1 / 18

Er det sammenheng mellom spesialundervisning og vanlig undervisning?

Er det sammenheng mellom spesialundervisning og vanlig undervisning?. Thomas Nordahl 14.05.13. Presentasjon av en undersøkelse. Problemstilling og valg av skoler.

paul-tyler
Download Presentation

Er det sammenheng mellom spesialundervisning og vanlig undervisning?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Er det sammenheng mellom spesialundervisning og vanlig undervisning? Thomas Nordahl 14.05.13

  2. Presentasjon av en undersøkelse Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  3. Problemstilling og valg av skoler • Hvilke organisatoriske og kontekstuelle kjennetegn har skoler og klasserom der det er liten forekomst av atferdsproblemer både knyttet til omfang, hyppighet og alvorlighetsgrad? • Utgangspunkt for valg av skoler er et kvantitativt datamateriale med 104 skoler. Informanter kontaktlærere og elever. • Det er valgt 3 skoler med lite atferdsproblemer og tre med store atferdsproblemer ut fra følgende kriterier: • Omgang av elevvurdert problematferd • Bråk og uro i undervisningen Thomas Nordahl

  4. Elevvurdert atferdsproblem Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  5. Andel elever med atferdsproblemer - lærervurdert (%) Thomas Nordahl

  6. Elever med vansker eller diagnoser I skolene A, B og C defineres 10,3 % av elevene til å ha en vanske eller diagnose I skolene X, Y og Z defineres 25,0 % av elevene til å ha en vanske eller diagnose Thomas Nordahl

  7. Resultater nasjonale prøver (omregnet til 6-delt skala) Thomas Nordahl

  8. Andel elever med spesialundervisning (%) Thomas Nordahl

  9. Oppsummering, skoleinterne betingelser Plusskoler (A, B og C) • Tydelig skoleledelse med tillit til lærerne • Ser elevene i en kontekstuell sammenheng • Lite organisatorisk diff., stabile elevgrupper • Tydelig ledelse av undervisningen • Gode relasjoner mellom elev og lærer og mellom elever • Forventinger, ros og tydelige grenser Minusskoler (X, Y og Z) • Både overtydelig og utydelig skoleledelse • Problemene i skolen tilhører elevene (individperspektiv) • Mye organisatorisk diff, spesialunderv., nivågrupper, aldersblanding, stasjoner ol • Noe utydelig klasseledelse og arbeidsmåter som gjør det vanskelig å lede • Mindre gode relasjoner mellom elever og mellom elev og lærer Thomas Nordahl

  10. Grunnleggende spørsmål Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt svar på det å mislykkes i skolen? SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

  11. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  12. Forsøk på forklaringer på økning i omfang av spesialundervisning Tendensen generelt i grunnskolen til en mer individualisert og målorientert undervisning kan bidra til at stadig flere elever ikke får et tilfredsstillende utbytte av den vanlige undervisningen. Kvaliteten på den vanlige undervisningen har blitt dårligere for noen grupper av elever og dermed får flere behov for spesialundervisning Nasjonale prøver og en internasjonalisering av skolen kan ha bidratt til et faglig press som virker ekskluderende. Spesialundervisning kan ha en stabiliserende funksjon i grunnskolen. Den skjuler utfordringene i grunnskolen ved at fokuset rettes på individet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  13. Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen (Dufour og Marzano 2011). Alle elever skal ha tilgang til effektiv undervisning hver eneste dag De proaktive pedagogiske tilnærmingene skal dominere Undervisningen skal bygge på vurderinger og analyser som gir lærerne regelmessig informasjon om elevens læringsutbytte Intervensjonene og strategiene skal være direkte og ha tydelige forventninger til elevene Strategiene skal være fleksible for å kunne møte elevenes utvikling Undervisningen skal møte elevenes faktiske problemer i læring Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  14. Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

  15. Fire grunnleggende spørsmål for elever og deres muligheter for læring (Marzano 2012) • Hvordan har jeg det? • Er jeg interessert? • Er det viktig? • Kan jeg klare det? Konsekvenser for læreren: • Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Har jeg deres oppmerksomhet? • Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. Er de engasjerte? Senter for praksisrettet utdanningsforsking

  16. 4. Kan jeg klare det? • Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og læring. • Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre spørsmålene liten verdi. • Forståelsen av svaret på spørsmålet er knyttet til self-efficacy – forventning om mestring: • Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. • Teori om selvet knyttet til to modeller: • En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. • En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

  17. 4. Kan jeg klare det? – pedagogiske konsekvenser Elevene bør så langt som mulig stimuleres til å etablere en vekst- og utviklingsorientert forståelse av seg selv. Vær forsiktig med konstant å fortelle ungdom hvor smarte og flinke de er Alle barn og unge trenger autentiske mestringsopplevelser Synliggjør framgang for elevene Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser Den voksne må formidle forventninger om mestring – jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

  18. Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Nordahl, T (2012) (red): Læring for alle elever. Oslo: Gyldendal forlag. Nordahl, T., Aasen, A. M., Kostøl, A. K., & Wilson, D. (2010). "Onger er rare": evaluering av spesialundervisning i Østre Toten kommune (Vol. nr. 4-2010). Elverum: Høgskolen.   Nordahl, T., Knudsmoen, H., Løken, G., & Overland, T. (2011). "Tilfeldighetenes spill": en kartlegging av spesialundervisning 1-4 timer pr. uke (Vol. nr. 9-2011). Elverum: Høgskolen.  Nordahl, T og Hausstatter, R. (2009): Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Hamar: Høgskolen i Hedmark. Rapport 9-2009 Thomas Nordahl

More Related