emnekart portaler og s ml s kunnskap n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap” PowerPoint Presentation
Download Presentation
Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap”

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 29

Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap” - PowerPoint PPT Presentation


  • 76 Views
  • Uploaded on

Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap”. På vei mot en Nasjonal kunnskapsbase med KULTURNETT.NO i spissen. Lars Wenaas Prosjektleder, Kulturnett <lars.wenaas@abm-utvikling.no> Steve Pepper Chief Strategy Officer, Ontopia Convenor, SC34/WG3 Editor, XML Topic Maps <pepper@ontopia.net>.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap”' - liluye


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
emnekart portaler og s ml s kunnskap
Emnekart, portaler og “sømløs kunnskap”

På vei mot enNasjonal kunnskapsbasemed KULTURNETT.NOi spissen

Lars Wenaas

Prosjektleder, Kulturnett

<lars.wenaas@abm-utvikling.no>

Steve Pepper

Chief Strategy Officer, OntopiaConvenor, SC34/WG3Editor, XML Topic Maps

<pepper@ontopia.net>

hva er kulturnett 1
Hva er Kulturnett? (1)
  • Kulturnett er den offisielle inngangsdøren til norsk kultur på nettet
    • Kultur- og kirkedepartementets store satsing på Internett
  • Nettsted:
    • http://www.kulturnett.no/
  • Relanseres månedskifte mai/juni
    • Utvikles av Ontopia/Bouvet
    • 100% basert på emnekart-standarden
hva er kulturnett 2

Kulturnett Norge

Kulturnett Kulturnett Kulturnett Kulturnett Kulturnett Kulturnett faglige Akershus Hordaland Sogn og Fjordane Troms Østfold Nord-Trøndelag samarbeidspartnere

Hva er Kulturnett? (2)
  • Også et nettverk av likeverdige regionale og faglige samarbeidsparter i Norge.
    • Regionale kulturnett i 6 fylker
    • 4 nye under oppseiling, flere forventes i løpet av kort tid
    • Sentrale kunstnerorganisasjoner
kulturnett visjon m l og hovedprinsipper
Visjon og mål:

Kulturnett skal være ledende på formidling og gjenfinning av kunnskap og kultur på nett

(Hvis ikke vi har det, så finnes det ikke…)

En distribuert norsk kunnskapsbase

En autoritet sammen med partnere på kulturfeltet

En hovedaktør på informasjonsalmenningen

Hovedprinsipper:

Kulturnett skal være et opplevelsessenter. Mer enn bare en portal.

Brukervennlige tjenester for et definert publikum: generelt kulturinteresserte, ikke fagfolk

Fokus på utvikling, ikke driftsansvar

Tverrsektoriell informasjonsgjenfinning

Samarbeid med regionale og faglige partnere, med andre portaler og informasjonsleverandører

Kulturnett: Visjon, mål og hovedprinsipper
hvorfor emnekart

Delt eierskap av data

Regional partner1

Faglig partner1

Emnekart:

Regional partner2

Hvorfor emnekart?
  • Muliggjør felles eierskap av data med våre partnere
  • Stram systemering sikrer riktig dataorientering og datagrunnlag
  • Åpent i forhold til veien videre: Arbeidet med Kulturnett strekker seg langt inn i fremtiden
  • Legger grunnlaget for informasjonsdeling med andre portaler og partnere
hva er emnekart
Hva er emnekart?
  • ISO 13250:2003 Topic Maps
  • En internasjonal standard som brukes til bl.a.
    • å organisere store mengder informasjon tematisk
    • å støtte begrepsbasert læring
    • å forvalte distribuert kunnskap
    • å representere komplekse regler og prosesser
    • å koble sammen informasjon og kunnskap
  • = SØMLØS KUNNSKAP
  • Men først, en digresjon omDen nasjonale kunnskapsbasen…
historien om den nasjonale kunnskapsbasen

SNL (Store Norske Leksikon)

Historien om Den nasjonale kunnskapsbasen
  • Våren 2001 innbød Kulturdepartementet til en anbudskonkurranse om å skape en Nasjonal kunnskapsbase
    • To anbud kom til finalen men begge to ble forkastet av undervisningsministeren
  • Eksisterende og nye aktører ble oppfordret til å tenke nytt
    • Pål Steigan og Steve Pepper gjorde nettopp det
  • Vi foreslo emnekart (Topic Maps) som grunnlag for en “åpen og demokratisk kunnskapsbase i de franske encyclopedistenes ånd”
    • Kronikk i Aftenposten 10. desember 2001
visjonen 1
En kunnskapsbase som er like lett å finne frem i som en bok med et godt stikkordregister, og som kan brukes enten man snakker norsk, samisk, urdu eller et annet språk

En kunnskapsbase som har plass til innhold fra både Kunnskapsforlaget og Cappelen, og fra mange andre aktører i tillegg, fra store offentlige og kommersielle organisasjoner som NRK, Schibsted, Forskningsrådet og Nasjonalbiblioteket, til universiteter og skoler, interesseorganisasjoner, minoritetsgrupper – ja, endog enkeltpersoner.

En kunnskapsbase som tilpasser seg din profil – aldersgruppe, kulturell bakgrunn, interesser, osv. – og hjelper deg luke ut den informasjonen du ikke er interessert i.

En kunnskapsbase som du kan slå opp i via en WAP-telefon for å avgjøre en livlig pubdiskusjon om hvem som scoret målene i den berømte kampen mellom Norge og England – og hvilket år det skjedde. Eller når og hvor operaen Tosca først ble oppført; eller for den saks skyld, hvem det var som skrev librettoen, og hvilke andre libretti han sto bak.

Visjonen (1)
visjonen 2
En kunnskapsbase skrevet av både profesjonelle leksikografer og andre fagfolk – men også av den norske befolkning.

En kunnskapsbase som inneholder mange ulike syn på én og samme sak, ikke bare én halvoffisiell, “objektiv” sannhet; en kunnskapsbase som gjør det mulig for utilslørt subjektive meninger om EU, gasskraft og krigen i Afghanistan å komme til uttrykk, men som samtidig tillater brukeren å skille mellom disse, vite hvem som står for hvilke uttalelser, og velge hvem hun vil stole på.

En kunnskapsbase som gjør det mulig for Thea og de andre i 5A på Marienlyst å lage sin egen lille “kunnskapsparsell” – f.eks. om miljøeffekten av hamburgerindustriens rovdrift i Amazonas – og hekte den på Nasjonal Kunnskapsbase (med hilsen fra 5A), slik at venninnen Nina i Trondheim og fetteren Tom i England kan se den (på hhv. norsk og engelsk), gjenbruke den, og føye til sine egne tanker og koblinger.

En kunnskapsbase som blir så verdifull at den kan lisensieres til de som har råd til det – også utenfor Norge, og samtidig så kostnadseffektiv å vedlikeholde at Norge har råd til å gi den bort som u-hjelp.

Visjonen (2)
modellen for en pen nasjonal kunnskapsbase

“virkelighet”

emnekart

født i

Nora

Krogstad

Hedda Gabler

Helmer

Henrik Ibsen

skrev

skrev

Et dukkehjem

Et dukkehjem

Mrs. Linde

Dr. Rank

Skien

kunnskap

informasjon

CapLex

Ibsen-centre

SNL

SNL

Ibsen-centre

NBL

SNL

Ibsen-centre

SNL

CapLex

Ibsen-centre

Ibsen-centre

Ibsen-centre

Skiencoun-cil

ontopia

Modellen for en åpen nasjonal kunnskapsbase

Andre emnekart flettes inn…

http://www.ontopia.net/topicmaps/materials/sk.ppt

fra kunnskapsbase til s ml s kunnskap
Fra kunnskapsbase til sømløs kunnskap
  • Dette forslaget fra 2001 uttrykte en visjon som ligner mye på Common Information Environment
  • Det vakte mye interesse men det kom litt for tidlig – emnekart måtte først prøves ut i praksis
  • Nå er tiden inne til å realisere visjonen, fordi…
  • I løpet av de siste årene har det vokst frem en rekke nettsteder og portaler basert på emnekart
    • Det begynte med itu.no (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning)
    • Det fortsatte med bl.a. forskning.no og Forbrukerportalen
    • Og det når snart sin foreløpige høydepunkt med KULTURNETT.NO
  • I dag finnes det et tosifret antall nettsteder basert på emnekart i Norge
  • (Norge ligger faktisk langt fremme på dette feltet)
noen emnekartportaler i norge
I produksjon

http://www.itu.nohttp://www.luna.itu.no(Utdanningsdepartementet)

http://www.forskning.nohttp://www.nysgjerrigper.no(Forskningsrådet og partnere)

http://forbrukerportalen.no(Forbrukerrådet)

http://www.skifte.no(Forsvaret)

http://www.hoyre.no++(Partiet Høyre)

http://matportalen.no(Landbruksdepartementet)

http://www.udi.no(Justisdepartementet)

Under utvikling

Skatteetaten

Statsministerens kontor

Statistisk Sentralbyrå

IFE/Halden

Kulturnett Norge

Noen emnekartportaler i Norge

For den fulle historien om fremveksten av emnekartportalene i Norge kom på seminaret “SØMLØS KUNNSKAP MED EMNEKART”som arrangeres av ABM-utvikling i september

tre emnekartportaler ett felles tema
Tre emnekartportaler – Ett felles tema

 én “virtuell portal”

med sømløs navigering på kryss og tvers

mot s ml s kunnskap
Mot sømløs kunnskap
  • For disse portalene er det svært lite som skal til for å oppnå en enkel men effektiv form for sømløs kunnskap
  • Alle sammen har allerede gjennomført temabasert organisering av innholdet
  • Teknisk sett er det nå kun to brikker som må på plass:
  • En identitetsmekanisme
    • som gjør det mulig å vite når man snakke om samme sak, og
  • En kunnskapsutvekslingsprotokoll
    • som gjør det mulig å anmode om og utveksle informasjon automatisk
  • (Det må også eksisterer et reelt ønske om å dele innhold, men det er en politisk sak)
brikke 1 identitetsmekanismen
Brikke #1: Identitetsmekanismen
  • Enkelt uttrykt:
    • Hvordan skal vi kunne vite at “genmodifisert mat” dreier seg om det samme som “genmodifiserte matvarer” (eller “genetically modified food”, eller “GM food” for den saks skyld)?
  • Å basere dette på navn er åpenbart utilstrekkelig
    • Synonymer, homonymer og polysemer gjør navn til et minefelt
    • Dessuten vil man gjerne støtte flere språk
  • Det man trenger er unike, “globale” identifikatorer for alle temaer som er av felles interesse
  • En umulig oppgave?
  • Ikke hvis man går frem på riktig måte…
  • Svaret finnes allerede i en mekanisme utviklet i forbindelse med emnekart-standarden:
    • Published Subjects, eller publiserte temaer
publiserte temaer published subjects
Publiserte temaer (Published Subjects)
  • En distribuert mekanisme for tildeling av unike, globale identifikatorer
  • Basert på URL’er, f.eks. Ibsen-museet i Oslo:

http://psi.kulturnett.no/museum/ibsen-museet

  • Men med to litt spesielle egenskaper:
    • Den er tosidig – fungerer både for datamaskiner og for mennesker
    • Den virker “nedenfra og opp” – ikke “ovenfra og ned”
for datamaskiner og mennesker
Et tema blir identifisert via en URL

Denne URL’en er en temaidentifikator

URL’en er adressen til et dokument som kan tolkes av et menneske og som indikerer identiteten til temaet

Dette dokumentet er en temaindikator

Datamaskiner benytter identifikatoren

Sammenligning av strengverdier:

Like verdier betyr at det dreier seg om samme tema

(Ulike verdier betyr kun at temaene ikke uten videre kan anses å være det samme)

Mennesker benytter indikatoren

Ved å lese den kan man være sikker på at identifikatoren ikke dreier seg om f.eks. Henrik Ibsen Museum i Skien(http://psi.kulturnett.no/museum/ibsens_venstop)

tema

Ibsen-museet: Leiligheten i Arbiens gate i Oslo hvor dikteren Henrik Ibsen bodde de siste 11 år av sitt liv, fra 1895 til 1906.

temaindikator

temaidentifikator

http://psi.kulturnett.no/museum/ibsen-museet

emne

Ibsen-museet

For datamaskiner OG mennesker

temaindikator+ temaidentifikator

= PSI

nedenfra og opp
Nedenfra og opp
  • Tidligere forsøk på å lage globale identifikatorer ovenfra og ned har ikke fungert
    • (Det klassiske eksempelet er URN-er – Uniform Resource Names)
  • Publiserte temaer benytter motsatt tilnærming…
  • Hvem som helst kan lage en PSI (Published Subject Indicator)
    • Prosessen er nedenfra og opp
      • Anarkistisk og åpent – som web’en selv
    • Det vil bli en evolusjonsaktig, darwinistisk utvelgelsesprosess
      • “De troverdigstes overlevelse”
      • Jo mer autoritativ utgiveren er, desto større sjanse det er for at dens identifikatorer blir gjenbrukt
      • En situasjon med flere identifikatorer for ett tema er lett å håndtere
  • Etterhvert vil stadig flere stabile sett med troverdige identifikatorer utkrystalliseres
brikke 2 kunnskapsutvekslingsprotokollen

Ja. Min URL er: http://matportalen.no/Matportalen/Emner/gmo

Portal A: forskning.no

Portal B: Matportalen

Brikke #2: Kunnskapsutvekslingsprotokollen

Hei! Kjenner du til temaet “genmodifisert mat”?*

http://matportalen.no/Matportalen/Emner/gmo

Denne scenario er trinn 1 i Sømløs kunnskap og vil bli realisert i løpet av året v.h.a TMRAP.

I trinn 2 blir det mulig å overføres innhold fra én portal til en annen i form av (topic) maplets

* Egentlig var spørsmålet: Kjenner du til http://psi.forbrukerportalen.no/mat/genmodifisert_mat?

kulturnett og informasjonsalmenningen
KULTURNETT og informasjonsalmenningen
  • KULTURNETT legger stor vekt på publiserte temaer
  • Hvert eneste tema som publiseres på KULTURNETT vil ha sin egen PSI,
    • enten det er et “ontologisk” tema
      • museum http://psi.kulturnett.no/ontologi/museumperson http://psi.kulturnett.no/ontologi/personpostadresse http://psi.kulturnett.no/ontologi/postadressebor i http://psi.kulturnett.no/ontologi/bor_i
    • eller et hvilket som helst annet tema
      • Blaafarveværket http://psi.kulturnett.no/museum/blaafarvevaerketNesna folkebibliotek http://psi.kulturnett.no/bibliotek/2182800Gol bygdearkiv http://psi.kulturnett.no/arkiv/gol_bygdearkivErlend Loe http://psi.kulturnett.no/person/erlend_loe
  • Slik tar KULTURNETT sin del av ansvaret for bygging av en “semantisk superhighway” …og tar sin rette plass på informasjonsalmenningen
slide26

Published Subject Indicator for Publisert temaindikator for BLAAFARVEVÆRKET

http://psi.kulturnett.no/museum/blaafarvevaerket

Blaafarveværket: Norwegian museum in Modum kommune in Buskerud fylke based on the former cobolt mining industry. Once the leading factory of cobalt blue pigment in the world, Blaafarveværket is today a cultural museum. Its annual art exhibitions are among the most important in Scandinavia.

Blaafarveværket: Museum på Modum i Buskerud basert på det gamle koboltgruveanlegget. Anlegget består av en rekke fredede bygninger som ligger på sitt opprinnelige sted. Her arrangeres konserter og utstillinger, blant annet av bildende kunst, og her finnes også bygdemuseets samlinger.

Ψpsi

http://www.ontopia.net/topicmaps/materials/sk.ppt

psi er og rollen til norsk digitalt bibliotek
PSI-er og rollen til Norsk digitalt bibliotek
  • Det er ikke Norsk digitalt biblioteks rolle å lage identifikatorer for hele Norge
    • Ingen instans kan eller bør ha en slik rolle. Det må være en distribuert oppgave.
  • Derimot kan Norsk digitalt bibliotek spille en nøkkelrolle på andre måter:
  • Ved å definere PSI-er innen eget felt
  • Ved å være pådriver for at andre skal definere PSI-er
  • Ved å tilby tjenester for oppdagelse (“discovery”) av PSI-er
    • Det må gjøres enkelt for mennesker å finne frem til egnede PSI-er
  • Ved å tilby tjenester for oppdagelse av PSI-merket innhold
    • Dermed kan portaler knyttes sammen helautomatisk
  • Det er behov for et eget prosjekt med dette som mål. Skal vi kalle det psireg.no?
s ml s kunnskap en forel pig konklusjon
Sømløs kunnskap – en foreløpig konklusjon
  • Sømløs kunnskap er absolutt innen rekkevidde!
    • (Og Norge ligger faktisk meget godt an…)
  • Temabasert organisering av innhold og bruk av PSI-er er en nødvendig forutsetning
    • De som satser på emnekart vil ha det tryggeste fundamentet
    • (Men emnekart er ikke en absolutt forutsetning så lenger manbruker PSI-er…)
  • Regel #1: Hvert tema må tildeles en PSI
    • (Gjenbruk en som allerede finnes eller lag din egen!)
  • Regel #2: Alt innhold må knyttes opp mot PSI-er
    • (Som “forekomster” i et emnekart eller via Dublin Core “subject”)
  • Norsk digitalt bibliotek kan spille en nøkkelrolle ved å bidra til utvikling av oppdagelsesmekanismer for
    • PSI-er, og
    • PSI-merket innhold
til slutt
Til slutt…
  • Cato d.e. pleide å avslutte alle sine taler i det romerske senatet med de berømte ordene “Cartago delenda est”
  • Tillat meg (nok en gang) å avslutte med disse ordene:

Norges nasjonale kunnskapsbasemå baseres på emnekart!

For mer informasjon ta kontakt med Lars Wenaas (ABM-utvikling), Steve Pepper (Ontopia) eller Stian Danenbarger (Bouvet)