1 / 18

FoU i profesjonsfaget - muligheter og utfordringer

FoU i profesjonsfaget - muligheter og utfordringer. 26.9.2013 Eli Moksnes Furu, UiT Hans Georg Köller , UiT. DEN NYE RAMMEPLANEN. Generell kompetanse Kandidaten kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid

gefjun
Download Presentation

FoU i profesjonsfaget - muligheter og utfordringer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. FoU i profesjonsfaget- muligheterog utfordringer 26.9.2013 Eli Moksnes Furu, UiT Hans Georg Köller, UiT

  2. DEN NYE RAMMEPLANEN Generell kompetanse Kandidaten • kan bidra til innovasjonsprosesser og nytenkning og gjennomføre profesjonsrettet faglig utviklingsarbeid • kan med stor grad av selvstendighet, videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens faglige og organisatoriske utvikling

  3. UiT: Profesjonsfag år 4 Kunnskaper Kandidaten har • kunnskap om aksjonslæring og aksjonsforskning som strategi for skoleutvikling • kunnskap om vitenskapsteori og metoder som grunnlag for eget FoU arbeid Kompetanse Kandidaten kan • Planlegge, gjennomføre, dokumentere, vurdere og presentere utviklingsarbeid i eget fag

  4. UiT: Profesjonsfag år 4 • Faglig innhold • Lærerne trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten og derfor vil aksjonslæring/aksjonsforskning som strategi bli vektlagt. Det vil bli gitt innføring i sentrale metoder med særlig vekt på logg, observasjon og intervju. Viktig her vil også være de muligheter som finnes innafor de ulike skolefagene.

  5. EKSAMEN OG VURDERING Skriftlig eksamen: Individuell skriftlig semesteroppgave, som integrerer fagdidaktikk og pedagogikk. Oppgaven bygger på et gjennomført aksjonslæringsprosjekt med innsamla datamateriale. Muntlig eksamen: • Studentene presenterer semesteroppgaven for sensorer og medstudenter. En medstudent er opponent. Sensor og studenter deltar i en faglig drøfting av semesteroppgaven (30 min) • Muntlig eksaminasjon der kandidat og sensorer deltar (20 min)

  6. Lærerforskning og aksjonslæring LÆRERFORSKNING • Teacher as researcher (Stenhouse 1974), Action research (Carr og Kemmis 1986) • Kritikk av synet på læreren som konsument DEFINISJON: (…) systematic, intentional inquiry by teachers about their own school and classroom work” (Stenhouse 1974). AKSJONSLÆRING • En systematisk refleksjons- og læringsprosess • sammen med kolleger og forskere • for å endre en konkret virkelighet gjennom aksjon • en lengre tidsperiode Eli Moksnes Furu.UiT. 20130918

  7. TREKANTSAMARBEID? SKOLE • UNIVERSITETET • Fag • Profesjonsfag STUDENTER Koble seg til nasjonale/regionale/kommunale prosjekt Studentene lager egne prosjekt Praksisfeltet driver prosjekt som studentene kan kobles på Ansatte på universitetet tar initiativ til utviklingsprosjekt i samarbeid med praksisveileder og kobler på studenter Profesjonsfag, fagstudier, skolen og studenter Fagstudier, skolen og studenter

  8. PIL- PROSJEKTPraksis som integrerende element i lærerutdanningen • Har vi skoler som driver utviklingsarbeid der man er villig og har kunnskap til å støtte og veilede lærerstudentenes aksjonslæringsprosjekt? • 6 ungdomsskoler : NORDOMRÅDEPROSJEKTET • Gi ungdom stolthet og lyst til å bosette seg i landsdelen gjennom å gi dem kunnskap om landsdelen og de muligheter som ligger i nordområdene. • Utvikle tverrfaglig undervisningsopplegg i nordområdekunnskap Eli Moksnes Furu

  9. ØKOSYSTEMET TRONDJORD Med god hjelp fra en av de foresatte ble det satt ut 4 teiner fra flytebrygga i Kvaløyvågen. Ville det være noe i dem? Å, jada, det var fangst i alle teinene! Kråkeboller, tangsprell, kongesnegl, eremittkreps, sjøstjerner, pyntekrabber, strandkrabber og til og med 1 flyndre var det vi kunne hente opp. Alle arter ble notert ned og undersøkt nøye før de pent og pyntelig ble sluppet ut til sitt vante element igjen. Tilbake på skolen fortsatte elevene arbeidet med rapportskriving og den digital "plakaten" over økosystemet i havet her. De skal også lage hver sine tilhørende faktaark over de artene som vi nå vet finnes i vårt nærområde. Eli Moksnes Furu

  10. AUTENTISITET • Dette var et pilotprosjekt og ideen var at andre skulle kunne bruke innholdet og metodene. Å ha arbeidet med dette prosjektet resulterte i en utvidet praksisperiode både i tid, kvalitet og utfordringer. Det har gitt oss mange nye tanker og perspektiv vi vil følge opp etter praksisperioden og vi er fornøyd med å ha tort å prøve ut nye ting (Lærerstudentene). Eli Moksnes Furu

  11. PROFESJONSNETTVERK • PIL-konferanse • Nordområdekonferanse • NorALF-konferanse (Tromsø/Göteborg) • FoU i Praksis Det har vært oppmuntrende for meg å delta som ”medforsker” gjennom praksisperioden. Jeg har deltatt på seminarer og konferanser der jeg har vært både observatør og bidragsyter. Dette har gitt meg mange erfaringer og jeg har fått utvidet innsikt i mitt fremtidige yrke som lærer. Særlig vil jeg trekke fram de faglige samtalene med andre studenter, lærere og lærerutdannere som betydningsfulle (Lærerstudent). Eli Moksnes Furu

  12. ERFARINGER • FoU-arbeid krever praksisordninger som er fleksible og endrede modeller for organisering av undervisningen • FoU-arbeid forutsetter et likeverdig samarbeid mellom skole og lærerutdanning, og dette må formaliseres, struktureres og finansieres • Lærerutdannere i praksis (veiledere) må kvalifiseres for å veilede studenter i FoU-basert praksis. • Det må legges til rette for dialogkonferanser og andre møteplasser der campuspersonale, praksisveiledere, studenter og andre kan presentere, teoriforankre og spre erfaringer. Eli Moksnes Furu

  13. SUN SkoleUtvikling i Naturfag

  14. Organisering og deltagelse • Prosjektet eies og finansieres av Naturfagsenteret • Deltakere er skolelaboratoriene ved • Universitetet i Oslo • Universitetet i Bergen • NTNU • Universitetet i Tromsø

  15. Skoler i prosjektet • I Tromsø deltar for tiden 3 ungdomskoler: • Kroken skole • Tromstun skole • Grønnåsen skole

  16. Prosjektets profil • Lærerstyrt • Hele naturfagseksjonen må delta • Fagdidaktisk/metodisk profil • Skolene har stor frihet til å definere sitt konkrete prosjekt • Konkrete bidrag fra lærerutdannere og lektorstudenter i praksis

  17. Muligheter og utfordringer • Muligheter • Lett å få hjelp fra fagmiljøet ved universitetene • Hele seksjonen er involvert • Utfordringer • Få avsatt nok tid • Ikke alle lærere er like motiverte

  18. Konkret prosjekt skoleår 2013-14 Tromstun skole (baseskole, aldersblanding 8. – 10. klasse) • Utvikling av en ny treårsplan i naturfag • CLP (og oppdatering i tilhørende kjemikompetanse) • Utforskende arbeidsmåter • Utvikling av nye praktiske aktiviteter (særlig kjemi) • Teknologi og design

More Related