Nye arbeidsformer – Gammel pedagogikk?

1. Nye arbeidsformer – Gammel pedagogikk? Erfaringer fra omlegging til datastøttet undervisningsopplegg ved institutt for fysioterapi, HiB

2. Bakgrunn • Selv om lanseringen av et handlingsprogram for bruk av elektronisk databehandling startet med en stortingsmelding så tidlig som i 1984 (St.meld. nr. 39 (1983-84): Datateknologi i skolen), er det først de siste 7-8 årene utviklingen har skutt fart. Undervisnings- og Forskningsdepartementet (UFD) opprettet i 1997 et nasjonalt forsknings- og kompetansenettvert for IT i utdanning (ITU) for å gjøre studenter og lærere til personlige brukere av IKT og dermed også medutviklere av IKT i et pedagogisk perspektiv.

3. Disposisjon • Hensikt og problemstillinger • Teoretisk bakgrunn • Metode • Presentasjon av resultater og kommentarer • Veien videre

4. Hensikt • Vil datastøttet undervisning og læring bidra til høyere studiekvalitet? • Hvilke konsekvenser vil omstillingen få for lærere og studenter? • Hvor fortrolige er studenter og lærere med bruk av ulik programvare for PC?

5. Didaktikk • Rammeverk for klassifisering av faktorer med betydning for studiekvalitet • Loeng et al (2001:67) bearbeidet modell med utgangspunkt i Bjørndal og Liberg sin didaktiske relasjonsmodell fra 1970-åra.

7. Pedagogikk (MAKVIS) • M- Motivasjon • A- Aktivitet • K- Konkretisering • V- Variasjon • I - Individualisering • S- Samarbeid Prinsipper som står sentralt i pedagogisk praksis (Torgersen, 1999:153-154)

8. PBL • ”Nytt konsept” 1960-tallet ved McMaster University i Canada, medisinerstudiet. • Senere: Maastricht i Nederland, Newcastle i Australia og New Mexico • Et oppgjør med instruksjonismen.

9. PBL • Med PBL som pedagogisk modell for læringsaktiviteter, endres lærerrollen betydelig. Den primære oppgave er ikke å spre informasjon til studentene, men å stimulere studentene til å finne svar på sine egne spørsmål og stimulere til selve læringsprosessen gjennom systematisk veiledning (Pettersen, 1997:28)

10. Læring • Ulike perspektiv på kunnskap og læring har satt sitt preg på hvordan IKT har vær benyttet i undervisning. • Koschmann viser til 4 utviklingsfaser: • Første trinn: CAL (computer assisted learning) bygger på et behavioristisk syn på læring, der datamaskinen ble benyttet til å støtte opp under innlæring av spesifikke delmål.

11. Læring • Andre trinn: Rettet mot kunstig intelligens og kognitiv teori. I prinsippet skulle dataprogrammer kunne erstatte læreren. Begge trinn: instruksjonisme • Tredje trinn: Konstruktivistisk læringsteori og Piagets utviklingspsykologi knyttes til studenters aktive innsats for å undersøke og oppdaget ting. Stikkord: Assimilasjons- og akkomodasjonsprosesser.

12. Læring • Fjerde fase: Datastøttet samarbeidslæring (CSCL) som bygger på et sosiokulturelt syn på læring (Dysthe,O. 2001:310-313) • Gjennom gjensidig engasjement søker studentene å løse problem i fellesskap. • Gir rom for prosjektbasert og problembasert læring

13. Studiekvalitet • Fra HiB sin håndbok i studiekvalitet (1999): -at utdanningen gir kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er relevante for yrket -at utdanningen danner grunnlag for livslang læring -at studenten har en positiv opplevelse av studiet

14. Metode og framgangsmåte • Opplæring i bruk av It’s learning • Bruk av systemet i 1 år • 2 sprørreskjema: til lærere, til studenter

17. Hvordan tror du at datastøttet studiearbeid influerer på studenters studiekvalitet?Lærersvar Studentsvar

18. Har datastøttet undervisning og læring bidratt til høyere studiekvalitet? • Det er lettere å holde oversikt på forelesninger som blir lagt på nettet i motsetning til de som blir lagt i perm i papirformat • Det er lettere å få med seg endringer på timeplanen • Å kunne skrive ut forelesninger før timen har gitt meg mulighet til å konsentrere meg mer om innholdet i undervisningen i stedet for å bruke tid til å notere så mye selv.

19. Kritiske kommentarer • Data egner seg ikke til like godt til formidling av alle typer stoff. • Om det virker inn på studiekvaliteten er avhengig av hvilket felt det brukes på • Jeg tror ikke det er bruk av data/studiestøttesystemet som i prinsippet utgjør bedring av studiekvaliteten. Innholdet i undervisningen og de pedagogiske føringene er avgjørende for kvaliteten, uavhengig av medium. • Når data blir såpass sentralt i vår studiehverdag, synes jeg oppgradering av antall maskiner på skolen i større grad burde stå i forhold til dette

20. Positive konsekvenser(svar fra lærere) • Gjenbruk av bra materiell/grunnlag for bearbeiding av tidligere oppsett med anledning til forbedringer • Bedre oversikt, innsikt i hva andre lærer "leverer" • God mulighet til å følge opp studentene • Er et alternativ læringsform som er lik den måten ungdommer arbeider i dag. • Er spennende og utfordrende for mange og gjør at det blir lagt ned mer arbeid. • Stud. kan få tilgang til informasjon og kan arbeide andre steder enn ved utdanningen. • Systemet kan være et redskap for lærerne til å gi informasjon,

21. Positive konsekvenser • Hjelpe stud. i sin læringsprosess. • Det er også lettere å legge ut felles informasjon og fagstoff som alle får skriftlig (muntlige beskjeder blir fort glemt eller misforstått). • Det kan også være en hjelp til å systematisere lærernes arbeid. • Det er veldig mye lettere å nå gruppene og de enkelte gruppemedlemmene ved veiledning og avtaler. • Det er lett å holde oversikt over hva som er levert av oppgaver og å kunne sammenlikne med de andre med studentane. • Jeg er spart for en mengde kopieringsarbeid

22. Negative moment • At jeg jobber mer med PC enn jeg setter pris på noen ganger • at utdanningen/avdelingen ikke har fått opp et skikkelig brukerstøttesystem for oss. • At jeg jobber mye mer enn jeg skal, og dermed overskygger det det positive • Utrolig tidkrevende i første omgang, forhåpentligvis vil dette jevne seg ut etterhvert

23. Negative moment • Det  kan kanskje føre til mindre oppmøte. • En mulig negativ konsekvens er at mengden ansikt til ansikt møter med studentene kan bli mindre. Et godt læringsmiljø forutsetter god direkte kontakt mellom studenter og lærere.   • Studentene krever materiell knyttet til undervisning i stadig bedre tid. Dette legger større press både på koordinatorer, lærere og timelærere/gjesteforelesere.

24. Positive studentkommentarer • Informasjonen er tilgjengelig når som helst og hvor som helst • Et greit forum for å trekke med alle i et kull. Det er lavere terskel for å spørre om noe, og delta i en diskusjon. Også et greit forum å kunne spørre og sende beskjeder til lærere. • Flere ulike kilder kan brukes i oppgaveskriving siden vi aktivt kan lete etter artikler ol. på nettet • Systemet fungerer veldig bra, lett å finne frem, mer oversiktelig • Lettare for meg å ha oversikten over fagstoff og over plan for studieåret. • Opnar for god kommunikasjon.

25. Positive studentkommentarer • Muliggjør en litt mer fleksibel studiesituasjon, med større rom for å forberede seg til forelesninger, og dermed også å tilegne seg mer kunnskap i en klassesituasjon. • bra at forelesningsnotater legges ut før timer, kan møte mer forberedt til timen • Det gir større frihet i forhold til å delta aktivt i studiene. • kan alltid følge med hva som skjer selv hvis man ikke har mulighet til å stille på skolen noen dager. • jeg lærer mer om data generelt.

26. Negative studentkommentarer • De som behersker data greit har utbytte av det, men det er slett ikke alle som gjør det og de har det som en ekstra barriere. • Noen studenter vil alltid sluntre unna og benytter anledningen til å hente seg inn som gratispassasjerer, ved å høste av det andre har sådd. Krever forpliktende samarbeid for å fungere. • Gjør oss avhengige av teknisk utstyr som er sårbart. Eldre stud., og en del andre, føler seg fremmedgjort.

27. Negative studentkommentarer • Noen opplever mange nederlag ved å ikke mestre bruk av data, ved å ha terskel på å bli kjent med bruken og derfor bli hengende etter. • Mer teoretisk innsikt, men mindre vektlegging av det praktiske • De forventer å ha materialet klart på forhånd, velger kanskje i noe større grad fravær fra enkeltundervisning.

28. Hvis introduksjonen av It's learning ved utdanningen har medført endring i din samlede tidsbruk med PC, har det medført mer tid foran dataskjermen?Lærersvar Studentsvar

29. Tidsbruk pr ukemed PCLærereStudenter

30. Tror du at bruk av data i undervisningen kan ha påvirket arbeidsform i retning mer teoretisk arbeid, på bekostning av tiden man ellers ville benyttet til ferdighetstrening?Lærersvar Studentsvar

31. Dataferdigheter(lærere)

32. Dataferdigheter(lærere)

33. Dataferdigheter(studenter)

34. Veien videre • Omleggingsåret bærer preg av at teknologinen har lagt premissene for en informasjonsstyrt og instruktivistisk tilnærming til lærestoffet. • Satsning på pedagogisk utviklingsarbeid med fleksibel bruk av IKT i undervisning og læring vil være fornuftig. • Eller ønsker vi oss tilbake til kritt og tavle?