Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren

1. Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren Strategikonferansene 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering

2. Dagens situasjon i kommunesektoren • IKT viktig bidrag for kvaliteten på tjenestene • 180-200 systemer i hver kommune • Systemene «snakker sammen» bare i begrenset grad • Leverandørene selger «sine» systemer, kostbart å få tilpasset systemene til hverandre • Store forskjeller mellom kommunene

3. Hvorfor er det slik? • Manglende strategi- og bestillerkompetanse • Manglende generell IKT-kompetanse • Avhengighetsforhold til leverandørene • Manglende kompetanse hos leverandørene

4. Dagens situasjon mellom kommunesektoren og omgivelsene • Kommunene er mange – ulike behov, ulike ønsker, ulike signaler • Staten er «mange» – ikke samordnet i sine krav og forventninger • Innbyggerne forventer effektiv kommunikasjon – på alle kanaler, hele døgnet • Næringslivet forventer effektiv kommunikasjon og service

5. Nasjonalt samarbeid om nytt regime Initiert av Fornyingsminister Rigmor Aasrud i 2010 2011: FAD, KRD, KS, DIFI – felles utredning: «DaVinci-rapporten». Konklusjon: • Store forskjeller mellom kommunene • Dagens løsning hindrer mer enn tilrettelegger • Ulikhetene en trussel for likeverdige tjenester

6. Behov for • Mer samordning fra staten • Bedre kommunikasjon i offentlig sektor om IKT Samtidig har kommunesektoren forbedrings-potensiale på: • Systemer og tjenester som «snakker sammen» • Standardisering • Felles krav mot leverandører • Tydeligere felles IKT-faglig stemme

7. Samhandlingsreformen «Det er ikke mulig å få til en samhandlingsreform uten en god elektronisk infrastruktur. Den tiden er forbi. Elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på mellom tjenesteyter og pasient og i forholdet mellom de ulike tjenesteytere» Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

8. Samhandlingsreformen: Effektiv og sikker informasjonsutveksling • For å oppnå økt samhandling, må man legge til rette for effektiv informasjonsutveksling • I dag: brev, faks, telefon, taxi • Utfordringer: • Kompetanse og sikkerhet • Lovverket • Digitalt lappeteppe

9. eHelse som støtte til Samhandlingsreformen • 84 % av kommunene har tatt i bruk elektronisk pasientjournal (eKommunekartleggingen 2011) • 82 % av kommunene er tilknyttet helsenettet (NHN) • 7 % av kommunene har tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling (Budsjettundersøkelsen) • 29 % av kommunene planlegger å ta i bruk elektronisk meldingsutveksling i løpet av 2012 (Budsjettundersøkelsen)

10. Målet med økt samordning • Levere gode tjenester via elektroniske kanaler • Profesjonell og tydelig bestiller • Kompetent, samlet og tydelig overfor staten • Felles utvikling: én gjør jobben for mange • Mindre forskjeller mellom kommunene • En mer samordnet stat

11. Uten samordning • Sakke akterut i IKT-utviklingen • Store ulikheter mellom kommunene • Stadig mer vil reguleres gjennom lover og forskrifter • Kommunene overkjøres av store statlige aktører – f.eks helseforetakene og NAV

12. Hvilke oppgaver må gjøres? • Strategisk arbeid: • talerør overfor statlige myndigheter, initiering av standarder, tilrettelegging for samhandling mellom systemer (IKT-arkitektur), felles IKT-strategi for kommunesektoren • Utviklingsarbeid: • Utvikle og forvalte standarder og etablere felleskomponenter, delta i prosjekter, rådgivning • Drift: • Bør skje i kommunene selv, enten enkeltvis eller interkommunalt

13. KS’ rolle framover er til diskusjon • Strategi og interessepolitikk • sikre sammenheng mellom IKT-politikk og annet interessepolitisk arbeid som KS gjør mot staten • Pådriver, prinsippgiver og bestiller for utviklingsarbeidet som en felles IKT-organisasjon skal utføre Likevel: Ulik vekting på den strategiske rollen i de ulike modellene

14. Forslag til alternative løsninger • Forvaltningsorgan under KRD eller annet departement • Selskap eid av kommunesektoren • Selskap eid av KS

15. Vi ønsker tilbakemelding på følgende: • Anbefalt modell • Endelig anbefalt modell for organisering må reflektere behovet for konkrete og operative tjenester som gagner kommunesektoren i sin helhet. • Hvordan ivaretar man forholdet mellom strategi og interessepolitikk og operativ aktivitet? • Hvordan bør forholdet mellom KS og en evt. ny organisasjon være?

16. Mandat • En suksessfaktor ved etablering av et slikt fagmiljø er at det får et klart og tydelig mandat på vegne av kommunesektoren, uavhengig av hvilken organisering man velger, for å sikre at standarder som utvikles faktisk følges, osv. • Finansiering • Er kommunene villige til å betale for en slik felles utvikling, og på hvilken måte?