og

prosjektstyrings-

kompetanse

Vedlikeholds-

ressurser

Vannkraftverk

El-distribusjon

Reservoir-

teknologi

Maritime

tjenester

Plattforms- og

undervannsustyr

Olje- og gass distribusjon

- gass i rør / olje på skip

Gasskraftverk

Leting og feltutvikling

Utbygging

Operasjon

Plattformer og

produksjonskip

Raffinering og petrokjemi

Supplyskip og

baser

Bore-

rigger og -skip

Rørledninger

Utdanning

Forskning

Boreustyr og

-systemer

OED/OD

Kommunikasjons- og

IT-systemer

Kvalitets- og sikkerhets-

sertifisreing

Finansiering og forsikring

interesse-

organisasjoner

Verdisystemet i den norske olje- og gassklyngen

slide21

MIKROØKONOMISKE NÆRINGSOMGIVELSER

OPPGRADERINGSMEKANISMER

RESULTATER

Integrerende teoretisk modell

Konkurranse-

forhold

Innovasjonspress

Verdiskaping

- Kapitalavkastning

- Lønn

- Skatt

Komplementariteter

Markeds-

forhold

Faktor-

forhold

Kunnskaps-

eksternaliteter

Koblinger

oppgraderingsmekanismer i n ringsklynger
Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger
  • Kjernen i modellen er de tre oppgraderingsmekanismene som skaper selvforsterkende vekst i næringsklynger:
    • Innovasjonspress, som skyldes kombinasjonen av nærhet til krevende kunder og hard konkurranse om kundenes gunst. Presset forplanter seg til alle produkt- og faktormarkeder hvor det er tilstrekkelig intensiv konkurranse, fordi bedrifter som er utsatt for innovasjonspress, selv blir krevende kunder i sine leve leverandørmarkeder.
    • Kunnskapsspredning; kunnskap akkumuleres og spres raskere som følge av høy mobilitet av ansatte, ledere og konsulenter, og som følge av at klynger har mange og varierte kommunikasjonsarenaer.
    • Komplementariteter knyttet til synergier mellom ulike typer aktører som utfyller hverandre og forsterker hverandre, kombinert med høyere lønnsomhet i infrastrukturprosjekter.
oppgraderingsmekanismer i n ringsklynger 1 innovasjonspress

1) Innovasjonspress på en arena ...

Rivalisering

Krevende

kunder

Innovasjons

press

2) …sprer seg til leverandørarenaer ...

3

Competitive

arena

1

Krevende

kunder

Innovasjons

press

2

Factor

conditions

Demand

conditions

Rivalisering

Related

industries

3

Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger1) Innovasjonspress

3) … og kan også spre seg

til faktormarkedene

Erik W. Jakobsen

andre kilder til innovasjonspress

Rivalisering

Krav fra

- kunder

- eiere

- myndighetene

(f.eks. miljøreguleringer)

- andre interessenter

Innovasjons

press

Andre kilder til innovasjonspress

Ulike interessenter legger ulikt press på bedrifter. Det sterkeste innovasjonspresset kommer fra

1) kunder, fordi de både informerer om hva som bør utvikles/forbedres og gir incitament til bedriftene om å oppfylle sine krav.

2) Eiere kan påføre bedriftene et forbedringspress, men forbedringssignalene må komme fra markedet

3) Andre interessenter kan også stille krav til bedrifter, men det er vanskelig å si noe prinsipielt om hvilken grad dette bidrar til innovasjonspress

Erik W. Jakobsen

resultater fra verdiskapingsanalysene
Resultater fra verdiskapingsanalysene

TRE STERKE NÆRINGSKLYNGER

1. Sjømat – den lovende næringen

2. Energi – den dominerende næringen

3. Maritim – den globale næringen

resultater fra verdiskapingsanalysene1
Resultater fra verdiskapingsanalysene

TRE INFRASTRUKTURELLE KOMPETANSENÆRINGER

1. Tele/IT – den grunnleggende næringen

2. Handel – den glemte næringen

3. Finans – den utskjelte næringen

n ringers fremtidige verdiskapingspotensial
Næringers fremtidige verdiskapingspotensial
  • Næringenes fremtidige verdiskapingspotensiale er en funksjon av
    • den globale markedsveksten
    • klyngestyrken (den underliggende verdiskapingsevnen)
    • kompetanseinvesteringene i næringsklyngen
    • rammebetingelser (skatt/avgift, reguleringer etc.)
4 n ringsklyngers performance
4. Næringsklyngers ”performance”
  • Næringsklyngene i Norge er bedre for verdiskapingen
    • Klyngene vokser raskere enn andre næringer
    • Produktivitetsveksten er høyere enn i andre næringer
    • De ansatte tjener bedre enn i andre næringer
    • Bedriftene er mer konkurransedyktige internasjonalt
    • Men eierne har ikke nødvendigvis høyere avkastning enn i andre næringer
  • Klyngene fungerer som innovasjonsmotorer i økonomien
avkastningen p kapitalen er imidlertid ikke h yere i klyngene enn i n ringslivet for vrig
Avkastningen på kapitalen er imidlertid ikke høyere i klyngene enn i næringslivet for øvrig
5 kjennetegn ved sterke n ringsklynger
5. Kjennetegn ved sterke næringsklynger
  • Mobilitet av ansatte mellom bedriftene i næringen
    • fører til at ansatte tar med seg kunnskap og erfaring fra en jobb til en annen og utvikler kompetansen videre i møte med nye oppgaver og kollegaer
  • Mange og rike kommunikasjonsarenaer
    • bidrar til at kunnskap spres i hele næringen
  • Geografisk nærhet mellom bedriftene
    • muliggjør økt mobilitet av folk, fører til flere og rikere kommunikasjonsarenaer
  • Kompetente rådgivningselskaper som har hele klyngen som kunder
    • bygger opp unik kompetanse som spres gjennom oppdrag til hele næringen
  • Nærhet til avanserte og krevende kunder
    • bidrar til at innovasjonsimpulser fra markedet formidles bakover i verdisystemet
  • Effektiv konkurranse i alle markeder
    • kombinert med krevende kunder fører konkurranse til et innovasjonspress som forplanter seg gjennom hele verdisystemet
kjennetegn ved sterke n ringsklynger
Kjennetegn ved sterke næringsklynger
  • Samarbeid mellom bedriftene i næringen
    • bidrar til kunnskapsdeling, samtidig som stordriftsfordeler realiseres, f.eks. i FoU-prosjekter
  • Kompetente leverandører i området
    • sikrer at bedriftene har tilgang på innsatsfaktorer, noe som er nødvendig for at selv skal være internasjonalt konkurransedyktige
  • Forskningsmiljøer med kritisk masse og internasjonale kontakter
    • bidrar til at næringsklyngen er i den globale kunnskapsfronten, nær kontakt mellom bedrifter og FoU-miljøer er nødvendig for at kunnskap skal bli tatt i bruk
  • Godt utbygd infrastruktur, både samferdsel og kommunikasjon
    • øker bedriftenes effektivitet og gjør klyngen mer attraktiv for nyetableringer
  • Entreprenørmentalitet og markedsorientert kultur
    • er både årsak til og resultatet av en sterk klynge
  • Koblinger til internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer
    • bidrar til at markeds- og kunnskapsimpulser fra hele verden tilflyter næringsklyngen
6 hva kan bedrifter og organisasjoner gj re for utvikle seg selv og sin n ring
6. Hva kan bedrifter og organisasjoner gjøre for å utvikle seg selv og sin næring?
  • lokalisering i lokale, nasjonale eller globale næringsklynger - for å få tilgang til marked, innsatsfaktorer og læringsmiljø
  • oppgradering av næringsomgivelsene
  • oppgradering i egen organisasjon - imitere næringsklynger
  • samarbeid om å utvikle næringsklynger - kollektive strategier for næringsutvikling
  • Internasjonale klyngekoplinger
n ringsklynger og lokalisering
Næringsklynger og lokalisering
  • Interessant - men ikke nødvendig spesielt lønnsomt - marked
  • Rik tilgang på innsatsfaktorer av høy kvalitet - selv om prisen normalt er høy
  • Oppgradering av egne (kompetanse-)ressurser gjennom læring. Læringspotensialet er et resultat av innovasjonspress, stor mobilitet og hyppig kommunikasjon
generelle lokaliseringsprinsipper
Generelle lokaliseringsprinsipper

Jo mindre mobil en ressurs er og jo mer intensivt denne ressursen benyttes i en aktivitet, desto større grunn er det til å lokalisere aktiviteten der den tilbys til høyest kvalitet/pris-faktor.

Omvendt formulert: Jo mer mobil en ressurs er og jo mindre intensivt denne ressursen benyttes i en aktivitet, desto mindre grunn er det til å tillegge denne ressursen vekt i lokaliseringen av den gjeldende aktiviteten.

Jo mindre mobil (transportkostnader, handelshindringer) produktet du skal

inn i markedet med er,desto større grunn er det til å produsere produktet

nær markedet