1 / 19

IKT: Omprioritering i lys av FoU- og utdanningskapasitet

IKT: Omprioritering i lys av FoU- og utdanningskapasitet. Reidar Conradi, 23./30. april 2002 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap NTNU www.idi.ntnu.no/~conradi, conradi@idi.ntnu.no Tel 73.593444, Fax 73.594466. Norsk BNP : nesten 1500 mrd. kr per år (2003).

kisha
Download Presentation

IKT: Omprioritering i lys av FoU- og utdanningskapasitet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. IKT: Omprioritering i lys av FoU- og utdanningskapasitet Reidar Conradi, 23./30. april 2002 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap NTNU www.idi.ntnu.no/~conradi, conradi@idi.ntnu.no Tel 73.593444, Fax 73.594466

  2. Norsk BNP: nesten 1500 mrd. kr per år (2003). Snaut 1,7% av BNP til FoU, 50/50 statlig/privat. OECD-snitt på 2,2%, EU-snitt på 1,8%. Siste F-meld. (St.m. 39-98/99), Stortinget vår 2000: Fire satsingsområder: Marin, IKT, Medisin/helse, Energi/miljø. Opptrapping til OECD-nivå på fem år, >1 mrd. ekstra per år?! IKT-sektor: 200 mrd. kr i omsetning (2001), 80 000 ansatte (3,5% av total), 9% av fastlandsøkonomien utenom offentlig sektor, 1/3 av industriell FoU. 50% vekst 1995-2000, nullvekst 2001, 2-3% i 2002? Men stor mangel påIT-spesialister, hindrer vekst. Hovedtall for norsk FoU / IKT

  3. Dr.tetthet (#dr. per h.f.kand.) i real/teknologi-fag

  4. Knapt noen norsk IKT-satsing siden 1987-90. “Satsing” i topp (anvendelser) og bunn (hardware). Ikke handlekraftig regjering, verken før eller nå: Mye svada: “alle” er for ny/kunnskapsbasert økonomi. NFR ba høst 2000 om 200 mill. kr ekstra for 2001 – fikk 11 mill. til IKT og bioteknologi (IKT-Forums 2000-plan). Krangel om ansvaret for (IKT)-forskning: ND vs. KUF. Forskningsrådet viser samme symptomer: IKT omtrent ikke nevnt i strategisk plan fra 1996 MEN: positive signaler fra NT-området nylig. Iverksett IKT-Forums IKT-plan fra 2001. Konklusjon: liten norsk satsing på IKT-FoU (1)

  5. Jobb nummer én:normalisér ressurssituasjonen ved IKT-lærestedene; utfordring for institusjonene, F-råd og regjering. Kostnad: 300 mill. kr per år. Alt annet prat om industrialisering, innovasjon, kreativitet, tverrfaglighet osv.: liten kapasitet til alt dette. Industrielt:Hvordan få til ett nytt “Fornebu” per år? Det negative: Lucy Smith: Å endre et universitet er som å flytte en kirkegård – du får ikke noe hjelp fra de som er der! Det positive: NTNU har, som første norske universitet, et de-fakto IKT-fakultet, med omfordeling mot IKT underveis. Konklusjon: støtt lærestedene (2)

  6. NTNU: Historisk underdekning av IKT: => Trenger 50% flere dr.kandidater, til 30/år. NTNU: øker antall 5-årige IKT-kand. fra 280/år i 1997-2000 til over 550/år i 2005: => Trenger ytterligere dobling av dr.kand., til 60/år. => NTNU trenger finansiering av ca. 200 dr.studenter, derav halvparten eksternt, eller 60-70 MNOK/år fra f.eks. NFR (IE, NT). Og innen 2005: 1/3 av landets siv.ing./cand.scient. vil komme innen IKT (750 av 2000): => NFR(NT) må doble IKT-budsjettet, til 200 MNOK/år. Konklusjon: NTNU viser vei, støtt oss (3)

  7. NTNU, pågående intern omfordeling: 100 MNOK/år. NFR-økning (NT, IE) mot NTNU, 100 MNOK/år: Opprett to “Simula”-sentre ved NTNU, 30 MNOK/år. 6 store FoU-prosjekter á 6 MNOK, 36 MNOK/år. 40 frie stipend: 24 MNOK/år. Avansert vit.utstyr, 10 MNOK/år. Dr.stip, postdocs, gjesteforskere o.a.: del av ovenfor. Nærings/regional støtte: 100 MNOK/år? Delmål 1: 200 flere dr.stud. – mer enn dobling: NTNU får 1000 nye IKT-studenter per år: bruk disse under og etter studiet. Delmål 2: Aktiv bruk av postdocs/gjesteprofessorer. Delmål 3: Norske lokomotivprosj. og strategiske allianser. Delmål 4: Aktivt regionalt samarbeid (kommune, Pirsenter). Delmål 5: Økt int’l – EU-prosj., MSc studenter, annet. Konklusjon: Mulig NFR/NTNU IKT-satsing (4)

  8. ACM Curriculum 2001, 14 områder: www.acm.org IEEEs Guide to the Software Engineering Body of Knowledge: www.swebok.org. Se også IEEE Computer, April 1998, pp. 73-75 og 77. SEI’s aktivitet på software engineering education, www.cs.ttu.edu/fase Timothy C. Lethbridge: ”What Knowledge Is Important to a Software Professional?”, IEEE Computer, May 2000, pp. 44-50 – mindre f.eks. Matematisk analyse, mer prosess/kvalitet. Hint om fokus/fagprofil/relevans

  9. Norsk IKT-sektor, 1999 i mrd. kr (SSB, høst 2000): Varehandel: 73 Teleoperatører: 56 Databehandling: 35 (meget stor vekst) IKT-industri (“ITF”): 18 (liten vekst) SUM: 182 mrd. kr (7% av total omsetning) Bare olje/gass og generell industri større. 13 mrd. kr eksport i 2000. 731 nye selskaper jan.-sept. 2000, 682 i hele 1999; 170 konkurser i 2001; av totalt 5000 bedrifter. Ikke medregnet grafisk/media, eller justert for at 2/3 av all sw utvikles utenom tradisjonell IKT-industri (EU). Ex. Storbedrifter (Statoil, banker): >10% “IKT-ansatte”. Mer om norsk IKT-sektor

  10. Manuel Castells: The Information Age: Economy, Society and Culture, Vol. I-III, Blackwell Publications, 1997-2000. Ca. 1400 p! => Modern ICT implies a new society – economically and socially. Made possible by hw innovation, has three characteristics:  1. Growth with minimal inflation and underemployment.     Investment in sw correlates strongly with economical growth.  2. A global economy: international products, management, markets, and skilled labor. Ex. in California, 55% of labor force now has "non-standard" employment conditions i.e. working as consultants, part-time, from home etc. This may create a welfare problem.  3. The economy is itself driven by ICT and contributes back to ICT development, especially by the Internet/web. Companies not using new ICT, will simply die! Ex. Entry ticket for a global company: now 1/100 of before. Ex. 3 bill. cellular phones in 2004?, 10% coupled to powerful mobile computers. Den nye nettverksøkonomien?

  11. Finland: Økt FoU-andel fra 1% i 1980 til 3% i 2000, målet er 4% i 2005. NOKIA alene bruker over 10 mrd. kr til FoU! Irland: Langsiktig IKT-satsing fra 1985, National Software Directorate. Fordobling av utdanningskapasitet i IKT til 2004. 6 mrd. kr ekstra til IKT/bioteknologi i 2000-2004 (femårsplan). EU: 5te rammeprogram for 1999-2002, fokus på samfunnsrelevans og anvendelser, mindre på basal IKT. Norsk årskontingent: 1,5%, 500 mill. kr (90 for IKT), “fair return”. USA: PITAC (i NSF): foreslått 1 mrd. $ ekstra per år til IKT (dobling), derav 200 mill. $ bevilget. Søknadsrunde i april 2000 på 100 mill. $: 1300 søknader, 50 akseptert. Internasjonale FoU/IKT-satsinger

  12. Internasjonalt samarbeid, norske andeler: EU, 5te rammeprogram: 500 mill. kr i 2001. CERN: 85 mill. kr i 1999 (17 mill. CHF), meget lavt hjemkjøp. ESA: 203,5 mill. kr i 2001, hjemkjøp i balanse. NFR-budsjett 2001: 3300 mill. kr, derav 360 til IKT: IKT-industri, infrastruktur: 170 mill. kr. “Basal” IKT-forskning: 100 mill. (kun 50 til basal sw/tele) Anvendelser: 90 mill. kr Ingen imponerende tall! NFRs IKT-Forums plan, vår 2001: foreslår 9-dobling av IKT-FoU innen 2010, fra 360 mill. til 3 mrd. kr!! Nasjonal doblingsplan fra 1997 for 5års-kandidater, til 700/år – men hittil flatt nivå på vel 300/år fom.1992. Nasjonale FoU/IKT-satsinger

  13. Ressurser: IKT-næringen: 1/3 av nærings-FoU i 1999 (kilde: SSB). NFR: 12% av midler mot IKT, eller 360 mill. kr i 2001. Mest mot tele/hw-industri og store firmaer (kilde: UiO, BI). Student:lærerforhold (2000): 34 ved IDI/NTNU, 8 ved Bygg/NTNU, 15 ved Ifi/UiO, 2,5 ved Fysikk/UiO. Dr.tetthet: 6-8% av 5årige-kand.i IKT, over 20-30% i Kjemi/Fysikk. Forskningsrådet bruker 100 mill. kr årlig på “basal” IKT; de tre beste norske fotballspillerne tjener like mye! Fragmentert IKT-sektor – mange kokker: Bransjemessig (teknologi i Abelia og IKT-Norge, anvendelser i DND) Regjering (departementer: KUF, ND, SD, …) Forskningsrådet (områder: NT, IE, KS, …) Univ.&høgskolerådet: IKT under både realfag, tekn.fag og samf.fag IT-paradokser

  14. Antall cand.scient./siv.ing. per år i data/informatikk: vel 300 per år på 90-tallet – behov på 2-3X dette (Abelia). UFDs satsingsplan (1997):doble til 700 kand. per år. Eks. NTNU økte siv.ing.-opptak fra 100 til 300 per år fra 1996 til 2001, pluss Jenter&Data-program (30% jenter). Data har halvparten av ressursene ift. andre fag: => 200 flere lærere; trenger alle dr.kand. fra 90-tallet! Pluss 20% IKT-lærerledighet (1998) i høyere utdanning. Eks. IDI har11% av studentene, 6% av budsjett, 3% av lærerne. Lav lønn og magre FoU-vilkår frister ikke. Eks. Norsk postdoc-lønn: 40 000 USD per år, Amerikansk univ.lønn for ny PhD: 110 000 USD per år. IKT-spesialister: den store flaskehalsen

  15. IKT-kandidater m/ 5års-utdanning i 1990-2000

  16. Dr.kandidater innen IKT i 1990-2000

More Related