ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK - PowerPoint PPT Presentation

arbeidsbok i pedagogikk n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK PowerPoint Presentation
Download Presentation
ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK

play fullscreen
1 / 75
ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK
499 Views
Download Presentation
raphaela
Download Presentation

ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. ARBEIDSBOK I PEDAGOGIKK ELLEN GRIMSRUD ,NALU 1 Høst 2009\Vår 2010

  2. INNHOLDSFORTEGNELSE Vitenskapsteori og forskninsgsmetode s 3 Lærer og elev i organisasjon s 8 Læreren som klasseleder s9 • Muntlighet i klasserommet – 1.praksisperiode s 15 • Litterær tekst -2.prakisperiode s 28 • Sammensatte tekster- fleksibel praksis 32 • Språkleker -tverrfaglig foredrag mappeoppgave 2 s 51 Læreren som relasjonsbygger s52 • Mange intelligenser mappe oppgave 1 s 55 • Olweus programmet mappeoppgave s70

  3. Innholdsfortegnelse • Kunne analysere hvordan lærer- og elevrollen har endret seg i takt med endringene i samfunnet. • Kunne analysere og vurdere skolen rolle sett fra ulike perspektiver. • Skolen i lokalsamfunnet • Skolehistorie • Skolen i utvikling

  4. Innholdsfortegnelse • Tilpasset opplæring • Nasjonale prøver og læringsmiljø.

  5. Vitenskapsteori og forskningsmetodeKompetansemål:Studentes skal:ha innsikt i relevante vitenskapsteoretiske emner Mitt læringsmål Jeg skal kunne undervise med utgangspunkt i forskning og pedagogiske teorier. Dette for å kunne forankre min praksis i vitenskapen , slik at jeg kan begrunne og analysere mine undervisningsvalg. Jeg skal kunne argumentere for de undervisningsvalg jeg gjør og oppgradere undervisningen min ut i fra nyere forskning . Hvis jeg står overfor utfordringer skal jeg gå til forskningen og se om det finnes noen teoretiske forklaringer på fenomenet. Samt bruke observasjon og intervju som metode for å kartlegge klasseromssituasjonen

  6. En påminning… Sigmund Freud Psykoanalysen – teori om personligheten, vektlegger særlig betydningen av medfødte instinkter og det ubevisste sjelsliv. (Elevens verden, 2005: 34) Jean Piaget Teori om den kognitive utviklingen, i en serie av stadier. (Elevens verden, 2005: 227) Lev Vygotsky Vektlegger at barnets utvikling er kontinuerlig bestemt av sosiale og kulturelle kontekster (Elevens verden, 2005: 251) Erik HomburgerErikson Teori om identitetsutvikling – mennesket som individuell skapning, biologisk vesen og et sosialt og samfunnsmessig vesen. 8 stadier, hvert stadium må overvinne konflikt. (Elevens verden, 2005:433) Annes forelesning

  7. Ulike grunnsyn på læring jf didaktikk i skolen • Kunnskaper,holdninger og ferdigheter(kognitiv læring) • Læring =endring av adferd (behavorismen) • Hvilke rammer for læring (situert persp) • Nat vittenktm-. Elevene skal tilpasse seg. Læreren plukker ut mål og metode for å undervise elevene.lærerstyrt. • Sosiokulturell læring- læring skjer i samspill med omgivelsene. La barna få bruke utforskertrangen og veiled dem i takt med at de spør.

  8. Noen perspektiver på kunnskap Kognitivt perspektiv: vekt på enkeltmenneskets rasjonelle evne til å forstå og danne begrep og på denne måten skaffe seg kunnskap Behavioristisk perspektiv: kunnskap er objektiv og bygger på empirisk erfaring Kunnskap Sosiokulturelt perspektiv: kunnskap blir konstruert gjennom praktiske aktiviteter der grupper av mennesker samhandler innen et kulturelt felleskap Olga Dysthe

  9. Læreren og eleven i organisasjonen • Kompetansemål: • "Læreren og eleven i organisasjonen" er det overordnede temaet i pedagogikk for 1. studieår. • Det overordnede målet er at studenten skal kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter, samt legge til rette for et godt læringsmiljø med lærings- og utviklingsmuligheter for alle elever.

  10. Læreren som klasseleder • Kompetansemål: • Studentene skal: • kunne analysere læreplaner og organisere skoledagen i tråd med målene i det gjeldende læreplanverket • kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av erfaring, kunnskap om pedagogisk teori og yrkesetikk

  11. Læreren som klasseleder Mitt læringsmål: Jeg skal kunne trekke planlegge undervisningen ut kompetansemål fra KL2006 og operasjonalisere disse til læringsmål for elevene. Jeg kan begrunne og reflektere over egen undervisning. Læreplan- sikre samme kunnskap hos alle elever i Norge. Jeg skal lage læringsmål og kjennetegn for måloppnåelse slik at elevene vet hva de skal lære i timen og hva de blir vurdert etter. Egen refleksjon: Det er viktig å tenke hvordan skal vurderingen foregå samtidig som man planlegger undervisningen. Fordi det er motiverende for elevene og vite hva de skal lære i denne timen og legge opp undervisningen i forhold til vurderingsform.

  12. Lærer som klasseleder Mitt læringsmål: • Jeg kan analysere og organisere skoledagen ut i fra den didaktiske relasjonsmodellen • Om gjensidig faktorer som påvirker hverandre i undervisningen • Jeg kan reflektere over egne valg i min undervisning ved bruk av : den didaktiske trekant -elev-lærer-innhold:, den didaktiske relasjonsmodellen og PYT (Handal og Lauvås) . Dette er modeller som egner seg for planlegging av undervisning og evaluering av undervisningen.

  13. Læreren som klasseleder Målstyring i skolen En begrepsavklaring • Kompetansemålene • Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse. (Kunnskapsløftet side 9) • Kriterium • En egenskap eller målestokk som et fenomen vurderes eller klassifiseres i forhold til • Standard • Et bestemt nivå av måloppnåelse eller grad av kvalitet ved en egenskap • Kjennetegn • En beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer i forhold til kompetansemål i læreplanen

  14. Læreren som klasseleder Hva er pedagogikk? • Oppdragelseslære • Læren om undervisning • sosialisering Didaktikk er? • Planlegging • Måten å tenke på i dagligdagse sitasjoner • Undring, refleksjon og ettertanke • Elev-lærer-innhold: den didaktiske trekant • Lauvås og Handal Teori om handligs og refleksjonsmodellen er lærerenes praktiske yrkesteori. PYT

  15. Den didaktiske trekant forutsetninger rammer

  16. undervisningsplan1 Tilrettelegge, planlegge og evaluere

  17. MUNTLIGHET I KLASSEROMMET-UNDERVISNINGSPLAN 1

  18. FEMIA • Forutsetninger: • Mikrofon i klasserommet • Trangt klasserom • Sitter i grupper • Lite muntlig – hvordan trigge? • Vår oppg.: observere muntlig aktivitet • elevenes kjennskap til tema • Evaluering: • Lærer de? muntlig respons/samarbeid i grupper • Refleksjon: hva fungerer? • Ettervurdering • Mål: • Benytter kompetansemål fra LK06 • Innhold: • Fagartikkel og disposisjon • Aktivitet: • Tavle • Oppgaver • Muntlig kommunikasjon mellom lærer og elev

  19. Muntlighet i klasserommet- 1. praksisperiode • Målet med praksisperioden var å observere muntlighet i klasserommet. I klasse 9b var det en elev som hadde hørselshemning. Mikrofonanlegg ble benyttet. • Vi 4 i praksisggruppen hadde undervisnigen sammen og matte dele inn i bolker slik at vi slapp for mye bytting av headsett. • Ut over dette sitter vi igjen med tre spørsmål, da vi mener å kunne observere\se at den muntlige aktiviteten øker når elevene ikke er pålagt å bruke mikrofon; • Er det for få mikrofoner? • Burde alle ha en hver? • Skulle alle sitte med hvert sin mikrofon?

  20. PYT-HANDAL OG LAUVÅS

  21. PYT- metode for egen refleksjon ( Handal og Lauvås) • Handling og refleksjon over egen handling • Vår undevrisning skal plalegges med utgangspunt i teorier og verdier. • Etter undervisningen er gjennomført ,skal man reflektere over egen undervisning i lys av verdier,erfaringer og teoribaserte begrunnelser. • Resultere i at man endrer undervisningen\justerer etter hvert som man får nye erfaringer og tar med seg dette til planlegging av neste undervisning.

  22. Lærer som klasseleder DIAMANTEN • Didaktiske relasjonsmodell: • Alle kategorier påvirker hverandre i et gjensidig samspill FEM – IA • Forutsetninger:Mennesklige,samfunsmessige,praktiske • Evaluering: Beskrive,reflektere,justere • Mål : Holdninger, kunnskaper,ferdigheter • Innhold:Produkter,prosesser, visjoner (faginnhold) • Arbeidsmåter: Oppleve,undersøke,uttrykke

  23. Mål og målstyring av undervisning • Bobbitt mente at mål måtte beskrives i atferdstermer ( Imsen) • Benjamin Blooms taksonomi: Kunnskap (kognitive), Moral og normer ( det affektive),ferdigheter (psykomotoriske området) • Det må bli tydelig for hver time hva er målet? Hva skal du lære i løpet av timen? Hva er suksesskriteriet?(Kongsgårdens forelesning) • Eleven må få vite hva som kjennetegner litt,god og høy måloppnåelse før det skal undervises i temaet. Da blir eleven oppmerksom på hva han skal kunne og hva han skal fokusere på når undervisningen starter. Skolen skal ikke lengre være noen gjettekonkurranse og eleven skal vite hvor mye han må kunne for å få en gitt karakter. • Rjukan ungdomsskole brukte Blooms taksonomi i sin vurdering. Det vil si å kunne gjengi faginnholdet var litt måloppnåelse,gjengi og komme med eksempler var god måloppnåelse. Kunne anvende • Kunne gjengi, gi eksempler, anvende og komme med egne refleksjoner var kjennetegn på høy måloppnåelse.

  24. Læreren som klasseleder • Kompetansemål: Jeg skal kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring. Forutsetning for dette er å • kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge. • Å velge ut og gi begrunnelse for læringsinnhold, arbeidsmåter og læremidler • Å tilpasse vurderingsformene til innhold og arbeidsmåter • Kunne lede elevenes arbeidsfellesskap gjennom kunnskap og ferdigheter i klasseledelse

  25. Læreren som klasseleder • Mitt læringsmål: • Jeg skal legge opp undervisningen etter elevenes alder og modning • Jeg vet at motivasjon kan forklares som indre og ytre motivasjon • Jeg skal gi elevene underveisvurdering og veiledning i form av framovermelding. • Jeg vet at underveisvurdering fremmer motivasjon • Instrumentell motivasjon: stimuli-respons: x karakterer. Dårlig karakter blir du demotivert av. (Bahavorismen) • Bedre med underveisvurdering. Da kommunisere med eleven om hva han kan gjøre underveis for å bli bedre. Alt er ikke kjørt.

  26. Mål for økten: studenten skal Utvikle kunnskap om vurdering som forskrift og som fagområde Kunne bruke kunnskapen for å forstå og reflektere over hva som skal til for å utvikle en god kultur for vurdering Kunne anvende denne kunnskapen for å legge til rette for at vurdering skal fremme læring – vurdering for læring Vurdering – prinsipper og praksis Kompetansemål (NALU) • Læreren som klasseleder • Studenten skal: • Kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring. Viktige forutsetninger for dette er • å tilpasse vurderingsformene til innhold og arbeidsmåter • å velge ut og gi begrunnelser for læringsinnhold og behov hos barn og unge

  27. § 3.1. Rett til vurdering • Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. • Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd.

  28. § 3.2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget. hoyskoleforlaget.no Petter Kongsgården

  29. MAKVIS Elevgruppe på 10 stk-delte klassen i to for å få dialog om teksten Motivasjon- trekke inn idenifiksjonspørsmål slik at tekstene engasjerte dem. Jarle klepp hadde sommerferie på Rjukan Aktivitet: Elevene fikk utdelt oppgavehefte til begge tekstene. Hot seat- elevene fikk spørre Jarle og Sofie Konkret Variasjon: Undervisning fra tavle,høre opplesing på nett,seteaser av film,arbeidshefte og hot seat. Individuelt-sosialisering

  30. Undervisningsplan 2Lærer: Elisabeth GunleiksrudStudent: Ellen, Lene, Tone og Vibeke • Fag/tema: Norsk – litterær samtale: kjærlighet og kjønnsroller • Klasse: 10A og 10B • Tid: 4 - 6 timer • Spesielle forhold om læreforutsetninger: ingen spesielle forhold • Klassemiljø: bra • Rammebetingelser: (spesielle begrensninger/muligheter)

  31. Undervisningsplan 2

  32. Taksonomi som grunnlag for beskrivelse av måloppnåelse Blooms taksonomi Gjengi, forstå og anvende (en forenkling ved tredelt nivå) PISA - og krav til mestring Finne og tolke, forstå og vurdere, reflektere (på alle nivåer) Petter Kongsgården

  33. Kjennetegn på måloppnåelse

  34. Lærer som klasseleder • Kompetansemål: • kunne utnytte digitale verktøy på en pedagogisk måte • Mitt læringsmål: jeg skal kunne utnytte digitale verktøy i bruk av å jobbe med sammensatte tekster • jeg skal kunne bruke digitalt verktøy til å vurdere elevenes arbeid i digitale mapper på fronter

  35. Sammensatte tekster- fleksibel praksis • Kunnskapsløftet 2006 • Løvland, Anne ”På mange måter- sammensatte tekster i skolen” • Mjør, Ingeborg\ Birkeland, Tone\ Risa, Gunvor ”Barnelitteratur- sjanger og tekstypar” • Jeg valgte å plukke ut følgende mål fra fagplanen i Norsk for NALU studenter. • ”Pkt 6 Sammensatte tekster: Barn og unge lever i en mangfoldig kultur der lyd, bilde, skrift og tekst utgjør en teksthelhet. Kunnskap om dette blir stadig viktigere. Også kalt multimodale tekster. Analoge teksttype f.eks tegneserie og eksempel på digitale tekster er reklame. Målet er å kunne avkode og stille seg kritisk til dagens tekstkultur .” • Mitt mål med fleksibel praksis blir å se hvordan legge til rette for å arbeide med sammensatte tekster. Hvilke metoder og læringsstrategier benytter øvingslærer? Skal de jobbe prosjekt, gruppe eller individuelt? Hvordan vurderes elevenes arbeid?

  36. SAMMENSATTE TEKSTER-fleksibel praksis • Studenten (jeg) skal kunne : • ”Jeg skal gjøre rede for samspillet mellom flere modi i en sammensatt tekst.Vurdere den sammensatte teksten ut i fra estetiske og etiske perspektiv. • Videre skal jeg se sammenhengen mellom sammensatte tekster og skjønnlitteratur og sakprosa. • Så skal jeg lære om hvordan legge til rette for arbeid med sammensatte tekster i undervisningen (jf. fagplan norsk for Nalustudenter 2009\2010). ”

  37. Vurdere sammensatte tekster • Kompetanse mål L06 : Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster. Elevene skal lære om de viktigste virkemidlene i reklame • Elevene skal lære hvordan du selv kan lage reklame • Hva er propaganda Mitt læringsmål: • Reklame skulle vurderes ved muntlig fremføring av hver enkelt elev. • vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons og underholdningsmedier,reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av språk,lyd og bilder • Vurdere samspillet av flere modi

  38. Fleksibel praksis- vurdere sammensatte tekster • Dette ble observasjonspraksis hvor jeg fikk se hvordan lærer hadde lagt opp undervisningen om sammensatte tekster. De som ikke fikk pc var litt lei seg, men valgte å løse dette med kartong og tusjer . De satt fortsatt 2 og 3 sammen og jobbet med hver sine reklamer. Dette var igjen for at elevene skulle kunne inspirere hverandre. Som student fikk jeg i oppgave å lage skjema for måloppnåelse når reklame skulle vurderes. • Skolen bruker Blooms taksonomi som utgangspunktet for vurdering. Lite måloppnåelse skulle elevene redegjøre for hva reklamer er og noen av virkemidlene som vanligvis blir benyttet i reklame. For god måloppnåelse var kjenne tegnet at du kunne redegjøre for reklame og gi eksempler på hvordan virkemidlene påvirket hverandre ( Tekst og bilde). For høy grad av måloppnåelse skulle du kunne reflektere over hvordan virkemidlene påvirket mottaker, si noe om hvem målgruppen var og hvordan dette påvirket samfunnet. Så liten grad av måloppnåelse ble vurdert til å kunne redegjøre for. For å få god måloppnåelse skulle du kunne redegjøre og gi eksempler. Høygrad av måloppnåelse skulle du redegjøre, gi eksempler, kunne anvende virkemidler selv og reflektere rundt virkemidlenes påvirkningskraft. • Elevene fikk skjema kjennetegn for måloppnåelse før de skulle begynne på temaet om reklame. Da visste de hva de skulle måles etter

  39. Vurdering i sosiokulturelt perspektiv Mål: å overskride skillet mellom læring og vurdering Vurdering som integrert del av læring og undervisning Vurdering som kollektiv praksis – avhengig av tolkningsfellesskap ogverdien av intersubjektivitet (Hauge m.fl., 2007) Petter Kongsgården 39

  40. Den lovbestemte elevsamtalen • Nye forskrifter til opplæringsloven (2007) • ”læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-1 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet” • St.meld. nr 11(2008 – 2009)

  41. (Eide&Eide, 2000: 141)

  42. Framovermelding Informasjon eleven/studenten får om prosesser og fokus for framtidig læring ut fra analyse av dokumentasjon om tidligere læring Informasjon eleven/studenten kan trekke med seg inn i videre arbeid med faget bradfordvts.co.uk (Kari Smith 2009) Petter Kongsgården

  43. Hva skal til for å bedre læringsutbytte? Den lærende har Forståelse av læringsintensjonene Er utfordret i lys av kriterier for suksess Utvikler et bredt repertoar med læringsstrategier Er klar over når de gjør framskritt Søker tilbakemelding og framovermelding Tar ansvar for sen egen og medelevers undervisning baldworm.blogspot.com (Hattie og Timperley, 2007 i Kari Smith 2009) Petter Kongsgården

  44. Kjenner elevene/studentene til hva som vektlegges i vurderingen?(Underveisvurdering i fag) Det skal være kjent og tilgjengelig for eleven/studenten hva som blir vektlagt i vurderingen av hennes eller hans kompetanse Det er lettere å motivere elevene/studentene når faglærere forteller i forkant hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen (Bedre vurderingspraksis) Forskning tyder på at det gir mer læring for alle når det er tydelig for eleven/studenten hva han/hun mestrer og hva som skal til for å bli bedre i faget. Det kan også gjøre det lettere for eleven/studenten å følge med på egen læring og utvikling. Hvordan gjør vi det hos oss? psesd.org Petter Kongsgården

  45. Vurdering er læring (Fritt etter: Hattie og Temperley, 2007) Petter Kongsgården

  46. Eksempel på kjennetegn (Eksempel fra Bedre vurderingspraksis, norsk på ungdomstrinnet) Kjennetegn på måloppnåelse: Matt 18.20 (Tor Åge Bringsværd) 2: Du kan gjenfortelle novellen. Kan peke ut hovedpersoner. 3-4: Du kan finne tema i novellen. Fortelle hvilken synsvinkel som er brukt. Beskrive hovedpersoner og bipersoner. Gjenkjenne virkemidler som er brukt i novellen. 5-6: Du kan skildre/forstå hovedpersonene. Gi uttrykk for egne meninger om temaet, vise noe om temaets aktualitet da det ble skrevet og i dag. Vise hvordan virkemidlene er brukt og hva det betyr for historien. Petter Kongsgården

  47. skolenettet.no Petter Kongsgården

  48. Hvilke faktorer gir størst effekt? (Lars Gunnar Helle) • Tilbakemeldingspraksis (Reinforcement) • 1.13 • Kvalitet på undervisningen/instruksjonen • 1.04 • Læringsmiljøet • 0.56 • Samarbeidslæring (peer tutoring) • Coffieldm.fl, 2004(etter Meling, 2008)

  49. Motivasjon-vurdering • Vurdering (Lars Helle ) -verdsette, gjøre seg opp en mening om, bedømme, tillegge verdi, bestemme verdien av noe • Vurdere er å måle kvaliteten av noe i forhold til en gitt kvalitetsstandard • I dagens vurderingsunivers er det nødvendig å holde fire tanker i hodet samtidig • Hvordan utarbeide kjennetegn som reflekterer elevenes kompetanse på en rettferdig måte? • Måloppnåelse • Hvordan sikre at ikke læringsbegrepet innsnevres og blir en instrumentell øvelse? • Det dannende /eksemplariske/metareflekterende • Hvilke konsekvenser får kjennetegnene får det daglige læringsstrevet? • Individuell oppgaveløsning ikke konsistent med handlingsperspektivet i læreplanen

  50. Motivasjon-vurdering-Lars Helle, okt 2009 • Hjelp eleven med å sette realistiske mål • Bryt målene ned i konkrete delmål • Fokuser på elevens innsats • påpek framgang som skyldes at eleven selv tok ansvar • Tren eleven i å bruke ulike læringsstrategier • Pek på sammenhengen mellom gode resultat og bruk av strategiIkke vær for unnskyldende når eleven feiler • Det var kanskje ikke så rart at det ikke gikk bedre, så mye som du har å stri med…. • Ikke vis overraskelse når eleven lykkes • Det hadde jeg sannelig ikke ventet….. • Ikke overdriv uoppfordret hjelp • Står du fast nå… Se her…. • Ikke gi overdrevet ros for mestring av lette oppgaver • Så fantastisk … har du virkelig greid…