1 / 13

Enhalet og tohalet hypotesetest

Enhalet og tohalet hypotesetest. En enhalet hypotesetest er retningsbestemt H 1 : Barn som ammes fram til 2 år har høyere IQ enn andre En tohalet hypotesetest er ikke retningsbestemt H 1 : Barn som ammes fram til 2 år har forskjellig IQ enn andre

laszlo
Download Presentation

Enhalet og tohalet hypotesetest

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Enhalet og tohalet hypotesetest • En enhalet hypotesetest er retningsbestemt H1 : Barn som ammes fram til 2 år har høyere IQ enn andre • En tohalet hypotesetest er ikke retningsbestemt H1 : Barn som ammes fram til 2 år har forskjellig IQ enn andre (dette betyr at de kan har lavere IQ eller høyere IQ enn populasjonen)

  2. En-halet og to-halet test 1.65 1.96 -1.96

  3. Hypotesetesting II Eksempel: Vi sammenligner et utvalg menn (N = 36) med et utvalg kvinner (n = 36) på en test for sosial intelligens. Vi får følgende Nullhypotese (H0): Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner I populasjonen (forskjellen skyldes utvalgsfeil) Forskningshypotese (H1): Det er en forskjell i sosial IQ mellom menn og kvinner i populasjonen Hvor sannsynlig er det at forskjellen på 5 poeng skyldes en tilfeldighet? Her har vi ikke noe estimat på standardavvik i populasjonen, benytter derfor de to utvalgenes standardavvik når vi beregner standardfeil

  4. Parametriske hypotesetester • Eksemplene vi har gjennomgått nå er såkalt parametrisk statistikk. Dette forutsetter at: • Utvalget(ene) er tilfeldig trukket fra populasjonen • Utvalgsfordelingen er normalfordelt rundt populasjonsgjennomsnittet Et tilleggskriterium (kan dog korrigeres for): • Hvis to eller flere utvalg sammenlignes, skal spredingen innen utvalgene være like

  5. Eksempler på parametriske tester • Z-test • er et utvalgs gjennomsnittsverdi forskjellig fra populasjonsgjennomsnittet? Følgende tester benyttes når vi ikke kjenner populasjonens gjennomsnitt og/eller standardavvik • t-test • Er det forskjell i gjennomsnittsverdi mellom to utvalg? • ANOVA (analysis og varians) • Forskjell i gj.snittsverdi mellom tre eller flere utvalg? • To-veis ANOVA

  6. Ikke-parametriske tester • Benyttes ofte når vi har variabler som er målt på nominal eller ordinalnivå • Eller når forutsetningene for en parametrisk test ikke er oppfylt • Benytter ellers samme logikk som tidligere, dvs. tar hensyn til utvalgsfeil/tilfeldighetenes spill og vurderer resultatene opp i mot dette

  7. Eksempel på ikke-parametrisk test • Er det lettere for en person med lys hudfarge å bli frikjent enn en med mørk hudfarge for en voldsforbrytelse? • Begge variablene (hudfarge og frikjent/dømt) er variabler som vi ikke kan regne gjennomsnitt på • I dette tilfellet benyttes en kji-kvadrat test (2) for å avgjøre om forskjellen er tilfeldig eller ikke

  8. Signifikansnivå og praktisk betydning • Et signifikant resultat er ikke nødvendigvis av stor praktisk betydning • Dette er først og fremst fordi signifikanstesting er sterkt påvirket av utvalgets/utvalgenes størrelse • Store utvalg = lettere å få signifikant resultat (forkaste H0) • Et alternativ er å inkludere mål på effekt isteden, • f eks hvor stor andel kvinner har høyere sosial IQ enn menn • Eller hvor mange standardavvik skårer kvinner over menn

  9. Hypotetisk-deduktive metode • Kombinasjon av induksjon (observasjon) og deduksjon (logisk tenkning) • Begge påvirker hverandre • Hypoteser skal være testbare gjennom observasjon, teori modifiseres på grunnlag av disse

  10. Bekreftelse og avkreftelse av teorier og hypoteser Karl Popper og falsifikasjonisme: • Bekreftelse er aldri absolutt, kan aldri være 100 % sikker på at en teori eller hypotese er sann • Men kan med sikkerhet avkrefte teorier og hypoteser (falsifisering) • Vitenskapelig metode sterkt påvirket av dette, krav hypoteser avledet fra teorien må kunne være testbare (falsifiserbare) • Godt eksempel: statistisk hypotesetesting

  11. Eksperimentelt eller ikke-eksperimentelt design? Hvem, hvordan trekke utvalg, forskningsetikk Reliabilitet og validitet, evt. utforming av spørreskjema Deskriptiv- og slutningsstatistikk Trinn i forskningsprosessen

  12. Fire hovedproblemer • Operasjonaliseringsproblemet (reliabilitet og måling/begrepsvaliditet) • Årsaksproblemet (indre validitet) • Generaliseringsproblemet (ytre validitet) • Tilfeldighetsproblemet (statistisk validitet)

  13. Litt info om eksamen • 25.mai • 3 timer • Velg 4 av 5 oppgaver • Ikke tillatt å ta med kalkulator • Eventuelle regneoppgaver blir svært enkle • Det finnes gamle eksamensoppgaver på hjemmesiden til PSY 1010

More Related