Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Tariff i nedgangstider – konsekvenser for strategi og taktikk? PowerPoint Presentation
Download Presentation
Tariff i nedgangstider – konsekvenser for strategi og taktikk?

Tariff i nedgangstider – konsekvenser for strategi og taktikk?

99 Views Download Presentation
Download Presentation

Tariff i nedgangstider – konsekvenser for strategi og taktikk?

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Tariff i nedgangstider – konsekvenser for strategi og taktikk? UNIO 17.00 - 17.45 Hurdalsjøen hotell 15 januar 2009 Rolf Utgård Foto: R. Utgård

  2. Er tariffpolitikk konjunkturavhengig? • Gasse på i oppgangstider og bite seg fast i nedgangstider er en gammel oppskrift. • Man får liten forståelse for lønnskrav som kan velte virksomheten eller sprenge samfunns-solidariteten, for dette er fellesprosjekter som vi alle er avhengige av. • I dårlige tider får man stå sammen og dele det lille man har. • Noen toppledere frasier seg lønn (NRK).

  3. Økt lønn som krisetiltak? • Skal man stå i mot dette kreves det argumenter som rettferdiggjør økt bruk av offentlige midler, at mer penger til lønn holder hjula i gang, at offentlig sektor må styrkes, at særskilte deler av sektoren må styrkes. • Spesifikke argumenter som viser at økt lønn er rett medisin i krisetider.

  4. Men lønnsforskjeller ser ut til å være konjunkturuavhengige Lønnsforskjeller er dypt rotfestet i kultur, tradisjoner og strukturelle vurderinger. og mange opplever lønnskamp som et null-sum spill.

  5. Temporære eller permanente lønnsøkninger? • Offensiv lønnskamp kan gi lønnstillegg, men ikke nødvendigvis på permanent basis. • Ingeniørene står ganske stille • NDT-kontrollørenes lønn føk i været på 1980-tallet.

  6. Alenegang kan være skjebnesvangert. Foto: Olav Harlem

  7. Foto: Martin Reimers

  8. 1997 Organisasjonene sto sammen mot nedlegging. HK, FF, FLT, NITO, NIF, NALF fra Lodalen og Sørumsand Men det er vanskelig å samle hele fagbevegelsen bak konkrete lønnskrav.

  9. Store permanente lønnshoppvha markedet • Toppledere i næringslivet og i noe grad i offentlig sektor. • Forretningsadvokater, finansrådgivere og børsmeklere. • Folk i olja, noen håndtverkere og mediefolk

  10. Strategi og taktikk • I offentlig sektor er man mer avhengig av almen aksept og sympati enn i privat. Arbeidsgiverne må ha aksept fra politikerne som må få forståelse fra opinionen. • Det er forskjell på en streik i sjokoladefabrikken og i sykehus. • Konfrontasjon eller sympati.

  11. Krav og argumenter • Det er mer argumentene enn krava som kan gi uttelling: • ”Det er vår tur nå!” - ”Stå på krava!” - ”Tvers igjennom lov til seier!” • ”Etterslep, mindrelønnsutvikling og overheng” - ”Ei lønn å leve av” – ”Fordi vi fortjener det” • ”Vi trenger flere og bedre lærere, politi, sjukepleiere.” - ” Vi skal ha de beste folka.”

  12. Det finnes ingen forgylt vei for tillitsvalgte • Fagbevegelsen er langsiktig, både konservativ og framoverskuende, både tolmodig og utolmodig, • men ingenting kommer gratis. • ”Jeg beundrer den strategiske framflyttinga av posisjoner”(arbeidsgiver) Foto: R. Utgård

  13. Budskapet • Man må ha en god sak, en god historie å fortelle. • Når budskapet er klart, avhenger det meste av budbringerne: UNIO-tillitsvalgte og talspersoner

  14. Hvordan får man fram en ny verdivurdering? Synliggjøre: • betydning i samfunnet og virksomheten • arbeidsoppgaver • roller • kompetanse og personlige egenskaper • risiko og ansvar Nye tider – nye løsninger (PF)

  15. Sympati • Fagbevegelsen har i dag stor tillit, sympati, legitimitet og troverdighet. • Hadde fagbevegelsen valgt andre strategier, kunne den vært redusert til en mindretalls-bevegelse. • Kamptradisjonen er en del av fagbevegelsens fundament, men det er andre saker som har skaffa norsk fagbevegelse dens unike posisjon i samfunnet og i virksomhetene.

  16. Hele folkets sak • Dere må gjøre politiets, sjukepleiernes og lærernes sak til en sak for et mer rettferdig, solidarisk, effektivt, produktivt og bedre samfunn. • Det finnes uendelig mange gode eksempler og historier om den innsatsen dere yter for fellesskapet. • Dere må gjøre lønnskampen og kampen for resurser til hele folkets sak.

  17. Likelønn - et eksempel Likelønnskampen er avhengig av et langt perspektiv, kulturelle hindre, argumenter, arenaer, allierte, talspersoner, historiefortellinger.

  18. Argumentene ”Årslønna for ansatte med inntil fire års universitets- eller høyskoleutdanning ligger i helseforetak minst 100 000 kroner under tilsvarende ansatte i privat sektor (Unios notatserie nr. 1/2008).” Hvorfor er det galt?

  19. Verdsettingsdiskrimineringen ”aksept for den gamle og høyst levende forståelsen av at det bare er den produksjonsbaserte industrien som skaper verdier og at annen virksomhet i offentlig virksomhet og servicenæringen vurderes som en utgift.” NSFs høringssvar Må forklares!Markedsargumenter

  20. Hvorfor skjer det lite eller ingenting? • Man har ikke lykkes i å få til en permanent verdivurderingsendring. • Lærerne klarte det nesten, Politiet forsøker nå. • Argumentene?

  21. Hvordan hjelpe motparten til å belønne dere? • Gode statistikker og velbegrunna lønnskrav, trussler om og streiker, aksjoner, overtidskampanjer (synliggjøring), informasjonskampanjer (annonser, reportasjer og intervjuer) • Hva har dere å bytte med overfor arbeidsgiverne og samfunnet, som gjør dere mer verdifulle for dem, og gjør det mer maktpåliggende å komme til enighet med dere?

  22. Rollespill • Arbeidslivet er et teater hvor man tildeles roller. • Man kan også aktivt selv forsøke å skape seg de rette rollene. • Grovt sett er det 3 roller: Skurk, offer og helt. • Det blir viktig å manøvrere og argumentere slik at man unngår skurkerollen.

  23. Helt Skurk Offer

  24. Hvem er skurk, offer og helt her? Apenes forsøker å gi Engeset skurkerollen, men blir selv anklaget for skurk av Fredrikstad Høyre og ekskludert. Da blir Apenes et offer. Engeset beklager eksklusjonen og er på vei over i helterollen, men nominasjonsmøtet vraker Engeset som med knepent flertall forblir skurk. Engeset forsøker å innta offerrollen ved å trekke seg, Apenes blir hverken offer eller helt. Kanskje skurk?

  25. Heismontørene er kanskje den fagforeninga som er best kjent for sine kamptradisjoner. De framstiller seg selv som helter, aldri offer. For NHO er de en av de viktigste skurkene.

  26. Barrikadestormerne Rosenbergklubben Norsk tradisjon er en blanding av kamp og samarbeid

  27. Tillitsvalgt og deltaker i det store spillet om penger og makt. For Hegnar var jeg en skurk, for andre en helt.

  28. Diplomati Noen ganger er diplomatrollen også en helterolle.

  29. En ikke helt uvanlig arbeidsgiver- oppfatning er at fagforeningene er bremseklosser. Høyre og NHO er heltene som forsøker å få til nødvendige omstillinger. De blir også offer når de saboteres av ”sosialistene” som er tildelt skurkerollen. Vellykka omstillinger krever gode roller. Mitt bidrag i dette heftet heter: ”Det må gulerøtter til”

  30. Ukeavisen Ledelse. 14 nov 2008 Arne Johannessen spiller på både offerrollen og helterollen, men kan ende opp med skurkerollen.

  31. Ulike fagforeningstradisjoner slik de kan oppfattes ute. Hva mener dere selv, og hvor vil dere være?

  32. UNIO

  33. Fagbevegelsen kan bestemme Lønn Pensjon HMS ansiennitetrasjonalisering advarsler - omstillinger kompetanse investeringerarbeidsreglement arbeidstid - skift. innleie – overtid masse-oppsigelser kjøp av konkurrenter strategi outsourcing permisjoner lederskifter nedlegging Fagbevegelsen har veto Forhandling med ”Streikerett” Forhandlingsrett Drøfting Informasjon

  34. Kampen om styringsretten Paternalismen 100% styringsrett Fabrikktilsynsloven 1892 Arbeidstvistloven 1915 Samarbeidsavtalen H.A. Styrerepresentasjon 1973 Ervervsloven 1991 V.O. 1907 Hovedavtalen 1935 Arbeidervernloven 1936Arbeidsmiljøloven 1977 Kompetansereformen 1996 Kommisjonene av 1918 Produksjonsutvalg 1945 Lønnslvoene 1978 og 88, EWC direktiv 94 ALLU 2004 SE direktiv 2005

  35. Gerhardsens programerklæring 1946 • ”Jeg synes de mennesker er å beklage som ikke kan se det store i det som nå skjer. Driftige bedriftsledere og arbeidere (...) går sammen for å få produsert mest mulig for å hjelpe landsmenn som har det vondt, og for å bedre hele landets stilling. Ser de ikke at en ny tid og en ny ånd her er i ferd med å bryte seg vei? Det er ingen grunn til å frykte dette folket, arbeidsfolket i Norge. Vis arbeiderne tillit og gi dem ansvar, så vil de, som den avgjørende faktor i produksjonsprosessen, yte sin del. Men da skal de vite at deres innsats kommer ikke bare bedriftene, men også dem selv og samfunnet til gode.” (St.tid. 1945/ 46)

  36. Hovedlinja i norsk fagbeveglse: Er å engasjere seg i bedriftsutvikling og produktivitetsforbedringer for å sikre bedriften langsiktig overlevelse, selv om dette måtte føre til omstillinger med nedbemanninger og andre vanskelige prosesser. Fagforeningene må involveres i stadig nye saker på stadig nye områder.

  37. Bedriften er et felles prosjektfor ledelse, ansatte og fagforeninger • I norsk arbeidsliv er partene opptatt av også å være partnere. • Man ønsker å gjøre hverandre gode. • ”Vi ønsker oss sterke tillitsvalgte og fagforeninger”(typisk arbeidsgiver) • Tillitsvalgte ønsker seg sterke og gode ledere, og initierer lederskifternår ting ikke fungerer. • (konserntillitsvalgt undersøkelsen, Fafo rapport 454)

  38. Fellesprosjektet Juni 1999. 800 tidligere ansatte samles til ”gravøl”i verkstedet Foto: Victor Dimola

  39. Da arbeiderne inntok Stortinget under ”Bastøyferge-aksjonen” i 1984 var det bare Jern og metall som var med. Foto: R. Utgård

  40. Fagbevegelse-bevegelsen • Det skjer en fagforenifisering av husforeninger og foreninger /forbund som ikke tradisjonelt har oppfatta seg selv som fagforeninger i tradisjonell forstand. • Tekna, mange YS-foreninger, flere husforeninger, for eksempel. EDB (over i Negotia nå) ALT (over i IE nå)

  41. Noen nye arenaer for tillitsvalgte • Omstillinger: Trenden er at tillitsvalgte deltar på stadig nye områder, fra micro til macro, fra diskusjon om investeringer i maskiner og miljø, til de store strategiske spørsmålene som hvilke virksomheter man skal kjøpe opp, samarbeide med, selge ut eller outsource osv. • Kompetanseog strategi er områder som fagforeningene ikke deltok i for 15 – 20 år siden. I dag gjør de det fordi ledelsen ser fordeler med det.

  42. Hvilke tillitsvalgtroller er mulige og ønskelige ? • Lønnsforhandlere? • ”Omstillingsagenter” • Partnere • Kompetanse - karriere og ”livs” veiledere? • Sosiale organisatorer? • Diplomater og konfliktløsere ? • Kulturtolkere ? • Varslere, - vaktbikje mot korrupsjon og snusk. • Virksomhetens ansikt utad ?

  43. Alle bedrifter sliter med omstillinger i blant

  44. Bedriftene kan få hjelp av de ansatte, fagforeningene og tillitsvalgte

  45. Hvis fagforeningene samordner seg kan de trekke bedriften framover og selv få makt.

  46. SAS skal spare 1,3 milliardar Styret i SAS har vorte samd med fagforeiningane om ein spareplan på nær 1,3 milliardar norske kroner, opplyser selskapet. (14 januar) Splitt og hersk har gjennomsyret bedriftskulturen og hindret Fagforeningenes deltakelse. I off. Sektor er NPM et problem I 2003 skulle de spare 20 mrd /år. Det klarte de aldri. Nå går man løs på lønn og avtaler.

  47. Arbeidsmiljøloven Bedrifts- demokratiet Miljøbevegelsen Kvinnebevegelsen Arbeiderbevegelsen Demokratibevegelsen Den nasjonale bevegelsen

  48. Hvilke visjoner har fagbevegelsen i dag? • Visjoner etter krigen var: Gjenreising, vekst og velferd for alle. Industrielt demokrati • Visjoner i dag kan være: Utvidet demokrati (kompetanse), åpenhet, trygghet, inkludering, internasjonalt engasjement, miljø, synlighet, respekt. Foto: R. Utgård

  49. Hva slags fagbevegelse vil UNIO være? Foto: R. Utgård