1 / 40

Utekontaktarbeid -tilbakeblikk og framtidsscenario

Utekontaktarbeid -tilbakeblikk og framtidsscenario. Gatenær 2006. ”Verden er flat”. Fellesskap –sosialt lim. 2015. Vi har fått en verden der alle er i skarp konkurranse med hverandre. Individer kan globalisere seg selv. Det er til vårt felles beste.

karena
Download Presentation

Utekontaktarbeid -tilbakeblikk og framtidsscenario

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Utekontaktarbeid -tilbakeblikk og framtidsscenario Gatenær 2006 ”Verden er flat” Fellesskap –sosialt lim 2015

  2. Vi har fått en verden der alle er i skarp konkurranse med hverandre. Individer kan globalisere seg selv. Det er til vårt felles beste. Vil målgruppene til Utekontakten kunne konkurrere i et globalt marked? Teknologisk determinist – eller teknologioptimist? 2006 - 2015

  3. ”Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden”SimoneWeil

  4. 50 – årene: den kalde krigen og de nye frihetene. 60 – årene: det varme opprøret og den personlige bevisstgjøring. 70 – årene: oljerikdom og nye fattigdomstegn.

  5. 1968 - 1969

  6. Målgrupper for Utekontakten: 1969 – 2006 - 2015

  7. DET POLITISERTE UNGDOMMSYN 1976 :"Det er den materielle og sosiale situasjonen folk lever under som er avgjørende for deres utviklingsmuligheter. Unge (les klientene i utekontakten) sine lidelser er klassebestemte kriser og ikke allmenngyldige fenomener i ungdomsåra." Den samfunnsengasjerte/politiserte forståelsen som var like mye eller mer opptatt av politiske og økonomiske strukturer (makrostrukturene) enn av klientenes indre liv og følelser (mikrostrukturene)

  8. FORSTÅELSE OG METODE 1980 :NOU 1980 : 37 Oppsøkende barne – og ungdomsarbeid "Gatelangs" : Om oppsøkende ungdomsarbeid ”Barn uten tilhørighet” Symptomteoretisk forståelse. Utestenging. Barn uten sosiale røtter og trygghet.

  9. DET KONTEKSTUELLE MENNESKESYN 1982 : "Den nye moralismen" Narkotika som smitte vs. miljømessig bakgrunn Moralsk forfall vs. utstøting Moralsk skyld vs. makrostrukturer Tvang vs. frivillighet

  10. 80 – årene: jappetid, nymoralisme og HIV 90- årene: sammenbrudd i øst, økt usikkerhet og Washington konsensus. Inneværende tiår: nasjonal velstand, økende forskjeller og bedriftsøkonomisk nakketak.

  11. Vil du ha en jobb der du raskt kan bli sagt opp, der du risikerer politisk mistenkeliggjøring og offentlig utskjelling fra byråkrater og politikere, en jobb der du kan bli arrestert i tjenesten samtidig med at alle snakker om hvor viktig oppgave du har? Da bør du bli…… Feltarbeider.Sosionomen 1980

  12. 1985 : "Den gode fiende" "Den farligste form for misbruk er det politiske misbruket” "Tenk om vi hadde fått en like aktiv krig mot arbeidsledigheten som mot narkotika”

  13. ”Skal oppsøkende ungdomsarbeid ha noen framtid, må det brukes tid og krefter på å motvirke tendensen til klientfiendtlige trekk i samfunnsutviklingen”. (Gus Strømfors, jubileumsboken da Uteseksjonen i Oslo fylte 20 år i 1989)

  14. 1990 : "Den betalte familie" (Selbu- ungdommen) "Rusen er bare rusket oppi mye annet”. Symptommodellen

  15. 2006 Utekontakter over det ganske land

  16. MEGATRENDER Globalisering Teknologisering Individualisering Medikalisering

  17. Samfunnspolarisering (inntekt, velstand) skaper økt kriminalitet, flere rusproblemer og mer uhelse. En nasjon har alt å vinne på mest mulig egalitet.(”Unhealthy Societies” R.G. Wilkinson) Norge> større lønnsforskjeller siden 1990 NOVA – undersøkelse: Markant sammenheng mellom inntektsulikhet og dødelighet.

  18. For femte gang på rad er Norge kåret til verdens beste land å bo i. En indeks som viser velferd i 177 land (FN) plasserer altså Norge øverst og Niger på bunn. Verdens beste land? Hva gjør rikdommen med oss? Økt kjøpekraft = økt lykke? Hvorfor har mange det så vondt når vi har det så bra?

  19. ”Den offentlige sektor sin eneste rolle vil bli å sikre tilgang til læring for dem som aldri vil bli et profitabelt marked – dem som vil falle stadig mer utenfor det vanlige samfunnet” (OECD rapport 1996 ”Adult learning and technology in OECD ”) Norge – Europas eneste gjenlevende velferdsstat?

  20. Den digitale kløften

  21. Sinte unge menn Teorisvake, uutdannede, ugifte og arbeidsløse unge menn utropes om tidens hastigste og mest massivt voksende sosiale problem i Danmark (samstemt oppfatning av sosialforskere, kultursosiologer, omsorgspedagoger og statistikere i Danmark)

  22. Guttene er samfunnets tapere ”Gutter på randen” Én av tre gutter avbryter videregående skole Dårlige karakterer enn jentene i alle fag bortsett fra kroppsøving Mange er funksjonelle analfabeter Reform -94, med større vekt på teori, gir få ventiler ut. Risikofaktorer:  Minoritetsbakgrunn Foreldre med lav utdanning Yrkesfaglig studieretning Skilte foreldre Foreldre med negativ skoleinnstilling

  23. Ute på gaten Sinte unge menn er fanget i et paradoks, hvor deres overlevelse på gaten er betinget av at de oppfører seg på måter som underbygger samfunnets frykt for dem

  24. Kampen for anerkjennelse Hvordan skal de utstøtte protestere?

  25. Utekontaktarbeid skal være kunnskapsbasert, men hva betyr det?

  26. Spør igjen Tallrekken ler av oss og vil forklare alt Den har kjever av jern og tenner som det klirrer i Vi spør og spør og tallene svarer men ikke om fiolinene eller lykken mellom to armer. Da hoster det på skjermen: -uklart spørsmål Spør igjen Rolf Jacobsen

  27. Jeg er overbevist om at den beste form for kritikk er en livfull og poetisk kritikk, ikke bare en kjølig og matematisk som foregir å forklare alt, bare for å skjule at den verken har noe den brenner for eller ønsker å bekjempe, og som frivillig gir avkall på enhver form for temperament. Charles Baudelaire

  28. ”Hvorfor måtte jenten dø?” Individualisering Intimisering Sentimentalisering Tilsvarende mangel på politisering

  29. Da jeg vokste opp var beskjedenhet en dyd, ikke en diagnose (Per Fugelli)

  30. Marginalisering Strukturforklaringer Kulturforklaringer Individforklaringer

  31. Finnes det profesjonelle oppsøkere på gater, i parker, på kjøpesentre eller andre naturlige treffsteder i 2010, 2015, 2020 eller 2050? Vil unge mennesker ha hjelpebehov som fortsatt best kan imøtekommes av engasjerte, velutdannede, kunnskapsrike og kreative fagfolk med arbeidsplass ute? Vil de unge overhode skeie ut i fremtiden? Vil samfunnet ha råd til eller se nok nytte av oppsøkende arbeid, eller dristigere: vil unge i vansker og med risiko for skjevutvikling ha noen innblanding? Spørsmålene er ubegrensede, og svarene på hvert enkelt spørsmål er tungt lastet med forbehold. En yngleplass for tvisynet.

  32. Scenario – 2010 – 2015 – 2020 – 2050? Fremtiden gir mer spillerom for fantasi fordi den ikke har produsert data; det er i den tynne linjen mellom fremtid og fortid at data oppstår. (Johan Galtung)

  33. Temmelig sikre scenarier: Unge mennesker vil utforske væremåter i strid med rådende normsystem. Det tilhører ungdomstiden, kulturelt og muligens naturlig. Unge mennesker vil være opptatt av seg selv, venner, det motsatte kjønn og samme kjønn. Klær og musikk vil spille en viktig rolle. Rusmidler vil fortsatt være attraktive. Både rusmidler som vi kjenner til i dag og nye. Det vil ganske sikkert dukke opp flere nye syntetiske rusmidler. Rusbehovet vil øke i befolkningen. Høyt tempo, konkurransekrav og effektiviseringskrav vil skape behov for oftere ”time out” og hardere avslapping. Vi vil fortsatt ha maskuline og feminine rusmønstre, men forskjellene vil utjevnes.

  34. Mulige scenarier: Gruppen av utestengte, de sårbare vil øke noe. Selvmedisineringsbehovet i tillegg til at disse unge har lite å miste, vil øke rusbruken. Sinte unge menn vil utgjøre en økende trussel mot seg selv og andre og de vil bruke mye rusmidler. Velferdssamfunnet blir i økende grad erstattet av private løsninger og veldedighet. Gruppen av utstøtte vil vokse. Vi beveger oss fra et 4/5-dels samfunn mot 2/3-dels.

  35. Et pessimistisk scenario Aftenposten 17. mars 2015 HVOR ER FORELDRENE? I Oslo er ansamlingen av unge mennesker større enn noen gang. Under normale omstendigheter er det bra at ungdom fyller bykjernen, men aldri har vi sett så mange apatiske og likeglade gutter og jenter traskende der ute. Hvor foreldrene befinner seg, er en gåte. Skjønt ikke så rart når vi nå vet tre av fire familier er oppløst, eller omorganisert som det så moderne heter. De eneste som bryr seg om disse unge ser ut til å være handelsstanden, for kjøpekraften er det visst ikke noe i veien med. Det virker som at klær og musikk, for ikke å snakke om det nye motedopet ”Nabel” er det eneste som opptar dem. Innimellom alle disse gjennomsnittsungdommene så vi også flere utslåtte. På de to timene vi var på reportasjetur ble vi tilsnakket av et tosifret antall unge som spurte om hjelp for ett eller annet. Etter at Uteseksjonen ble lagt ned for 4 år siden, er det bare frivillige igjen ute. Ære være dem for det uegennyttige arbeidet de gjør både med sine treffsteder og suppestasjoner, men vi spør igjen de ansvarlige om det var klok politikk å rigge ned alt det profesjonelle utearbeidet. Les for øvrig lederen og et lengre intervju med Byråd for barn og unge Åshild Thorkildsen (FRP)

  36. Et realistisk scenario Aftenposten 17. mars 2015 ET TRAVELT DØGN FOR UTESEKSJONEN Til tross for gjentatte nedleggings- og omorganiseringsforslag fra enkelte politikere, er vi i dag svært glade for at vi har et profesjonelt oppsøkende arbeid intakt. Hadde ikke ungdomsmiljøet blitt varslet og hjulpet så raskt, tør vi ikke tenke på hvor mange liv som kunne gått tapt. Den ene jenten som døde er selvsagt en tragedie og fortsatt svever tre unge mennesker i livsfare, men det er lave tall sett på bakgrunn av alle dem som hadde fått stoffet i seg. At de ble informert og kom så raskt under kyndig behandling, kan vi tilskrive Uteseksjonens inngående kjennskap til disse utemiljøene og mange av disse unge menneskene. Også fra andre steder i landet hører vi at oppsøkere har hatt en travel dag. Først og fremst med å informere de unge direkte mot dette ukjente stoffet. Det ser foreløpig ikke ut til å ha dukket opp andre steder enn i Oslo. Uteseksjonen har ellers nok å gjøre for tiden. I årsmeldingen deres kan vi lese at de er ekstra bekymret for opphopningen av såkalte sinte unge menn i sentrum og bydeler og som flørter med alle typer kjente og nye rusmidler. Like bekymringsfullt er det at aggresjonen deres vender seg mot grupper av minoritetsungdom og at vi får disse gjengoppgjørene. Det såkalte kunnskapsløftet som ble startet tidlig på 2000- tallet, har ikke truffet disse gruppene.

  37. Et optimistisk scenario Aftenposten 17. mars 2015 VI TRENGER HVERANDRE SOM ALDRI FØR Endelig kan vi slå fast at velferdsgapet mellom befolkningsgrupper i Norge minker så det monner. De siste fem årene har vi sett slike gledelige tendenser både nasjonalt og gledelig nok også internasjonalt. Årsberetningen fra WHO viser med all tydelighet at global fattigdom krymper. Til tross for Norges noe svekkede økonomi, ser det ut til at vi trenger hverandre som aldri før. Vi er igjen på topp når det gjelder lesing av bøker og aviser og bare 9 prosent av befolkningen oppgir at de mistrives sterkt. Alkoholbruken i befolkningen som nådde sin topp i 2011, er på kraftig retur og kanskje som et resultat av dette: antall barn som trenger hjelp av barnevernet er redusert. Vi skårer også lavt på rusrelaterte dødsfall (Healtcare Europe). Fagfolk som arbeider med ungdom i drift rapporterer at de nå kan prioritere mer offensiv jobbing, altså mer av den type forebygging som de drev med for 10-15 år siden. Ellen Kløvedal som nå er leder for Utekontakten i Bodø uttrykker noe som sikkert mange i tilsvarende jobber kan underskrive: Endelig kan vi tenke helhet igjen og få brukt utdanningen vår konstruktivt.

  38. ”Våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder. Vårt tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke en gang om en eldre person kommer inn i et rom. De er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårligere matvaner og er blitt til alle læreres skrekk”.

  39. Å bidra til sommerfugleffekter

More Related