Strategiar for utvikling på fag- og undervisningsnivå

1. Strategiar for utvikling på fag- og undervisningsnivå Øyvind Glosvik

2. Innleiing: Utviklingsarbeid på tre nivå • Institusjonsnivå: ”Kvalitetssystem”, samansetjing av studieportefølje, samarbeids- og finansieringsordningar • Studienivå: Praktisk gjennomføring i møte mellom institusjonelle føringar og individuelle forutsetningar • Individnivå: Fagleg og personleg utviklingsarbeid knytt til forsking og undervisning

3. Utvikling på studienivå ”Bokleg kunnskap”, (eksplisitt, nedskriven, lett tilgjengeleg: studieplan) Institusjonsnivå: ”Kvalitetssystem”, samansetjing av studieportefølje, samarbeids- og finansieringsordningar Individnivå: Fagleg og personleg utviklingsarbeid knytt til forsking og undervisning Stabilitet (vekt på oversikt, orden, reaktiv haldning til utfordringar Dynamikk (forandring, proaktiv haldning til utfordringar) Gruppenivå: Det vi kan frå før, ”det eg har lært”, ”slik er det hjå oss”, ”slik har vi alltid gjort det” Studienivå: Praktisk gjennomføring i møte mellom institusjonelle føringar og individuelle forutsetningar Underforstått kunnskap, (taus, erfaringsbasert: individuelle erfaringar)

4. Utviklingsarbeid i HSF dei siste åra ”Bokleg kunnskap”, (eksplisitt, nedskriven, lett tilgjengeleg: studieplan) Stabilitet (vekt på oversikt, orden, reaktiv haldning til utfordringar Dynamikk (forandring, proaktiv haldning til utfordringar) Underforstått kunnskap, (taus, erfaringsbasert: individuelle erfaringar)

5. Utviklingsarbeid i HSF dei neste åra ”Bokleg kunnskap”, (eksplisitt, nedskriven, lett tilgjengeleg: studieplan) Stabilitet (vekt på oversikt, orden, reaktiv haldning til utfordringar Dynamikk (forandring, proaktiv haldning til utfordringar) Langt større fokus på måtar å drive utviklingsarbeid på studienivå!! Underforstått kunnskap, (taus, erfaringsbasert: individuelle erfaringar)

6. Didaktiske tiltak på studienivå • Rullere forelesarar – skifte rundt for å finne kor dei passar, kanskje fordi ein er lei, treng forandring, går seg trøytt andsynes eit kull? • Forelesingspar – team – få fleire til å arbeide saman i klasserom. Systematisk utfordre kvarandre – våge meir – tore å vere modige. • Bruke gjesteforelesarar frå praksisfeltet. Veldig vanleg, men lærar skal vere til stades og trekkje slutningar, plassere og drøfte innlegget i lys av pensum og emneplan. Kva skal studentane trekkje slags slutningar. • Variasjon i typane undervisning - innslag av studentaktive undervisningsformer i alle dagar – timar (byggje opp ein intern database over ”undervisningstriks” som kan verke aktiverande)

7. Didaktiske tiltak på studienivå • Definere pedagisk plattform: Alle dekanar og studeieleiarar bør tydeleg definere sin pedagogiske plattform og ”undervisningsideologi”. Gå gjennom i samband med medarbeidersamtaler. Dersom de ikkje har, så sett i gang og lag det som må vere idegrunnlaget for undervisninga dykkar • Dynamisk evalueringssystem: Bruke emneevalueringar og programevalueringar for å leite etter svake punkt (Juster HSFs standardskjema etter behov, tenk på spørsmåla som ein ”bank”). • Kreativ fronterbruk: Utviklingsarbeid knytt til bruken av fronter er stoppa opp. Ny fokus på bruken av fronter, direkte knytt til studieleiarar og emneansvarlege si tilrettelegging for studentane. Lage utviklingsverkstader for fronterbruk

8. Dekanar og studieleiarar: Legg opp til tre typar fagleg utviklingsarbeid på studienivå • Gjennomføring og forbetring av ”standardundervisninga” i tråd med tilbakemeldingar (ikkje berre evalueringar) – passiv endring • Utvikle og gjennomføre forskingsprosjekt med nær tilknyting til faga (sjølvsagt..) • Didaktiske utviklingsprosjekt på individnivå: Ved sidan av forsking og undervisning (aktiv endring). To døme:

9. Døme I: Kontinuerleg forbetringsarbeid • Gripe tak i tekstbaserte emneevalueringar og definere liste over tilbakemeldingar som kan jobbast med: • ”Øyvind legg opp for mykje stoff, han rekk ikkje gjennom og blir for lett distrahert av sine eigne innfall”. • ”Øyvind har det for travelt under rettleiingsøktene. Det stressar meg..” • Arbeide med feilsøking på detaljnivå. Ver på leit etter småting: Planleggje, gjennomføre og evaluere på mange små punkt i parallelle prosessar. Fiks ein ting – gå vidare til neste..

10. Døme II: ”Undervisningsbasert forsking” • Sjå på studentane si tileigning av lærestoffet og di eiga undervisning som noko du skal studere og forstå betre. Utforske dette rommet med faglege metodar • Kan ende som publisering