17 4 sosiale forhold p 1700 tallet l.
Download
Skip this Video
Download Presentation
17.4: Sosiale forhold på 1700-tallet

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 44

17.4: Sosiale forhold på 1700-tallet - PowerPoint PPT Presentation


  • 162 Views
  • Uploaded on

17.4: Sosiale forhold på 1700-tallet. ..og en god del om politikk og økonomi. Enevoldskongene. Fredrik 3 1648-1670 Christian 5 1670-1699 Fredrik 4 1699-1730 Christian 6 1730-1746 Fredrik 5 1746- 1766 Christian 7 1766-1808 Fredrik 6 1808-1814. Dyrvik (1978) om enevoldskongene 1700-1808:.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about '17.4: Sosiale forhold på 1700-tallet' - raleigh


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
17 4 sosiale forhold p 1700 tallet

17.4: Sosiale forhold på 1700-tallet

..og en god del om politikk og økonomi

enevoldskongene
Enevoldskongene
  • Fredrik 3 1648-1670
  • Christian 5 1670-1699
  • Fredrik 4 1699-1730
  • Christian 6 1730-1746
  • Fredrik 5 1746- 1766
  • Christian 7 1766-1808
  • Fredrik 6 1808-1814
dyrvik 1978 om enevoldskongene 1700 1808
Dyrvik (1978) om enevoldskongene 1700-1808:
  • Den første må kalles normal
  • Den andre var en middelmådighet som ble holdt oppe av sine moralske kvaliteter
  • Den tredje var et ryggesløst alkoholvrak
  • Den fjerde var kort og godt vanvittig

Perioden 1720-1807 var stabil og fredelig

Hvorfor?

1)Statsstyret (administrasjonen)

2)Forholdet til fremmede stater

erfarne hoffmenn og statsr der styrte for kongene
Erfarne hoffmenn og statsråder styrte for kongene
  • Hoffmarskalken Adam Gottlob Moltke (1710-1792) styrte under Fredrik 5
  • Johan Bernstorff (1712-72) og Andreas Bernstorff (1735-1797) førte en fredelig utenrikspolitikk
  • Christian Ditlev Reventlow (1748-1827)styrte reformene av det danske landbruket
  • Dominerte kongens råd (Geheimekonseillet)
  • Av og til tilsidesatt av kabinettstyre (Struensee, Guldberg)
kollegiestyret i k benhavn
Kollegiestyret i København
  • Kollegiene (Rentekammeret, danske kanselli, kommersekollegiet m.m.)
  • Utførte kontrolloppgaver og løpende sentraladministrasjon
danmark norge blant europas makter 1720 1807
Danmark-Norge blant Europas makter 1720-1807
  • Danmarks revansjelyst knukket
  • Sveriges stormaktstid over
  • Russland ønsket å holde Sverige nede
  • 1720-46: Allianser m England og Frankrike
  • Fra 1746: Danmark nøytralt i Russlands skygge
  • En 80-årig fredstid for Danmark
krigserfaringene skremte
Krigserfaringene skremte
  • Krigen i Skåne 1675-79

8000 soldater falt i salget ved Lund 1676

Norske hæren klarte å holde Båhuslen

Stormaktene dikterer fredsavtalen: Skåne forble svensk

store nordiske krig
Store nordiske krig
  • 1701-1721 (1701 og 1709-18)
  • Karl 12 beleirer København i 1701
  • Karl 12 slått av russerne v. Poltava i 1709
  • Vender tilbake i 1714
  • Karl 12 skutt ved Fredriksten festning i Halden i 1718
  • Armfelts felttog i Trøndlag – 5000 mann fryser i hjel Tyldalsfjella
  • Stormaktene dikterer fred: Skåne forblir svensk
  • Sverige er krigstrett
  • Den svenske ”Frihetstiden” 1721-71 innledes:

Riksdagsstyre avløser det karolinske eneveldet

de milit re byrdene i danmark norge
De militære byrdene i Danmark-Norge
  • Hæren og flåten i 1680
  • Norge: 12 000 mann i den norske hæren, N. ,( i D. 5000 mann, flåten 2/3 norske matroser, )
  • Danmark: 9000 vervede soldater og 2500 ryttere.
  • Under store nordiske krig:
  • Danmark; 22 000 vervede og 14 000 utskrevne
  • De utskrevne soldatene i Danmark var fra 1701 under godseiernes administrasjon
  • Flåten: 13 000 matroser, mest norske sjøfolk
eneveldets maktgrunnlag i danmark
Eneveldets maktgrunnlag i Danmark
  • Den danske godseierstanden og de store handelsmennene
  • Ikke lengre et adelig privilegium å ha gods, også borgerlige kunne kjøpe gods.
  • Kongen opprettet en ny adel av grever og baroner og alle som eide nok gods kunne søke å bli et grevskap eller baroni
  • Godseierne ivaretok statens administrative oppgaver lokalt.
i christian vs tid 1670 99
I Christian Vs tid (1670-99)..
  • Krigen i Skåne 1675-79
  • Danske og Norsk lov 1683 og 1687
i fredrik 4s tid 1699 1730
I Fredrik 4s tid (1699-1730)
  • Store nordiske krig
i christian 6s tid 1730 46
I Christian 6s tid 1730-46
  • Pietismen gjør sitt inntog v. hoffet
  • Teatrene stenger
  • En ny økonomisk politikk i kommersekollegiet
pietismen inderlig tro
Pietismen: inderlig tro
  • Avløser ortodoksien
  • Misjonskollegium fra 1714
  • Thomas von Westen
  • Hans Egede
  • Konfirmasjon 1736
  • Skoleforordningene 1739/1741
  • Pontoppidan: ”Sannhet til Gudfryktighet”
  • Konventikkelplakaten 1741
ny konomisk politikk
Ny økonomisk politikk
  • Utnytte landenes ressurser:
  • Kornmonopolet 1733-1788
  • Jernmonopolet 1730-
  • Saltverk
  • Glassverk (Hadeland, Biri, Hurdal)
  • Manufakturer (Moss)
  • Juridisk embetseksamen 1736
og for hjelpe danske godseiere
…og for å hjelpe danske godseiere
  • Innføres også stavnsbånd på danske gods 1733-88
  • For menn 14-36
  • Så 4-40 år!
den konomiske politikken er blitt kalt
Den økonomiske politikken er blitt kalt:
  • ”Merkantilisme” – betegnelsen Adam Smith (1776) ga den økonomiske politikken i Europa som støttet de store ”merchants” (handelsmenn) med proteksjonisme
  • ”Helstatspolitikk” har danske og norske historikere kalt programmet om å utnytte rikenes ressursser
  • ”Kameralvitenskap” var samtidas betegnelse på tiltakene for å øke statens inntekter og ”det heles vel” – sto sterkt ved tyske universitet
i fredrik 5s tid 1746 66
I Fredrik 5s tid 1746-66..
  • Blir teatrene åpnet igjen

.

  • Den økonomiske politikken fortsetter, og en ønsker mer åpen debatt:
  • 1755: Danmark-Norges økonomiske magasin. Trykkefrihet for økonomisk litteratur
i christian 7s tid tok struensee makten
I Christian 7s tid tok Struensee makten
  • Johann Fridrich Struensee, kongens livlege, tar makten som kabinettsekretær 1770-177, avsetter gamle ministre og styrer i den syke kongens navn
  • Dronningens elsker
  • Gjennomfører en rekke reformer:
  • Trykkefrihet
  • Arverett for uekte barn
  • Regulert hoveri for festebøndene
struensee forts
Struensee forts.
  • Blir fanget og henrettet og lagt på steile og hjul, sammen med Enevold Brandt
guldbergs tid 1772 1784
Guldbergs tid 1772-1784
  • Enkedronning Juliane Marie styrer sammen med kabinettsekretær Høegh-Guldberg
  • De fleste av Struensees reformer oppheves
1784 kronprins fredriks statskupp
1784:Kronprins Fredriks statskupp
  • Igjen styrer Bernstorff og Reventlow
  • Landboreformene settes i gang
  • Stavnsbåndet oppheves 1788
  • Kornmonopolet oppheves 1788
  • Et sportelreglement innføres 1788
  • En liberal tollforordning 1797
jens arup seip teorien om det opinionsstyrte eneveldet
Jens Arup Seip:Teorien om det opinionsstyrte eneveldet
  • Eneveldet av Guds nåde var erstattet med en teori om at eneveldet kunne heve seg over særinteressene og styre til allmenes beste.
  • Et opplyst enevelde som hørte hva folket mente.
  • Kanskje mest en apologi – et forsvar, et håp
en konomisk forklaring
En økonomisk forklaring…
  • … på at landboreformene i Danmark lot seg gjennomføre:
  • Det var oppgangskonjunkturer:
  • Handelen ble kalt den ”florisante periode”
  • Godseierne ønsket å utnytte oppgangskonjunkturene, ønsket utskifting, ville selge
  • Bøndene ønsket å kjøpe og utnytte oppgangskonjunkturer
tilbake til norge litt repetisjon fra sist gang
Tilbake til Norge - litt repetisjon fra sist gang
  • Folkeveksten fortsetter
  • Sosiale skiller, husmennene – et landbruksproletariat vokste fram
  • Økonomiske kriseår 1741-43 – nød og sult
  • En rekke politiske bevegelser blant bønder
  • Opprøret mot ekstraskatten 1762-70
  • Lofthusreising 1786-87
  • Haugerørsla 1796-1804
  • En ny selvbevisst elite
folkevekst
Folkevekst
  • 1660: 440 000
  • 1769: 723 000
  • 1801: 883 000
  • Jevn vekst på Østlandet (fra 33% av folketallet til 44%) Husmannsvesenet ga flere levebrød
  • Lav vekst i kyst-Norge (fra 67% av folketallet til 56%)
  • Demografiske kriseår rammet Østlandet hardest
  • Utflytting og utskriving til flåten kan være årsak til lavere vekst på Vestlandet.
husmannsvesenet vokser fram
Husmannsvesenet vokser fram
  • 1660: 57 000 gardsbruk
  • 1801: 77 000 gardsbruk 40 000 husmannsplasser
  • Mest på Østlandet (særlig Hedemarken)og i Trøndelag, minst i Agder (ingen i vest for Lindesnes i Vest Agder)og i Nord Norge.
  • Husmannen leide en uskyldsatt plass av bonden.
  • Bonden var ansvarlig for skatt av hele gården.
  • Forholdene for husmennene varierte, men de hadde ikke den samme sikkerheten og rettslige beskyttelsen i leieforholdet som en leilending på et matrikulert bruk.
lover som p virket husmannsvesenet
Lover som påvirket husmannsvesenet
  • Matrikuleringen 1660-åra fastsatte skylda (verdien) på hver gård.
  • Christian Vs Norske Lov (1687) forbød å dele gårder til for små bruk. (Unntak for bruk ved sjøen og til fjells)
  • 1764 – bruksdeling lov hvis flere enn én familie kan ernære seg på gården
  • Husmannsforordningen 1750: Påbød livsfeste og kontrakt, men østlandsbøndene reagerte
  • Husmannsforordningen 1752. Livfeste og kontrakt kun for plasser som var ryddet i utmark.
husmannsvesenets funksjon
Husmannsvesenets funksjon
  • For husmannen: Grunnlag for å stifte familie
  • For bonden: Arbeidskraft og hjelp til nydyrking
  • Husmannsvesenet intensiverte jordbruket og skaffet arbeidskraft til nye næringer
  • Dyrvik s. 132 om husmennene: ”Dei representerte nyvinngar og auka arbeidsdeling i økonomien. Dette gir husmannsvesenet ei meir positiv rolle i samfunnsutviklinga enn når ein oppfattar det som eit system for å skaffe gardbrukaren billig arbeidskraft, for ikkje å snakke om når ein ser det som sympotom på overfolking og armod”
tre politiske bevegelser i norge
Tre politiske bevegelser i Norge
  • Kampen mot ekstraskatten
  • Lofthusreisinga
  • Haugerørsla
oppr ret mot ekstraskatten 1765 1772
Opprøret mot ekstraskatten1765-1772
  • Ekstraskatten var en ”koppskatt” på 1 riksdaler i året for alle over 12 år. Innført i 1762
  • ”Strilekrigen” – Bønder og byfolk rundt Bergen gjør opprør og overfaller stiftamtmannen i 1765
  • Politisk samling på tingene i Stavanger amt
  • Betalingsnekt mange steder i landet
  • Klageferder til København
  • Resultat: skatten opphevet i 1772 for Norge
  • – i Danmark stående til etter 1800
2 lofthusreisinga 1786 1787
2. Lofthusreisinga 1786-1787
  • Christian Lofthus (1750-1797) – bonde og skipper fra Vestre Moland
  • Klageferder til København i 1786, samlet stor støtte i Nedenes, Telemark og Setesdal
  • Kommisjon nedsatt for å undersøke klagene
  • Fengslet i 1787, døde i fengselet
  • Resultat av reisinga: Sportelreglement regulerte hva embetsmennene kunne ta for embetsgjerninger
  • Kornmonopolet ble opphevet i 1788
3 hauger rsla 1796 1804
3. Haugerørsla 1796-1804-
  • Hans Nielsen Hauge, (1771-1824)
  • Vekkelsesbevegelse med politiske protest mot embetsmenn og borgerskapets privilegier.
  • Skrev en rekke bøker
  • En landsomfattende bevegelse
  • Fengslet i 1804
en ny elite
En ny elite
  • Embetsmenn (1200-1800)og borgere
  • 300-400 prester, 100 futer og sorenskrivere, 500-800 militære offiserer,
  • Patrioter – etter hvert mange norskfødte
  • Topografiske skrifter
  • 1767: Det kongelige Norske Videnskabers selskab
  • Historie og folkediktning
  • Embetsmenn med utdannelse fra Danmark
  • Internasjonalt orientert storborgerskap engasjert i oversjøisk handel
den florisante periode i norge
Den florisante periodei Norge
  • Pga. nøytraliteten gjorde norsk eksporthandel det godt og borgerskapet gjør store penger
  • Den amerikanske uavhengighetskrigen (1776-1783)
  • Revolusjonskrigen fra 1793 og fram til Danmark-Norge ble trukket med på franske side fra 1807
  • Norges tonnasje – 3 ganger så stor som den danske i 1806
bernt anker 1746 1805
Bernt Anker 1746 - 1805
  • Skal ha hatt 20 000 mann i sitt brød..
  • Eide 50 skip
myndigheter og lokalsamfunn
Myndigheter og lokalsamfunn
  • Bygdetinget, fogd, sorenskriver, lagrettemenn
  • Skolekommisjoner fra 1741. Prest og bønder
  • Forlikskommisjoner fra 1797. Prest og bonde i hvert sogn, en gang i måneden på prestegarden
  • En fellesinteresse i å holde orden, sikre tjenestefolk.
  • Myndighetene tok hensyn til bøndene i noen saker:
  • - husmannsforordningen etter bøndenes ønske 1752
  • - skoleforordning til minst mulig kostnader 1741
  • - ekstraskatten ble opphevet 1770
  • 500-1000 supplikker i året til København fra norske undersåtter
elitens ambivalens til b ndene
Elitens ambivalens til bøndene
  • Fellesinteresse: Opprør mot ekstraskatt 1762-1770
  • Frykt: Lofthus opprør 1786-1787
  • Hån/Oppgitthet: Hans Nilsen Hauges vekkelse 1796-1804
  • Beundring: den norske odelsbonden
  • Hån/Oppgitthet: elendige jordbruket og kombinasjonsøkonomien
patriotisme
Patriotisme?
  • ”Norsk” ?
  • - norsk lov
  • - norsk hær
  • Eliten krevde:
  • universitet
  • bank
norge 1536 1814 lydrike
Norge 1536-1814, lydrike?
  • Historikerne har interessert seg for:
  • 1536-1660 – politiske underordning
  • 1660-1814 – politisk sidestilt, men økonomiske underordning
  • København hadde slott, regjeringskontor m.m.universitet, flåten
  • Omslag i skattlegginga under Gyldenløve- nødvendig med tilbakeholdenhet for å kunne få lojale soldater? Eller var skatteskruen alt dratt så hardt til som mulig?
  • Store nordiske krig som vendepunkt –
  • Deretter fredspolitikk og helstatspolitikk –
  • Byrdenes fordeling:
  • Statsinntektene: Norge: 25-30% Danmark: 35-40 %, Norges folkemengde var om lag 40%. Men hva med sportler og den norske legdshæren?
  • Danske og norske historikere har vært uenige om vurderingen
neste gang bakgrunnen for 1814
Neste gang: bakgrunnen for 1814
  • Nasjonal vekst, patriotisme?
  • Storpolitikken, krigen
  • Svensk Norgespolitikk
ad