Tysk og fransk nasjonalisme 1789–1945

1. Tysk og fransk nasjonalisme 1789–1945 ”Crash Course” Av Stian Sand Christensen

2. Relevans for HIS2371 • Fiendskapet mellom Frankrike og Tyskland. • Massemobilisering og ”folkekriger”. • ”Indre drivkrefter” • Men mangefasettert! • Historisk mirakel etter 1945.

3. Begreper • Nasjon • Nasjonalisme • Kulturnasjonalisme • Politisk nasjonalisme • Statsborgerlig/fransk nasjonalisme • Etnisk/tysk nasjonalisme.

4. Fase I. 1789–1815Den franske revolusjonen og etterspillet • ”Folkestat” og allmennvilje. • Forløpere? • Napoleon Bonaparte – tidsånden til hest! • Jena 1806 • Tyskland ”reduseres” fra 396 til 39 stater. Felles lovverk i Code Napoleon. • Okkupasjon og økonomisk depresjon. • Johann Gottlieb Fichte. ”Taler til den tyske nasjon” 1807- 1808 • Leipzig 1813: Tysk frivillig korps • I sum: Fransk nasjonalisme vokser frem mot egne makthavere, tysk mot fransk dominans.

5. Marat ved Jena 1806

6. Fase II. 1815–1848To revolusjoner • Mot egne makthavere: Adelen. • Julirevolusjonen i Paris 1830 • ”Borger-kongen” Louis-Phillippe • Tyske stater inspireres av Paris • 1834: ”Zollverein” • 28 av 39 stater er med innen 1842 • ”Rhinkrisen” 1840 • ”Rhin-sang-bevegelsen”

7. 1848: Den andre republikk opprettes i Paris • Spredning til tyske stater • Fellestysk parliament i Frankfurt • Kontrarevolusjon i Østerrike og Preussen • Stormaktene tillater ikke tysk samling!

8. I sum: • Fransk nasjonalisme ennå statsborgerlig og modell for Europa. • Tyske nasjonalister innser at stormaktene (Russland, Stor-Britannia og Frankrike) er fiender i kampen for tysk samling.

9. Fase III. 1850–1870 Tysk samling • Otto von Bismarck: preussisk ministerpresident i 1862 • 1863: Opprør i Polen. Bismarck støtter tsaren. • 1864: Preussen og Østerrike angriper Slesvig-Holstein • Utløsende årsak: Bønn fra tyskere • 1866: Preussen angriper Østerrike • Russerne holder seg nøytrale • Krigen er over i løpet av uker • Østerrike var for all fremtid ute av det tyske maktspillet • 1867: Det Nordtyske Forbund opprettet • Katolisismen skiller, antifranskheten og Zollverein knytter

10. 1867: Militærallianser knyttes med sydtyske stater • 1870: ”Emserdepesjen”: Æreskrenkelse fra Bismarck mot Frankrike fører til krig • Både Bismarck og franske generaler ønsker krig. Napoleon III vil vise seg om Bismarcks overmann • Slaget ved Sedan 2. september 1870: Napoleon II blir fanget • 1871: Det tyske keiserriket proklameres i speilsalen i Versailles 18. januar • Preussens konge blir Wilhelm I, keiser av Tyskland

11. I sum: • Tyskland samles ”ovenfra”, med militære midler og med hjelp fra adelen. Allmenn stemmerett innføres, men det er ikke noe reelt demokrati. Krig lykkes! • Frankrike ydmykes av Tyskland. Pariserkommunen mislykkes (!) og den 3. republikk opprettes.

12. ”What an extraordinary man Bismarck is! He meets me for the first time and he tells meall he is going to do. He will attack Denmark in order to get possession of Schleswig-Holstein; he will put Austria out of the German Federation; and then he will attack France – an extraordinary man!” – Benjamin Disraeli til Saburov, 1862(før Bismarck ble innsatt som ministerpresident samme år)

13. Fase IV. 1870-1914: “Nasjonalismens forvandling” Høyredreining i både Frankrike og Tyskland: • Antisemittisme og raseteorier. • Reaksjon på sosialismens voksende betydning. • Agrarnasjonalisme – fremdyrking av jordbrukssamfunnet som ”det ekte”. Fransk nasjonsbygging: Frankrike blir en etnisk nasjon • Standardisering av skolevesen og allmenn verneplikt • Allmenn stemmerett fra 1875, utbygging av jernbane • 1789: 10% snakker fransk (parisisk) • 1871: 50% • 1914: nær 100%

14. Frankrike ”Boulanger-affæren” 1887–89 ”Dreyfus-affæren” 1894–1899 Émile Zolas ”J’Accuse” ”l’Action Francaise” Republikken som kriminelt brudd med fortiden Kamp mot Anti-France Forløper for Vichy ”De to Frankriker” Tyskland ”Bund der Landwirte” fra 1893 ”Alldeutscher Verein” fra 1894 ”Deutsche Ostmarkenverein” fra 1894 ”Deutscher Flottenverein” fra 1898 Stiftet av admiral Tirpitz En million medlemmer i 1914 Antisosialisme: SPD største parti i Riksdagen i 1912.

15. Dreyfus – Tirpitz

16. I sum: • Høyredreining i begge land 1870–1914. Nasjonalismen mobiliserer primært mot utlendingene, sosialistene (internasjonalister), jødene (kapitalister), dernest andre ”unasjonale grupper”. • Også splittelser i begge land. Uenighet om nasjonens identitet: • Frankrike: Sekulære–katolikker, sosialister–antisosialister, republikanere–rojalister, bønder–borgere. • Tyskland: Protestanter–katolikker, sosialister–antisosialister, bønder–borgere. • Nasjonalismen ”vinner” over sosialismen i 1914. • Frankrike: 0,5% gjemte seg for militærtjenesten – man hadde kalkulert med ca. 10%. • Tyskland: Adolf Hitler faller på knærne og takker Gud for muligheten.

17. Fase V. 1918–1940 Mellomkrigstid • Antimilitarisme • Sovjet skaper ytterligere polarisering

18. Frankrike • Høyrenasjonalistene går mot fascisme. • Italia 1922 er inspirerende. Tyskland 1933 høster mye sympati. • Frankrike er helt splittet i 1939.

19. Vichy • Marskalk Pétain, enormt populær etter Verdun, oppretter Vichy-regimet i 1940. Klokken skrus tilbake til 1700-tallet. • ”Frihet, Likhet og Brorskap” erstattes med ”Familie, Arbeid og Fedreland”. • Ble styrtet av antityske krefter i 1944. Fascismen i Frankrike er umulig etter dette

20. Tyskland • Revolusjonsforsøk etter første verdenskrig. • ”Lange” drivkrefter: ”Sonderweg”? • Autoritær styringstradisjon • Ekstremt hurtig industrialisering • ”Korte” drivkrefter: • Ydmykelsen i speilsalen. Dolkestøtlegenden • Den store depresjonen

21. NSDAP • Agrarnasjonalistisk, antikommunistisk (men arbeidervennlig), autoritært/totalitært, antipasifistisk/militaristisk, antikapitalitisk, nasjon = rase. • Tre klasser av raser: kulturbyggende (eks. ariere), kulturbærende (eks. japanere) eller kulturødeleggende folk (eks. semitter). • Bred støtte til stortysk samlingsprosjekt. Saarland i 1935: 90% vil gjenforenes med Tyskland.

22. I sum: • Frankrikes høyrenasjonalister hadde sterk støtte til fascismen i mellomkrigstiden. • Tyskland: Arven fra nasjonalismen er med på å bringe NSDAP til makten, men nazistene står også for noe nytt.

23. ”Jeg gikk ut fra tanken om absolutt frihet, og endte med absolutt slaveri” – Fjodor M. Dostojevskij.

24. Fase VI. 1945–Etterkrigstid • Nasjonalismen ble forbundet med nazismen • Nasjonalismen i Frankrike viktig for kolonikrigene i Algerie og Fransk Indokina/Vietnam • Politisk nasjonalisme også konsolidert: Nasjonalstatene var fundament for global styring • Europeiske intellektuelle erklærte nasjonalismen som død på 1960-tallet • Nasjonalismen er helt sentral for hendelsene i Øst-Europa i 1980- og 1990-årene