Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Mindfulness i øst og vest: samme praksis, mange drakter? Roald E. Kristiansen PowerPoint Presentation
Download Presentation
Mindfulness i øst og vest: samme praksis, mange drakter? Roald E. Kristiansen

Mindfulness i øst og vest: samme praksis, mange drakter? Roald E. Kristiansen

137 Views Download Presentation
Download Presentation

Mindfulness i øst og vest: samme praksis, mange drakter? Roald E. Kristiansen

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Mindfulness i øst og vest:samme praksis, mange drakter? Roald E. Kristiansen Institutt for historie og religionsvitenskap Institutt for religion og idehistorie HSL / UIT Norges Arktiske Universitet

  2. Mindfulness i internasjonal kontekst • Jon Kabat-Zinn(1944-) • Prof.em. i atferdsrelatert og preventiv medisin ved University of Massachusetts Medical School • Sentral person i “mindfulness-bevegelsen“ (ScandinivianCentre for Awareness Training) • Studerte hos buddhistiske lærere som Thích Nhạt Hạnh og Zen-mesterenSeung Sahn. Aktiv i Cambridge Zen Center. • Hans “Mindfulness-based stress reduction-program“ tilbysavmedisinskesentra, sykehusoghelseorganisasjoner. Founding convener of the Consortium of Academic Health Centers for Integrative Medicine, and serves on the Board of the Mind and Life Institute, a group that organizes dialogues between the Dalai Lama and Western scientists to promote deeper understanding of different ways of knowing and probing the nature of mind, emotions, and reality.

  3. Mindfulness i norsk kontekst • AndriesJ. Kroese(1941-) • Prof.em. i karkirurgi(Aker sykehus). • 40 års erfaring med oppmerksomhets-trening og er utdannet instruktør ved Center for Mindfulness in Medicine, Healthcare & Society, U.Mass. Hospital. • Etterspurt kursleder i OT i Skandinavia. Underviser pasienter og helsepersonell, psykologer og næringslivsledere.

  4. Begrepet mindfulness • Kabat-Zinns definisjon Mindfulnessmeanspayingattention in a particularway; on purpose, in the present moment, and nonjudgmentally(1994: 4) • Utdyping Essensen av mindfulness er å være fullt bevisst opplevelsene våre i hvert eneste øyeblikk, åpen for hva enn livet måtte tilby og fri for dominans av vanemessige, automatiske, kognitive rutiner som ofte er målorienterte og, i en eller annen form, knyttet til ønsket om at ting er annerledes enn de er(John Teasdale, sitert i Egeland 2009: 17) • Presentert ut fra et effektivitetsperspektiv Teknikkene hjelper deg til å stenge ute stress og uromomenter i hverdagen slik at du blir mer tilstede i øyeblikket og fokusert på det du holder på med. Ved å være hundre prosent konsentrert om den oppgaven du holder på med, jobber du tryggere og mer effektivt, og får unnagjort mer. Samtidig får du en roligere og mer avslappet hverdag uten stress”(www.positiv.no)

  5. Religion presentert som irrelevant • Religionshistorisk bakgrunn Mindfulness, theheartof Buddhist meditation, is at thecoreofbeingable to live life as if it really maters. It has nothing to do withBuddhism. It has to do withfreedom … Mindfulness is so powerfulthatthefactthat it comesoutofBuddhism is irrelevant… (KZ i Morris 2010) Boththemethodthey [Buddha og hans etterfølgere] used and thefruitsofthoseinvestigationsare universal, and have nothing to do withanyisms, ideologies, religiosities, or belief systems (KZ 2005:25) • Forankrer ideen om mindfulness i det allmenne Likevel er det ikke noe spesielt ved våkent eller oppmerksomt nærvær. Kjernen i bevisst tilstedeværelse er i sannhet allmenngyldig. Det er mer et spørsmål om vår evne til innsikt … enn om en bestemt religion, filosofi eller verdensanskuelse(KZ 2009:5) • Ikke i strid med religion Mindfulnesswill not conflictwithanybeliefs or traditions[…] It is simply a practicalway to be more in touch withthefullnessofyourbeing[…] (KZ 1994:6)

  6. Noen problemer • Kabat-Zinns argumentasjonsform: buddhistiske kilder brukes normativt for å begrunne påstanden om at buddhismens lære ikke er spesifikt knyttet til buddhismen, og anvender så dette til å legitimere buddhistisk praksis som universell vitenskap (Justnes 2013:65). • Religiøse ideer legitimert gjennom argumentasjonsform • premiss: moderne vestlig vitenskap antas som universell (absolutt sann) • premiss: religiøse ideer kan uttrykkes på en vitenskapelig form • Disse religiøse ideer er universelle (og dermed absolutt sanne). • Strategi: • mindfulnessskyves bort fra det religiøse feltet • talen om universell vitenskap anvendes i stedet som retorisk ressurs. • “I en kontekst hvor vitenskap er såpass viktig, oppstår det […] behov for å sterilisere et fenomen som mindfulness, og selge det som vitenskap” (Justnes 2013: 67)

  7. Dobbeltkommunikasjon? “Målet med OT er å leve livet fullt ut med alle opp- og nedturer langs den horisontale aksen, mens vi samtidig har kontakt med den trygge, tidløse Stillheten med stor S i den vertikale aksen. Denne Stillheten er identisk med den universelle skaperkraften, kilden til alt. Den kristne mystikeren MeisterEckhart sa for flere hundre år siden: ‘Stillheten er det nærmeste du kan komme Gud. Skaperkraften i vertikalen manifesterer seg gjennom skaperverket’” (Kroese 2011:56). • Skapertanken relateres ikke til religion, men til kvantefysikk. Religiøse symboler frikobles fra religion og gjenreises i det allmenne for derved å settes inn i et større perspektiv. • Budskapet avgrenses fra religion samtidig som religionens symbolspråk brukes for å gi mening og dybde til meditativ praksis.

  8. Mindfulness i buddhistisk kontekst • “Mindfulness” – oversettelse av begrepet sati (satipaṭṭhāna). Satipatthāna Sutta. • Mindfulnessinnebærer et oppmerksomt nærvær overfor kropp, følelser, sinn og mentalt innhold uten at en griper inn. Idealet er å forbli uavhengig slik at en ikke blir opptatt av hva en erfarer og binder seg til dem hverken positivt eller negativt. • Kontekst. Buddhas første tale til sine disipler: redegjør for sin oppvåkning og forklarer sin erkjennelse i fire punkter (de “fire edle sannheter”) • Punkt 4 handler om den 8-foldige veiog har tre hovedpunkter: rettvisdom (prajña), rett levevis (tale, handling, livsførsel) og rett religiøs praksis. Rett praksis består av (rett bestrebelse, rett oppmerksomhetog rett konsentrasjon. • Mindfulness: rett oppmerksomhet er et skritt på vei til «full oppvåkning» (bodhi), den sinnstilstand der en har utslokket livets drivkrefter (grådighet, hat og uvitenhet) som holder mennesket fanget i kretsløpet av fødsel og død (samsara).

  9. Mindfulness i buddhistisk praksis Dhukkha: livet kjennetegnes av utilfredshet (lidelse) Erkjennelsen Samudaya: utilfredshetenharenårsak Rett visdom (prajña) Nirodha: årsaken til utilfredsheten er begjæret Rett etikk (síla) Magga: begjæret utslukkes ved å følge den 8-foldige vei Rett praksis (samādhi) konsentrasjon bestrebelse oppmerksomhet Mindfulness

  10. Mindfulness i buddhistisk praksis • Oppøvelse i rett oppmerksomhet (mindfulness). Viktig å bevare grunnleggende sinnsro overfor alle ytre impulser • Oppmerksomhetstrening somen sentral del av buddhistisk meditasjonspraksis: • Sittestilling (viktig for å oppnå ro og stabilitet) • Observasjon av tanker og følelser uten å gripe inn • Øvelser for å forstå og analysere prosessene (innsiktsmeditasjon) • Praksisen skal støtte opp under bestrebelsen og konsentrasjonen av den analyseav tilværelsen som til slutt fører til rett visdom (prajñā) og etikk (śila).

  11. Mindfulness i øst og vest:samme praksis, mange drakter? • Dalai Lama • Skeptisk. Anbefaler å lære av egne religiøse tradisjoner • Thích Nhạt Hạnh • Åpen og upāya-orientert • Thanissarobhikku(Geoffrey DeGraff) • Forsiktig åpen, men klar på at meditativ praksis i seg selv er en religiøs aktivitet • Mange drakter • Ulike praksiser • Religionsforståelse?

  12. Referanser • Kabat-Zinn, Jon. 1994. WhereverYou Go ThereYou Are: MindfulnessMeditation in Everyday Life. New York: Hyperion. • ———, 2005. Coming To Our Senses: Healing Ourselves and the World ThroughMindfulness. London: Piatkus. • ———, 2009. 108 leksjoner i mindfulness: Bevisst tilstedeværelse i hverdagen Oslo: Arneberg. • Egeland, Rebekka. 2009. Lev livet nå: mindfulness i hverdagen. Oslo: Pantagruel. • Justnes, Årstein. 2013. «…Og det har ingenting med religion å gjøre. Mindfulness-basert stressreduksjon». Din. Tidsskrift for Religion og Kultur 2: 62-79. • Kroese, Andries J., 2011. Fint å bli eldre med oppmerksomhetstrening mindfulness. Oslo: Aschehoug. • Morris, Nomi. 2010. «Fullyexperiencingthe present: a practice for everyone, religious or not». Intervju med Jon Kabat-Zinn i Los Angeles Times 2.oktober 2010. URL: http:/articles.latimes.com/2010/oct/02/l-me-1002-beliefs-meditation-20101002.