slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Asbjørn Wahl PowerPoint Presentation
Download Presentation
Asbjørn Wahl

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 23

Asbjørn Wahl - PowerPoint PPT Presentation


  • 103 Views
  • Uploaded on

Asbjørn Wahl. Avvikling av og alternativ til NPM. Daglig leder. Nyliberalismens menneskesyn. Vesentlig del av «public choice»-teoriene Homo økonomikus – maksimere egennytte Konkurranse, del av menneskets natur Grunnsteinen i økonomi og samfunn Problemet: En ren ideologisk konstruksjon

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Asbjørn Wahl' - neila


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1
Gemensam välfärd
  • Asbjørn Wahl

Avvikling av og alternativ til NPM

Daglig leder

nyliberalismens menneskesyn
Gemensam välfärdNyliberalismens menneskesyn
  • Vesentlig del av «public choice»-teoriene
  • Homo økonomikus – maksimere egennytte
  • Konkurranse, del av menneskets natur
  • Grunnsteinen i økonomi og samfunn
  • Problemet: En ren ideologisk konstruksjon
  • Nyliberalismens menneskesyn, målstyring og markedstenking har sneket seg inn i over alt
synet p de ansatte
Gemensam välfärdSynet på de ansatte
  • Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser
  • Befolkningens behov kommer i annen rekke
  • Skapes en karikatur av de offentlig ansatte
  • Underslår at man motiveres av profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet
  • Toppstyring, økt kontroll, detaljrapportering
  • Utvikler mistillitsregimer overfor de ansatte
m ling og rapportering
Gemensam välfärdMåling og rapportering
  • En voldsom vekst i rapporteringssystemer
  • Sluker tid fra de egentlige oppgavene
  • Fra kreativt mangfold til ’one-size-fits-all’
  • Økt arbeidsbelastning for de offentlig ansatte
  • Vrir fokuset til det som kan måles
  • Kompetanse, kvalitet og omsorg i annen rekke
nye ledelsesstrategier
Gemensam välfärdNye (?) ledelsesstrategier
  • Økt ledermakt og krav om lojalitet oppover
  • Fra organisert medbestemmelse til individuell medvirkning – svekke kollektivet
  • Ny trend: Hard HR, Lean production
  • Partsforhold og interessemotsetninger avvises
  • Sentralisert makt, desentralisert ansvar
  • Taktisk bruk av eksterne konsulenter
scientific management
Gemensam välfärd«Scientific management»
  • Taylorismen på veg tilbake igjen
  • Fokus på økt effektivitet og resultatmåling
  • Økt ledelseskontroll over arbeidsprosessen
  • Standardisering av arbeidsoppgavene
  • Profesjonen stykkes opp i enkeltoppgaver
  • Samlebåndsarbeideren er idealet
  • Dekvalifisering av arbeidskrafta
betingelser for endring
Gemensam välfärdBetingelser for endring
  • Den samfunnsmessige utvikling reflekterer maktforholdene i de samfunnene det gjelder
  • For å oppnå varig endring av samfunns-utviklingen, trengs det m.a.o. en endring av de økonomiske og politiske styrkeforhold
  • Utvikling av og mobilisering bak alternative modeller er en viktig del av denne kampen
  • Alternativene må bryte med markedslogikken og erstatte målstyringen med kvalitativ ledelse
det eksisterer alternativer
Gemensam välfärdDet eksisterer alternativer
  • Ta tjenestene tilbake i offentlig regi – med andre ord: Rekommunalisering
  • Utvikling nedenfra – basert på de ansattes kompetanse (Trondheims-modellen)
  • Modell-/kvalitetskommuneprosjektene
  • Sykehusreformen i Skottland
  • Offentlig-offentlig samarbeid (PPP)
  • Erfaringer med deltakende budsjettering
b lge av rekommunalisering 1
Gemensam välfärdBølge av rekommunalisering 1
  • Særlig i nord, innen vannforsyning og energi, og først og fremst innen kommunesektoren
  • Viktigste grunn til rekommunalisering er ikke økt motstand, men at private har mislyktes
  • Også ønske om å redusere kostnadene, samt å oppnå mer effektiv drift (transaksjonskostnader)
  • Også ønske om mer effektiv styring og kontroll
  • I de fleste tilfellene tar man over ved kontraktsutløp eller ved mislighold av kontrakt
b lge av rekommunalisering 2
Gemensam välfärdBølge av rekommunalisering 2
  • Størst omfang i Tyskland (2007-11: 44 nye offentlige energiselskaper er dannet)
  • Folkeavstemninger i en rekke byer etter omfattende kampanjer (og etter prisøkninger) –Hamburg, Stuttgart, Bremen, Frankfurt og Berlin
  • Også innen renovasjon og kollektivtransport
  • Særlig vannforsyning i Frankrike (2010: Paris, sparte €35 mill første året, avgiftreduksjon 8%)
  • Ytterligere 40 kommuner har rekommunalisert vannet (noen også kollektivtrafikk og renovasjon)
b lge av rekommunalisering 3
Gemensam välfärdBølge av rekommunalisering 3
  • Selv i Storbritannia skjer det (renovasjon, renhold, vedlikehold, datatjenester, revisjon)
  • Kollektivtransport (4 PPP-prosjekter terminert)
  •  Også i Finland (20% av kommuner og andre offentlige institusjoner har tilbake privatiserte virksomheter – renhold mest vanlig, sosiale tjenester, catering, revisjon, ambulansetjenester)
  • Resultat: Har blitt billigere, med bedre kvalitet
  • Litauen fullførte renasjonaliseringen av energisektoren i 2011, etter ti års privat drift
trondheimsmodellen
Gemensam välfärdTrondheimsmodellen
  • Høyre dominerte byen på 1990-tallet
  • Fag- og arbeiderbevegelsen var svekket
  • Mer radikale krefter vant byens fagbevegelse
  • Fagbevegelsen utviklet egne politiske krav, presset AP til venstre og vant valget 2003!
  • Polarisering og klare alternativer mobiliserte
  • Vunnet alle seks valg siden 2003 – altså både kommune- og stortingsvalg
  • Flere forsøk på kopiering, også på nasjonalt plan valget 2005 – Fredrikstad suksess 2011
viktige trekk ved modellen
Gemensam välfärdViktige trekk ved modellen
  • Basert på en enhet mellom ansatte i privat og offentlig sektor samt arbeider- og middelklasse
  • Omfattende diskusjoner i fagforeningene forankret politikken hos medlemmene
  • Lojalitet til medlemmene og til politikken ble overordnet lojaliteten til (parti)organisasjonen
  • Presset mot partiene opprettholdt etter valget
  • De konkrete kravene ble fulgt opp og i stor grad innfridd av det nye flertallet i kommunen
prim rt et politisk prosjekt
Gemensam välfärdPrimært et politisk prosjekt
  • Hva gikk galt i Sverige ved valget i 2010?
  • Trondheimsmodellen og de norske erfaringene i for stor grad sett på som organisatoriske
  • Den politiske selvstendiggjøringen av fagbevegelsen ble ikke tilstrekkelig utviklet
  • Det ble ikke tatt noe oppgjør med sosial-demokratiets høyreutvikling på 1980- og 90-tallet
  • Klarte ikke skape «ny kurs»-entusiasme
  • Semtrum-venstres skremmebilder av Alliansen var riktige, men ikke troverdige
skottland avviklet npm
Gemensam välfärdSkottland avviklet NPM
  • Fikk selvstyre i helsepolitikken i 1999
  • Arvet en markedsstyrt helsemodell, dominert av NPM-inspirerte reformer
  • Systemet ble møtte med økende misnøye
  • Startet en nedbygging av markedsmodellene
  • Bestiller/utførermodellen ble avviklet
  • Hele foretaksmodellen ble skrotet i 2004
selskapsform er un dvendig
Gemensam välfärdSelskapsform er unødvendig

«Selskapsformen hadde sin berettigelse kun i tilknytning til en markedsbasert bestiller-/utførermodell. Uten konkurranse og markedssimulering hadde selskapsformen utspilt sin rolle.»

den skotske modellen
Gemensam välfärdDen skotske modellen
  • Sykehusene tatt tilbake i offentlig forvaltning
  • Innsatsstyrt finansiering (stykkprisfinansiering) ble erstattet av 100 % rammefinansiering
  • Det ble etablert omfattende strukturer for medvirkning fra de ansatte og befolkningen
  • Outsourcing av støttevirksomhet ble avviklet
  • Landet inndelt i 14 demokratiske helseregioner
  • Dødeligheten hadde gått ned med 12,5 prosent
vekk fra detaljert m lstyring
Gemensam välfärdVekk fra detaljert målstyring
  • Massiv støtte fra myndigheter, ansatte og politikere til nåværende organisasjonsmodell
  • Ingen vil gå tilbake til selskapsmodellen
  • Ingen ønsker markedsmekanismer tilbake
  • Sterk kritikk også til målstyringsmodellen, som de vil avvikle i sin nåværende form
  • Fra vel 100 (2005), via 35 (2007) til 12 i dag
  • Omformulerte mål fra kvantitative til kvalitative
det politiske klimaet i endring
Gemensam välfärdDet politiske klimaet i endring
  • Nedskjæringspolitikken provoserer fram sosial uro og motstand fra ulike folkelige bevegelser
  • Nyliberalismen har tapt legitimitet blant folk
  • Med andre ord: Tiden er inne til å slå tilbake
  • Venstresidens politiske partier er inne i en dyp politisk og ideologisk krise
  • Fagbevegelsen må derfor selv ta større politisk ansvar for å utvikle allianser og motstand mot nyliberalismen – for en alternativ modell
ny strategi for fagbevegelsen
Gemensam välfärdNy strategi for fagbevegelsen
  • Alternative analyser – systemkritisk tilnærming
  • Bygge nye, brede sosiale allianser
  • Utvikling av konkrete alternativer
  • Fagbevegelsen må m.a.o. bli mer politisk
  • Styrke solidariteten – også på tvers av grensene
  • Utvikle demokratiske og aksjonsorienterte fagorganisasjoner som er beredt til å ta de konfrontasjonene som vil komme
fra defensiv til offensiv
Gemensam välfärdFra defensiv til offensiv?
  • Å bekjempe privatisering er ikke lenger nok. Vi må også reise kampen for rekommunalisering av allerede privatiserte tjenester. Nederlag varer ikke evig, de må ses på som midlertidige tilbakeslag
  • Hvis offentlige tjenester er byråkratiske og/eller har dårlig kvalitet, må vårt svar være faglig utvikling og demokratisering, ikke privatisering
  • Er tida nå inne for å utvikle en bred global allianse mot nyliberalisme, nedskjæringer og privatisering
kvalitet kompetanse verdisyn
Gemensam välfärdKvalitet=kompetanse+verdisyn
  • NPM og detaljert, kvantitativ målstyring er kontraproduktive og svekker kvaliteten
  • Detaljkontrollen og toppstyringen skaper et mistillitsregime overfor egne ansatte – resultatet er økt misnøye og motstand
  • Makt og medvirkning skaper kreativitet
  • Kvaliteten på en tjeneste er speilbildet av de ansattes kompetanse og verdigrunnlag
slide23
Gemensam välfärd

For velferdsstaten

Postboks 7003 St. Olavsplass,

0130 Oslo

Tlf.: +47 91611312

Hjemmeside:www.velferdsstaten.no

Abonner på elektronisk nyhetsbrev:

aksjon@velferdsstaten.no