Hva er viktig for å inspirere til godt arbeid på det psykososiale området i byggenæringen?

1. Hva er viktig for å inspirere til godt arbeid på det psykososiale området i byggenæringen? Forsker Anne Inga Hilsen, AFI 28.06.2006

2. Hvorfor er psykososialt arbeidsmiljø viktig? Psykososiale arbeidsmiljøforhold er de mellommenneskelige forholdene i arbeidet • Både menn og kvinner har en sterk arbeids-orientering, og arbeidet gir den voksne personen en opplevelse av å yte noe til fellesskapet. • I vår samtid er det også slik at mange har sitt viktigste sosiale nettverk med utgangs-punkt i arbeidsplassen

3. Betydningen av arbeidet • Arbeidsglede – et kulturelt begrep • Et norsk og nordisk fenomen, forankret i litteratur og tradisjon • Jobbidentitet stor betydning for selv-forståelsen ”Det er folk som går ut av døra på 62 år og sitter på Domus-benken resten av livet. Det er ikke noe innhold der…” (bedriftsleder i et seniorprosjekt)

4. Hvorfor er psykososialt arbeidsmiljø viktigi byggenæringen? • Fysisk, kjemisk og ergonomiske risikofaktorer gir økt forekomst av arbeidsulykker, belastningsskader og andre helseskader • Hovedutfordringene i næringen kan knyttes opp mot samhandling og samarbeid • Mellommenneskelige forhold handler om ledelse og kollegaforhold – viktig for mestring og trivsel

5. Særlige utfordringer i byggenæringen(ref. Frøyland et al. 2004) • Mindre bransjefokus på forebygging av belastningslidelser enn på ulykkesforebygging, men større bekymring blant ansatte • Mangelfull opplæring og uheldig organisering bidrar til mangelfull mestring og tidligutstøtning • Akkordlønnssystem stiller økede krav til over-ordnet organisering, planlegging og kunnskap • Kort prosjekteringstid og tidspress truer fokus på HMS

6. Det gode arbeidsmiljøet Arbeidsoppgavene er lagt til rette med • Passende krav • Utfordrende krav • Medvirkning og selvstyring Forhold til leder og kolleger kjennetegnes av • Faglig støtte • God sosial kontakt • Godt samarbeid

7. Kunnskap for å handle - Norge i Europa (ref. Eurosurvey 2000:) Hyppigst forekommende arbeidsrelaterte helseplager er: • Vondt i ryggen (33%) • Stress (28%) • Muskelsmerter i nakke/skuldre (23%) • Utbrenthet (23%) Plagene er økende, og kan føres tilbake til dårlig arbeidsmiljøforhold

8. Ergonomi • Dårlige fysiske forhold og dårlig fysisk tilrettelegging er fortsatt vanlig

9. Ensidig gjentakelsesarbeid er fortsatt utbredt • 57% oppgir at de har repetitivt arbeid (31% hele tiden) • Andelen er uforandret fra 1995 • Gjentakelsesarbeid samvarierer med muskel-skjelettlidelser

10. Arbeidsintensitet • Økende arbeidsintensitet

11. Selvbestemmelse (kontroll) Kontroll over....

12. Krav/kontroll-modellen Krav Store Små Liten handlefrihet Kontroll Stor handlefrihet (etter Karasek og Theorell)

13. Innflytelse på egen arbeidstid.. • Totalt kan 44% påvirke egen arbeidstid • Menn (47%) har større selvbestemmelse enn kvinner (41%) • Fast ansatte (38%) har større selvbestem-melse enn engasjement (29%) og midler-tidig ansatte (23%) • Selvbestemmelse øker med økende utdan-nelse

14. Lengden på arbeids-dagen Organisering av tiden Tidspunkt på døgnet arbeidet utføres Arbeidsdagens lengde påvirker helsen Helseeffekter knyttes hovedsakelig til skift-arbeid og nattarbeid Arbeid - familie utfordringen Problemer forbundet med arbeidstid og skiftarbeid

15. Økende bevegelse på arbeidsmarkedet Nye arbeidsoppgaver Økende krav, tempo og arbeidsbelastning Bedre mulighet til kontroll og selv-stendighet i arbeidet Det eneste sikre er endring (Arbeidsmiljø og omstilling: Grimsmo & Hilsen, AFI, 2000)

16. Omstilling og mestring • Omstillinger i seg selv er ikke en risikofaktor, men det er sider ved omstillingene som kan true helse og velferd for arbeidstakerne. Viktig med: • Kompetanseutvikling • Bred medvirkning i omstillingsprosessene • Forhandlinger om kompensasjoner

17. I dagens arbeidsliv • Må vi er kjenne at kommunikasjon er en del av den grunnleggende strukturen i virksom-heten • Vi samarbeider og konkurrerer, det skal oppleves rettferdig • Bedriftens ledelse har ansvaret for å lage en policy også på dette området, og de ansatte må medvirke

18. Sykefraværsstatistikk finnes og brukes Skriftlig prosedyre for oppfølging av syke-fravær som angir hvor-dan sykefraværet skal følges opp, av hvem og på hvilke måter Oppfølgings/sykefravær-samtaler avholdes Sykefravær er tema på personalmøter: Hva er sykefravær og hvordan skal man forholde seg når man er syk? Kultur og holdning til arbeidstakere med redusert funksjons-evne: Heller litt på jobb enn 100% syk Eksempel: Handler godt sykefraværsarbeid om helse?

19. forts. Identifisert aktuelle arbeidsoppgaver for arbeidstakere som ikke er helt friske Kjennskap til lov- og regelverket på arbeids-miljøområdet nødvendig opplæring er gitt Ledere følges opp på HMS-resultater på linje med andre resultat-områder Medarbeider tar opp med leder hvis arbeidsoppgavene/-arbeidsmiljøet virker uheldig inn på helse og velvære Det holdes regelmessige møter som alle ansatte kjenner til og har mulig-het til å delta på, for å sikre ansatte nødvendig informasjon