Bruk og vedlikehold av veglister - Kartlegging av utfordringer i ditt fylke eller din kommune

1. Bruk og vedlikehold av veglister -Kartlegging av utfordringer i ditt fylke eller din kommune Dag Skjølaas næringspolitisk rådgiver

2. Skogeierforbundets krav • Like rammevilkår for transport som våre konkurrenter (24 m, 60 tonn) • Fjerne flaskehalser

3. 7-akslet tømmervogntog

6. Flaskehalser på riksvegnettet

7. Riksveger åpne for langhenger

8. Fordeling av riksvegnettet på totalvektklasser

9. Fylkesveger åpne for langhenger

10. Totalvekt på fylkesvegnettet

11. Kommunale veger åpne for langhenger

12. Fordeling av kommunale veger på totalvektsklasser

13. Hva kan vi gjøre med dette?

14. Brev fra Vegdirektoratet • Regjeringens initiativ i RNB 2013 er et tydelig ønske om at så store deler av fylkesvegnettet som mulig skal kunne åpnes for tømmervogntog med 24 meters lengde og 60 tonn totalvekt • Det er viktig med god dialog med fylkeskommunene og regionale representanter for skognæringen. Regionvegkontorene bes om å invitere til et møte med disse for å avklare omfang og organisering av arbeidet. • Representanter for skognæringen er opptatt av at også kommunale veger i størst mulig grad blir oppskrevet til 24m/60t for tømmervogntog… • Norges skogeierforbund har anmodet Statens vegvesen om å bistå i disse møtene med faglige råd. Vegdirektoratet er positiv til dette basert på gode erfaringer med et tilsvarende samarbeid i Region øst.

15. Tillatt vogntoglengde Generelt 12,4 m, 15 m eller 19,5 m Tømmer 22 m eller 24 m

17. Utvikling av regelverket Før Framover ?

18. Lengde • Variasjon i faktisk lengde: 21,80 m til 22,30 m

19. Sporing Sporing av dimensjonerende kjøretøy på 24 meter.

20. Skognæringen ønsker

21. Oppsummering vogntoglengde • 22 og 24 m er i praksis samme vogntogtype. Eneste forskjell er at sjåføren slipper å være redd for å bli bøtelagt hvis tømmeret stikker ut. • 19,5 m tømmervogntog finnes ikke i Nordland. En veg med lavere tillatt lengde enn 22 m er i praksis stengt for tømmertransport. • Alle veger som er åpne for 19,5 m bør kunne åpnes for 24 m tømmervogntog • Få med transportør ut og demonstrèr

22. Bruksklasser Generelt Bk 6/28, Bk 8/32, BkT8/40, BkT8/50, Bk10/50 Tømmer Bk 10/56, Bk 10/60 For å få fulle lass trenger vi Bk10.

23. Hvilket kjøretøy gir mest slitasje ?

24. Vektfordeling Tom 6 4 4 1,5 1,5 3 0 Lass 8 9 9 8 8 9 9

25. Grusbil 25 01.11.2014

27. Vegslitasje - skogsdrift på 1.000 m3 40t 50 t 56 t 60 t ------------------------------------------------- Antall lass 44 lass 30 lass 25 lass 22 lass Nedbrytende effekt, pr tur 1,6 2,5 3,0 3,5 Tomt vogntog, ca 0,5 0,5 0,5 0,5 Nedbrytende effekt, lass 92 90 87,5 88 Relativ nedbrytning 102 % 100 % 97,2 % 97,7 % (tvilling på alle aksler unntatt framaksel) Bil med påhengsvogn (grus 47-50 t) har en nedbrytende effekt på mellom 5 og 6,2. Det betyr at et 60 tonns 24-m tømmervogntog gir halvparten så stor slitasje på vegen som en grusbil med påhengsvogn. Årsaken er at tømmervogntoget har 26 dekk, mens grusbilen har 16 dekk.

29. Bæreevne og slitasje er vanskelig. • Tømmerbilen har lavere aksellast og last på akselkombinasjoner enn • Skolebusser • Søppelbiler • Grusbiler • Betongbiler osv. • Hvis kommunene og fylkeskommunen ønsker å legge til rette for skogbruket, bør de oppklassifisere mest mulig av vegnettet, og legge opp til samarbeid med næringa for å unngå kjøring i kritiske perioder.

30. Sammenheng mellom vogntoglengde, aksellast og totalvekt

33. Økning av totalvekt • Veger som har tillatt vogntoglengde 22 eller 24 m og bruksklasse Bk10 skal normalt kunne åpnes for 60 tonn totalvekt • Eneste unntak fra dette er lange bruer • Lengde over 13,5 m • Planlagt før 1969 • Veger med bruksklasse BkT8 kan åpnes for 60 tonn i perioder med vinterakseltrykk

34. Alternative løsninger

35. Andre problemstillinger? Veger med tillatt vogntoglengde 12,4 m og 15 m Veger med Bk 6/28, Bk8/32 eller BkT8/40

36. Prioritering • Riks- og fylkesveger • Hovedveger (E6, Rv. 73) • Veger mellom hovedvegene og industribedrifter, tømmerkaier o.l. • Jobbe seg utover fra det vegnettet som har 24 m og 60 tonn • Kommunale veger • Hvilke kommuner er viktigst? • Er ikke ute etter å kjøre tømmervogntog i boligfelt • Våre ressurser og kommunens vilje avgjørende

37. Hvordan skal skognæringa arbeide? • Koordinator på fylkesnivå som er kontaktperson for Statens vegvesen og fylkeskommunen, og bidrar bl.a. til prioritering • Hvordan når vi fram til kommunene? Kan Statens vegvesen bli med i regionmøter med kommunene? Hvem organiserer? • Erfaring tilsier at skognæringen må komme i dialog med kommunene, og at vi må følge opp når kommunene responderer. Å sende et brev uten annen oppfølging gir neppe effekt. Lokal industri bør ta initiativ.

38. Takk for oppmerksomheten !

39. Fordeling av fylkesvegnettet på totalvektsklasser

40. Fordeling av kommunale veger på totalvektsklasser