Styring av Osloskolen - PowerPoint PPT Presentation

styring av osloskolen n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Styring av Osloskolen PowerPoint Presentation
Download Presentation
Styring av Osloskolen

play fullscreen
1 / 20
Styring av Osloskolen
205 Views
Download Presentation
kerem
Download Presentation

Styring av Osloskolen

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Forlesning BI 07.04.11 Kjell R. Andersen, Utdanningsetaten i Oslo

  2. 77.108 elever/lærlinger 51.975elever i grunnskolen 14.025 elever i videregående skoler 8.384 elever i voksenopplærings- sentre 2.724 lærlinger ca. 12.000 ansatte Budsjettramme 2011: ca 10 milliarder NOK 172 undervisningssteder135 grunnskoler 27 videregående skoler 6 voksenopplæringssentreOslo musikk- og kulturskoleOslo kommunale skolehagerOslo sjøskole Fagskolen ca 1.900 læresteder, selvstendige lærebedrifter og medlemsbedrifter i opplæringskontorer

  3. Kjell Richard Andersen

  4. Generelle styringssignaler • Overordna styringsdokumenter (statlige) • Lover og regelverk • Målstyring • Budsjettdokumenter • Løpende bystyrevedtak • Signaler fra Byråd/byrådsavdeling Kjell Richard Andersen

  5. Hvor finnes ”oppdraget”? • Bystyrets årlige budsjett • Bystyrets økonomiplan • Utdanningsetatens strategiske kart Kjell Richard Andersen

  6. OSLOSKOLEN SKAL BIDRA TIL SOSIAL MOBILITET Investere i elever og lærlingene Grunnleggende ferdigheter og basisfag Fullføre og bestå grunnutdanningen Tidlig innsats på alle trinn og nivåer Tilpasset opplæring for økt læringstrykk Lærerløftet Oslo Forsterket lærerutdanning med vekt på dokumentasjon av læringsutbytte, elevvurdering, ledertrening og foreldresamarbeid Kompetanseutvikling med vekt på tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og basisfag Videreutdanning og stipendordning Målsettinger for Osloskolen 2010-2013

  7. Investere i skolelederne • Tettere oppfølging i styringsdialogen Investere i læringsmiljø og læringsarenaer • Ro, respekt og faglig konsentrasjon • SFO skal utvikles til en aktivitetsskole Investere i skoleanlegg • Øke kapasiteten i eksisterende bygg • Vedlikehold og opprusting Gjøre Oslos kunst- og kulturtilbud tilgjengelig for alle Styrke kommunikasjonen mellom skole og hjem

  8. Det egentlige spørsmålet – uavhengig av alle reformer og styringssignaler: Hva lærer egentlig barn og unge i skolen?

  9. Hovedmålene(Strategisk kart 2011-2014) • Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret • Elevene har bedre læringsresultater i norsk, engelsk, naturfag, matematikk og fremmedspråk. • En større andel elever og lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp • Elever og lærlinger opplever et bedre arbeids- og læringsmiljø, preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon • Elever og foreldre opplever at samordning av skole, Aktivitetsskolen, leksehjelp og fritid gir bedre læringseffekt enn i 2007 • Alle elever skal få ta del i varierte kunst- og kulturuttrykk

  10. Strategisk kart – 2010-2013 Versjon 2.01 Brukerperspektivet 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret. Elevene har bedre læringsresultater i norsk, engelsk, naturfag, matematikk og fremmedspråk. En større andel elever og lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp. Elever og lærlinger opplever et bedre arbeids- og læringsmiljø preget av ro, respekt og faglig konsentrasjon. Elever og foreldre opplever at skole, leksehjelp og aktivitetsskolen samlet gir bedre læringsutbytte. Alle elever ska l få ta del i varierte kunst- og kulturuttrykk 2.3 2.1 Utdanningsetaten arbeider effektivt og har bedre ressursutnyttelse. 2.2 Utdanningsetaten rekrutterer, utvikler og beholder høyt kvalifisert personale. Eksisterende skoleanlegg utnyttes optimalt, og utbygging planlegges gjennom skolebehovsplanen. Ressursperspektivet 3.6 3.2 3.4 Osloskolen samarbeider bedre med arbeidslivet og andre kompetansemiljøer om økt fleksibilitet i opplæringen. Det interne perspektivet Utdanningsetaten organiserer og dokumenterer fagopplæringen mer hensiktsmessig. Utdanningsetaten har bedre rutiner for dokumentasjon og systematisk oppfølging av resultater, herunder eksamen.. 3.1 3.3 3.7 3.5 Utdanningsetaten involverer foresatte mer aktivt i læringsarbeidet til den enkelte elev og lærling Utdanningsetaten, organiserer tilbudet for elever og lærlinger med særskilte behov mer hensiktsmessig. Utdanningsetaten informerer bedre om skolens virksomhet og resultater. Utdanningsetaten tilrettelegger for et utfordrende og støttende arbeidsmiljø for alle ansatte. 4.4 4.1 4.2 4.3 Egenlærings- perspektivet Utdanningsetaten har kompetanse til å utnytte skoleanleggene bedre for mer variert og elevtilpasset opplæring. Utdanningsetaten har bedre kompetanse til å bruke digitale læringsressurser i fagene. Utdanningsetaten har bedre kompetanse i elevvurdering i fagene. Utdanningsetaten har kompetanse til å analysere og systematisk følge opp elevresultater.

  11. Kvalitetsregelen: For å skape kvalitet må en vite hva en skal endre. For å få vite det må en kartlegge hva som er status!

  12. 30 25 20 2.årstrinn 15 10 5 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Resultater fra kartlegging av leseferdighet 2. trinn

  13. Eksempel på styringsparametere (1): Strategisk mål: 1.1 Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret • Leseferdighet 1. , 2. og 3. trinn (kartleggingsprøver) • Regneferdigheter 2. og 3. trinn, samt vg1 (kartleggingsprøver) • Nasjonale prøver nivå 1 og 3. • Osloprøve i digitale ferdigheter 5. trinn og vg 1 • Elevundersøkelsen: spørsmål om bruk av IKT i undervisningen.

  14. Eksempel på styringsparametere: Strategisk mål: 1.2 Elevene har bedre læringsresultater i norsk, engelsk matematikk, naturfag og fremmedspråk. • Eksamensresultater og standpunktkarakterer i basisfagene • Osloprøve i naturfag, 4. og 8. trinn • Osloprøver i matematikk vg 1

  15. Eksempel på styringsparametere (2): Strategisk mål: 1.3 En større andel elever og lærlinger fullfører og består et 13-årig utdanningsløp enn i 2008 • Andel elever fullført og fullført og bestått av de som startet skoleåret. • Elevfravær grunnskolen • Andel elever med minst en forekomst av karakteren 1 ved avsluttet grunnskole • Elevundersøkelsen: Elever og foresattes oppfatning av graden av tilpasset opplæring • Elevers oppfatning av sin innflytelse på læringsarbeidet • Tilfredshet med gjennomføringen av faget Utdanningsvalg på ungdomstrinnet • Andel elever som sier de har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene (Elevundersøkelsen)

  16. Vi veit: Gode resultater i nasjonal sammenheng • Nasjonale prøver • Eksamenskarakterer • Lavere elevfravær i grunnskolen • Mindre frafall • Relativt lite mobbing

  17. Likevel store utfordringer • For svake resultater på noen områder, særlig på ungdomstrinnet og i videregående opplæring • Store forskjeller mellom skolene (og internt på skolene – jojo-effekten) • Fortsatt for få som fullfører og består • For mye bråk, uro og forseintkomming • For svak tilbakemeldings- og oppfølgingskultur

  18. Styringsdialogen – basert på klare styringssignaler fra Byråden. Løpende dialog Året begynner med ledersamtaler Direktør – områdedirektør Områdedirektør – rektorer/PPT-ledere Ledersamtalene oppsummerer måloppnåelsen og setter mål for det nye året. Det er klare forventninger til at alle skal bidra til at etaten når sine mål: ambisøse og realistiske Resultatene nedfelles i lederkontrakter etter fastlagt mal. Oppfølgingssamtaler underveis etter ”behov” Kjell Richard Andersen

  19. Videre personaloppfølging • Lederkontrakten og overordnet leders generelle inntrykk avgjør styrken i oppfølginga • Lønnspolitikken overfor ledere i etaten er knyttet til resultater, jfr lokale lønnstillegg. • Resultater brukes aktivt i rekrutteringsarbeidet

  20. Takk for oppmerksomheten!