akutt alvorlig sykdom hos barn n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Akutt alvorlig sykdom hos barn PowerPoint Presentation
Download Presentation
Akutt alvorlig sykdom hos barn

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 41

Akutt alvorlig sykdom hos barn - PowerPoint PPT Presentation


  • 400 Views
  • Uploaded on

Akutt alvorlig sykdom hos barn. Helge Enerstvedt Spesialist i allmennmedisin Geilo legesenter. Vurdering av akutt syke barn. Kan barnet behandles hjemme eller må det legges inn i sykehus umiddelbart? Kan diagnosen stilles hos allmennlegen eller trengs supplerende prøver og undersøkelser?

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Akutt alvorlig sykdom hos barn' - maik


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
akutt alvorlig sykdom hos barn

Akutt alvorlig sykdom hos barn

Helge Enerstvedt

Spesialist i allmennmedisin

Geilo legesenter

vurdering av akutt syke barn
Vurdering av akutt syke barn
  • Kan barnet behandles hjemme eller må det legges inn i sykehus umiddelbart?
  • Kan diagnosen stilles hos allmennlegen eller trengs supplerende prøver og undersøkelser?
  • Mål:
    • Raskt identifisere de som trenger øyeblikkelige tiltak og/eller innleggelse i sykehus.
spesielle utfordringer
Spesielle utfordringer:
  • Begrensninger ved anamnesen:
    • Begrensninger hos barn
    • Engstelige foreldre
  • Uspesifikke symptomer og tegn – vanskelig å tolke endringer
  • Alvorlig sykdom utvikler seg raskere mot farlig tilstand jo yngre barnet er.
slide4
En systematisk tilnærming til faktorer som kan endre seg ved sykdom, er spesielt viktig hos akutt syke barn.
  • Undersøkelse bør være fullstendig selv om oppmerksomheten trekkes i en bestemt retning – det man måtte utelate ved undersøkelsen skal være bevisste valg.
snakker vi samme spr k
Allmenntilstand

Irritabilitet

Bevissthet

Vil ikke spise/drikke

Gråter hele tiden

Vil bare sove

Er sløv

Ser ikke på meg

Leker ikke

Ligger bare i ro

Snakker vi samme språk?
observasjon
OBSERVASJON:
  • Ta barnet til undersøkelse på kontor/legevakt
  • Bruk litt tid før selve undersøkelsen til å registrere:
    • Bevissthetsgrad
    • Tegn på engstelse, ubehag og smerte
    • Respirasjonsmønster
    • Sirkulasjon og hydreringsgrad

Førsteinntrykket kan si mye ift hvor sykt barnet oppfattes

vurdering av respirasjonen
Vurdering av respirasjonen
  • Frekvens
  • Regelmessig – uregelmessig
  • Dyp – overfladisk
  • Anstrengt – uanstrengt
  • Hoste – Ikke hoste
ved anstrengt respirasjon ser vi ogs etter
Ved anstrengt respirasjon ser vi også etter:
  • Inspiratorisk stridor?
  • Ekspiratorisk stridor?
  • Inndragninger?
    • Intercostalt
    • Subcostalt
    • Av sternum
    • I jugulum
  • Klynking, stønning / Spill av nesevinger?
perifer sirkulasjon
Perifer sirkulasjon:
  • Sirkulasjon til hud er lavt prioritert ved mangelfull sirkulasjon.
    • Blek og klam
    • Ev marmorert
  • Normal kapillær fylning < 2 sekunder.
  • NB! Stigende feber og nedkjøling kan gi forsinket kapillær fylning/blekhet uten at det foreligger sirkulasjonssvikt.
jente 8 dager
Jente 8 dager:
  • Forløst 1 uke over termin – ukomplisert sv. sk. og fødsel
  • Sov unormalt lenge til morgenen – vekket av mor
  • Litt sutrete siste døgn
  • Oppfattet som slapp, hektisk rød i huden og varm
  • Feber 38,6
  • Orket ikke å ta brystet før etter avkledning/avkjøling – mistet da fort interessen.
unders kelse
Undersøkelse:
  • Virker trøtt og slapp, faller lett i søvn.
  • Respirsjonsfrekvens 60
  • Ikke besværet i pust – ingen inndragninger
  • Ikke utslett
  • Ører, svelg, og lungeauskultasjon ua.
  • Normal fontanellespenning
  • Irritabelt ved undersøkelsen
  • CRP negativ
  • Tp 38,2
meningitt og sepsis
Meningitt (og sepsis..)
  • Presenterer seg hos barn som sepsis, meningitt eller en kombinasjon.
  • 2005-2009: 30-44 meningokokk tilfeller pr år
  • Andre bakterielle meningitter < 100 pr år.
  • Barn har ofte lite karakteristiske symptomer og funn.
i l reboken st r
I læreboken står:
  • Meningittsymptomene:
    • Høy feber, nakke- og ryggstivhet, omtåket sensorium.
    • Hodepine, kvalme, brekninger, medtatt allmenntilstand, lysskyhet.
  • Sepsis symptomer:
    • Høy feber, frostanfall, avtakende bevissthet.
    • Sjokkutvikling, hudblødninger.
sepsis inflammasjonsreaksjon gone wild
Sepsis - ”inflammasjonsreaksjon gone wild”
  • Barn kompenserer bedre for intravaskulært volumtap enn voksne:
    • Mindre preget av sykdommen i tidlig fase enn voksne
    • Brå forverring når komp. mek. blir utilstrekkelig
  • Små barn har mindre evne til å kompensere volumtap med økning av slagvolum – evnen øker med alder.
slide18
”Varmt sjokk”
    • Redusert perifer motstand
    • Høyt hjerteminuttvolum
    • Stor differanse mellom diastolisk og systolisk blodtrykk
    • Normal/forkortet kapillær fylning
    • Hyperemiske ekstremiteter
    • Påfallende kraftige perifere pulser
slide19
”Kaldt sjokk”
    • Økt perifer motstand
    • Kompenserer med økt hjertefrekvens fremfor økt minuttvolum
    • Økt kapillær fylningstid
    • Kalde ekstremiteter
symptomer barn
Høy feber

Nakke/ryggstivhet

Bevissthetsreduksjon

Medtatt allmenntilstand

Hodepine

Fotofobi

Utslett

Fontanellespenning

Nedsatt kontaktbarhet

Hypotoni

Irritabilitet

Takykardi

Økt respirasjonsfrekvens

Kalde ekstremiteter

Symptomer barn:
tiltak
Tiltak:
  • Antibiotika iv ev im hvis transporttid over 30 min.
  • Blodkulturer hvis ikke tidsforsinkelse
  • Venetilganger/intraossøs tilgang
  • Væsketerapi ved misstanke om sjokkutvikling
  • Ev oksygen
  • Ev Diazepam mot kramper
gutt 20 mnd
Gutt 20 mnd
  • Forkjølet i en uke – god AT – ingen feber
  • Eldre søster med gastroenteritt i 3 døgn.
  • Kraftig oppkast fra kl 05.30 samme morgen
  • Kaster opp hver gang han inntar noe po.
  • Ingen diare.
  • Ikke målt feber, ikke virket veldig varm.
  • Litt urin i bleien til morgenen, siden minimalt.
  • Tiltagende slapp utover formiddagen – ”ligger apatisk på fanget” ”Jeg kjenner ikke igjen gutten min”
unders kelse kl 14 30
Undersøkelse kl 14.30:
  • Blek, stille, ligger på fars fang.
  • Oppkast x 2 ila undersøkelsen
  • Våken, men lite reaksjon på både fars stimuli og undersøkelsen.
  • Litt uregelmessig respirasjon – frekvens 35
  • P 140
  • Tp 37,9
  • Kapillær fyllningstid 3 sekunder
  • Hudturgor + slimhinner upåfallende
  • Lunger, svelg, ører: ua. Ikke utslett.
dehydrering hos barn
Dehydrering hos barn:
  • Slapp + tisser sjelden
  • Halonering

Tørre slimhinner

Redusert hudturgor

Innsunken fontanelle

  • Svekket bevissthet
kliniske funn ved dehydrering
Kliniske funn ved dehydrering:
  • Forlenget kapillær fylningstid
  • Redusert abdominal hudturgor
  • Unormalt respirasjonsmønster
  • Tørre slimhinner
  • Innsunkne øyne
  • Kalde ekstremiteter
  • Puls og blodtrykk
  • Redusert allmenntilstand osv.
pustevansker hos barn
Pustevansker hos barn:
  • Feber + allmenntilstand?
  • Inndragninger + bruk av aksessoriske respirasjonsmuskler?
  • Nesevingespill?
  • Respirasjonsfrekvens?
  • Stridor: inspiratorisk eller ekspiratorisk?
  • Cyanose?
  • Tachykardi?
  • Patologiske funn over farynks eller lungene?
gutt 2 r
Gutt 2 år
  • Forkjølet i vel en uke – men god AT.
  • Så siste 3 dager: rask respirasjon + feber 38 -39
  • Siste døgn fått ventoline og pulmicort på forstøver – likevel økende pustebesvær.
  • Økende hoste
  • ”Tungt å puste” ”Stønner og presser når han puster”
  • Drukket 150 ml i dag – ikke mat – tørre bleier.
  • Adoptivbarn: Født ssu: 29 – 3 uker respiratorbehandlet, obstruktive episoder før adopsjonen.
observasjon unders kelse
Observasjon/undersøkelse:
  • Våken, engstelig, sitter på mors fang, sutrer, men lar seg trøste.
  • Respirasjonsfrekvens 50.
  • Tydelig besværet – expiratorisk stridor.
  • Hoster.
  • Sub/intercostale inndragninger.
  • Forlenget expirium
  • Ikke utslett
  • Ører, svelg ua.
  • Expiratoriske pipelyder og slimlyder over lungene.
vanligste rsaker
”Vanligste” årsaker:
  • Falsk krupp
  • Bronkiolitt
  • Pneumoni
  • Epiglotitt
  • Astma
  • Anafylaksi
  • Fremmedlegemer i luftveiene
  • Medfødte hjertefeil/hjertesvikt
  • Pneumothorax
falsk krupp
Falsk krupp:
  • Typisk debut rett etter leggetid
  • Heshet; inspiratorisk stridor med dyspne´
  • Gjøende, dyp hoste + ev. feber
  • Hyppigst hos 1 – 5 år
  • Kan se jugulære og intercostale inndragninger
  • Ev blekt, cyanotisk og medtatt barn
  • NB! Avtagende stridor kan være tegn på uttretting.
falsk krupp tiltak
Falsk krupp – tiltak:
  • Ro!
  • Hevet overkropp + puste i avkjølt luft + nesedråper.
  • Glukokortikoider – Betapred
  • Adrenalin på forstøver
    • 0-1 år: 1 mg (1 ml) + 1 ml NaCl
    • 1-2 år: 2 mg (2 ml) ufortynnet
    • >2 år: inntil 5 mg (5ml) ufortynnet
epiglotitt
Epiglotitt:
  • Debut: Sår hals, høy feber, redusert allmenntilstand
  • Store svelgvansker  sikling/spyttflod
  • Inspiratorisk stridor
  • Jugulære + intercostale inndragninger
  • Framoverbøyd hode
  • Engstelig
  • Grå, gusten hudfarge
  • Betydelig respirasjonsbesvær/respirasjonsstans kan opptre hurtig
epiglotitt tiltak
Epiglotitt – tiltak:
  • Rask transport – helst sittende pasient
  • Oksygen
  • Ved transport > 1 time gis antibiotika iv (Zinacef) – ellers unngå smertefulle, uroende prosedyrer.
  • Beredskap for respirasjonsstans:
    • Munn – maske
    • Intubasjon
    • Nødtrakeotomi
bronkiolitt astma pneumoni
Bronkiolitt, astma, pneumoni:
  • Alle tilstandene gir slimhinneødem i luftveiene
  • Oftest knatrelyder ved auskultasjon
  • Kan være vanskelige å skille fra hverandre klinisk
  • Slimhinneødem ved disse tilstandene kan håndteres etter de samme retningslinjer.
akutt astma hos barn behandling
Akutt astma hos barn – behandling:
  • Barn 0-2 år:
  • Inhalasjon av adrenalin på forstøver

Beta2-agonist inhalasjon etter 10 min, barn > 1 år

Ev adrenalin sc injeksjon ved truende respirasjonsstans

  • Ved manglende effekt etter 30 – 60 min gjentas behandlingen, ev med tillegg av atrovent
  • Steroider til alle med moderat til alvorlig besvær
akutt astma hos barn behandling1
Akutt astma hos barn – behandling:
  • Barn over 2 år:
  • Beta2-agonist på forstøver
  • Ved manglende effekt etter 30-60 minutter gjentas behandlingen med tillegg av atrovent.
  • Steroider til alle med moderat – alvorlig besvær.
kramper hos barn
Kramper hos barn:
  • Affektkramper og feberkramper er dominerende årsak, sjeldnere epilepsi.
  • Fallgruver:
    • Meningitt
    • Forgiftninger
    • Hypoglykemi
  • I tillegg en rekke andre mer sjeldne differensialdiagnoser.
feberkramper
Feberkramper:
  • Rammer ca 3% av alle barn – hyppigst mellom 6 mnd og 6 år.
  • Etter raskt stigende feber
  • Varighet under 10 minutter
  • Generelle og ikke fokale kramper
  • Ingen residualnevrologiske funn etter anfallet
  • Ikke foreligge sykehistorie med krampeanfall som ikke var tilknyttet feber.
feberkramper tiltak
Feberkramper – tiltak:
  • Febernedsettende når tp over 38,5
  • Generell nedkjøling (klær og rom)
  • Ved pågående kramper
    • Sideleie
    • Ikke ting i munnen
    • Kle av – kjøl ned med lunkent vann
    • Diazepam rectalt ved kramper over 5 minutter
affektkramper
Affektkramper:
  • Cyanotiske anfall:
    • Barnet skriker til det blir blått i ansiktet og kortvarig borte
    • Ledsages ofte av kortvarige rykninger/kramper mot slutten av anfallet.
  • Bleke anfall:
    • Reflektorisk bradykardi eller asystoli får barnet til å slutte å puste
    • Bleke, bevisstløse og ev kramper mot slutten av anfallet.
sjeldnere rsaker
Sjeldnere årsaker:
  • Elektrolyttforstyrrelser
  • Intrakranielle blødninger
  • Migrene
  • Tetanus
  • Infantile spasmer (”Salam kramper”)