Informasjon til pasient og pårørende

1. Dysfagi Spise-/svelgevansker Informasjon til pasient og pårørende Utarbeidet av dysfagiteamet ved Slagenheten, Skien - mars 2008

2. tilpasses maten slik at det er lettere for pasienten å svelge. Enkelte pasienter trenger i tillegg hjelp og tilsyn under spising. • Hva kan hjelpe? • - God sittestilling • - Ta små biter og slurker • - Svelge ned alt før man • tar mer i munnen • Forberedende tiltak som • ansikts- og • munnstimulering • Unngå tutekopp og • sugerør • Noen har nytte av å: • Bruke • fortykningsmiddel • i tynn drikke • - Spise grøt i stedet for • brødskiver • - Spise brødskiver med • pålegg som ”binder” • smuler • Få maten finmoset • Ikke blande forskjellige • konsistenser på maten • På Slagenheten har vi følgende inndeling for pasienter med dysfagi: • 0 po Pasienten • kan ikke få • noen form for • mat eller • drikke • gjennom munn ”Fokus på dysfagi for å forebygge komplikasjoner som lungebetennelse og for å sikre tilstrekkelig og riktig ernæring tilpasset pasientens svelgfunksjon.” Dysfagi betyr spise-/svelgvansker, og kan oppstå som følge av skader i musklene i munn, tunge eller svelg, eller i nerveforsyningene til disse. Dysfagi rammer 50-60 % av alle slagpasienter. Ved Slagenheten har vi spesialopplært personale med kompetanse til å identifisere dysfagi. Ved mistanke om dysfagi testes pasientens svelgfunksjon. Tegn på dysfagi: - Mat/drikke faller ut av munnen - Drikke kommer ut gjennom nesen - Sikling - Hosting/kremting under eller etter måltid - Grøtete/uren stemme etter spising - Økt slimproduksjon - Følelse av at maten sitter fast i halsen - Endring av pustemønster - Lungebetennelse Ved normalt svelg er 28 muskler og 5 hjerne-nerver involvert. Svelgprosessen er en kombinasjon av viljestyrte bevegelser og reflekser. Når vi spiser bearbeides maten i munnen og formes til en klump. Da opplever vi matens smak, konsistens og temperatur. Bakerst i munnen utløses svelgrefleksen slik at den bløte gane og strupehodet løftes – og strupehodet lukker for luftveiene. Maten blir så rytmisk presset ned i det muskulære spiserøret og videre ned i magesekken. Ved dysfagi kan en eller flere av fasene i den normale svelgprosessen være rammet. Fordi pasienten ikke kan svelge normalt kan feilsvelging av mat og drikke føre til lungebetennelse. Derfor

3. supplerende til det pasienten får i seg av mat og drikke. Dersom behovet for sondemat ser ut til å bli langvarig legges en sonde direkte inn i magesekken fra utsiden av magen. Dette gjøres som et lite inngrep enten i lokalbedøvelse eller narkose, og kalles PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi). Ved permanent behov byttes ofte PEG med en mindre utgave som kalles Mic-Key. skjermer pasienten fra forstyrrende omgivelser. Men målet er at pasienten skal få en positiv opplevelse av mat og drikke igjen, og at det blir en naturlig del i ulike sosiale settinger. Dersom matinntaket ikke dekker dagsbehovet for kalorier og væske, eller dersom pasienten går ned i vekt, må andre tiltak igangsettes: - Små, hyppige måltider - Supplere med ernæringsdrikker - Varsle behov for alternativ ernæring (sonde/PEG) For å sikre tilstrekkelig ernæring må det i mange tilfeller legges sonde til magesekken via nesen, der det gis sondemat. Sondematen kan dekke det totale dagsbehovet eller benyttes Nivå 1 Tynn grøt eller tykk suppe (glatt konsistens) Nivå 2 Moset mat Nivå 3 Mat som kan knuses med gaffel/som er lett å tygge Nivå 4 Tilnærmet normalkost med enkelte restriksjoner Å få i seg tilstrekkelig mat og drikke er viktig for god livskvalitet. Ved dysfagi kan både gleden over og evnen til å få i seg et godt måltid være sterkt redusert. Dette kan utvikle seg til underernæring og dehydrering, samt sosial isolasjon og depresjon. For å bryte denne sirkelen er det nødvendig at andre reagerer og hjelper til å endre fokus. På Slagenheten gjør vi ofte matsituasjonen til en form for trening av svelgfunksjonen, og Maten bør ha utseende som stimulerer appetitten ! Beregning av energi- og væskebehov: Kaloribehov 30-35 kcal x kg ønskelig vekt/dag Væskebehov 30 ml x kg kroppsvekt/dag (min. 1500 ml)

4. Egne notater:______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________________________________ ________________________________________________________________________________________________________________________ ____________________________________________________________Dysfagiteamet ved Slagenheten:sykepleier Carina Abrahamsensykepleier Kristin Abrahamsen ergoterapeut Mette Hornsletten fysioterapeut Nina McNeillfysioterapeut Ragnhild Murstadtelefon 35 00 55 70Fagansvarlig:logoped Rolf Borge