1 / 31

Samhandlingsreformen - status og veien videre

Samhandlingsreformen - status og veien videre. Tillitsvalgtkonferanse 16.04.2012 v/prosjektleder Agnes Lea Tvedt. Disposisjon. Bakgrunnen for og innholdet i Samhandlingsreformen Status Interkommunalt samhandlingsprosjekt på Jæren. Hvorfor en samhandlingsreform?. Utfordringsbildet.

ion
Download Presentation

Samhandlingsreformen - status og veien videre

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Samhandlingsreformen- status og veien videre Tillitsvalgtkonferanse 16.04.2012 v/prosjektleder Agnes Lea Tvedt

  2. Disposisjon Bakgrunnen for og innholdet i Samhandlingsreformen Status Interkommunalt samhandlingsprosjekt på Jæren

  3. Hvorfor en samhandlingsreform?

  4. Utfordringsbildet Helsetjenestene er fragmenterte og pasientenes behov for koordinerte tjenester blir ikke godt nok ivaretatt. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gjør at det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdommer hvor behovet for samhandling er stort.

  5. Samhandlingsreformen – en retningsreform Skal vise vei framover og gi helsetjenesten ny retning Har fokus på å forebygge framfor bare å reparere Skal satse på tidlig innsats Vil får ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Skal flytte tjenester nærmere der folk bor Vil overføre flere oppgaver til kommunene Skal samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Vil gjøre det bedre for pasientene og gi dem sterkere brukermedvirkning

  6. Hva betyr samhandlings- reformen for folk flest? Det skal bli lettere å få helsehjelp lokalt Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging Tilbudet i kommunene vil bli bredere Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet

  7. Gjennomføring av samhandlingsreformen • Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015) • Lov om folkehelsearbeid • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

  8. Ny lov om folkehelsearbeid • Kommunenes helhetlige ansvar for innbyggernes helse tydeliggjøres • Folkehelsearbeid er et ansvar for hele kommunen, ikke bare helse- og omsorgstjenesten • Loven skal bidra til bedre forankring av folkehelsearbeidet i kommunens politiske og administrative ledelse

  9. Punkter i ny helse- og omsorgslov, knyttet til samhandling • Kommunalt finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter • Kommunal medfinansiering • Krav til øyeblikkelig hjelp-døgntilbud i kommunene • Plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommunen og regionalt helseforetak • Plikt for kommunen til å oppnevne koordinator til pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester.

  10. Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Overordnet avtale og 12 underavtaler • I Helse Stavanger HF sitt foretaksområde samarbeider alle 18 kommunene om likelydende avtaler(ansvar og oppgaver mellom forvaltningsnivåene, rehabilitering, retningslinjer for innleggelse i sykehus, beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp, samarbeid om utskrivingsklare pasienter, gjensidig kunnskapsoverføring, forskning, utdanning, praksis og læretid, jordmortjenester, IKT-løsninger, planer for den akuttmedisinske kjeden og evt særavtaler mellom kommune(r) og helseforetak) • Det blir viktig å sette seg inn i avtalenes innhold

  11. Virkemidler på individnivå • Individuell plan • Koordinator • Koordinerende enhet

  12. Koordinator - individansvar Koordinerende enhet - systemansvar Opprette koordinator Overordnet ansvar for individuell plan Opplæring og veiledning av koordinator • Følge opp brukeren • Sikre samordning av • tjenestetilbudet • Sikre framdrift i arbeidet med individuell plan • Være kontaktperson og ha ansvar for å følge opp innspill fra tjenestemottaker og pårørende • Samhandle med spesialisthelsetjenesten og ha kontakt med koordinator der

  13. IKT og samhandling • Viktig å ta i bruk eksisterende og ny teknologi for å nå målene i samhandlingsreformen • Elektronisk kommunikasjon informasjonsutveksling (Meldingsløftet) • Smarthusteknologi(styre lys, varme, dører og vinduer eller overvåke og varsle for eksempel fall, brann eller oversvømmelse) • Roboter (praktiske oppgaver som støvsuging, personlig hygiene , robotproteser) • Kroppssensorer (kan overvåke helsetilstand og sammen med kommunikasjons- utstyr kan medisinsk behandling muliggjøres, hjerterytme, blodsukker, lungekapasitet) • Sporingssystem(GPS) • Målet er at syke og eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme med størst mulig trygghet

  14. Erfaringer så langt Spissformuleringer fra kommunen: • ”sykehuset skriver ut mye tidligere enn før” • ”når kommunen sier at de kan ta imot pasienten er han ikke utskrivingsklar likevel” Spissformuleringer fra sykehuset: • ”vi bruker all vår tid på å sende meldinger til kommunene” • ”kommunene tenker bare økonomi”

  15. Fakta • Antall utskrivingsklare pasienter som venter i sykehus, har gått ned. • Sykehuset skal i prinsippet ikke skrive ut pasienter tidligere enn før, men kommunene skal kunne ta imot fra dag 1

  16. Mulige konsekvenser • Pasienter som ligger i sykehus blir prioritert framfor andre innbyggere med behov for korttidsplass. • Større press på hjemmetjenestene. • Flaskehalsene forflytter seg.

  17. Omdømmebygging • Viktig at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten framsnakker hverandre. • Store og krevende omlegginger både i sykehus og kommuner og begge parter har behov solide tabbekvoter • Både i spesialisthelsetjenesten og kommuneheletjenesten jobber dyktige fagfolk som vil det beste for pasientene • Å snakke vel om hverandre er viktig for å skape tillit og trygghet for pasientene

  18. Samhandlingsreformen og den enkelte helsearbeider • Større søkelys på de helhetlige pasientforløpene og tettere samhandling og samarbeid mellom helsearbeidere på tvers av nivåene • Større grad av tverrfaglig jobbing og helhetlig tenkning • Frivillige blir i større grad en aktør i samarbeidet • Ta i bruk ny teknologi i større grad • Dette må fanges opp i utdanningene • I tillegg, spesifikk kompetanseheving knyttet til bestemte tiltak og oppgaver (eks. sykepleier sentral i kommunenes øyeblikkelig hjelp tilbud)

  19. Prosjekt Samhandling • Samarbeid mellom kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal for å møte Samhandlingsreformens utfordringer • Prosjektet har som formål å utrede og etablere tiltak for et framtidig samarbeid innen helse- og omsorgstjenestene for å utvikle faglig robuste tilbud til pasienter/brukere, og utfordrende arbeidsplasser på en slik måte at ressursene blir maksimalt utnyttet • Kartlegge oppgaver og områder som kommunene vil løse hver for seg, i et interkommunalt samarbeid og i samarbeid med Helse Stavanger • Utrede driftsmodeller for interkommunale tiltak som blir foreslått

  20. Vi vil gi gode og trygge helse- og omsorgstjenester der folk bor!

  21. Prosjektorganisering Styringsgruppe Jærrådet Prosjektleder 2 Prosjekt- medarbeidere Prosjektgruppe 4 kommunalsjefer(AU) 2 tillitsvalgte 1 kommunelege 1 repr. fra Helse Stavanger 1 brukerrepr.

  22. ” Jæren lokalmedisinske senter” • Forebygging • -Lærings og mestrings –senter • - frisklivs-sentral • ”aktiv på dagtid” • Øyeblikkelig hjelp-døgn tilbud • Alternativ til sykehus- innleggelse • Ambulante team • nærmere definert pasient- gruppe • FoU/ • Kompetanse enhet

  23. Forebygging • De 4 Jærkommunene har etablert et samarbeid med Jæren Distriktspsykiatriske senter om etablering av et lærings- og mestringssenter og prosjektet ”Aktiv på dagtid, Jæren” • Sterke sentrale føringer på at alle kommuner bør ha en frisklivssentral • Disse tiltakene bør ses i en sammenheng, og muligheten for felles organisering utredes. Det vil legges vekt på å utnytte eksisterende ressurser, og en mulig synergieffekt ved koordinering av tiltak på tvers av kommunene. • Det flotte samarbeidet som allerede eksisterer, må videreføres og videreutvikles.

  24. Øyeblikkelig hjelp- døgntilbud • nytt tilbud som ifølge ny helse- og omsorgslov må opprettes og som ingen av kommunene har i dag • ressurskrevende og sårbart for den enkelte kommune å drifte et slikt tiltak på egen hånd • plikten trer i kraft 01.01.2016 • tidligere etablering av et slikt tilbud lokalt vil spare kommunens andel av medfinansiering i spesialisthelsetjenesten. • tilbudet skal fullfinansieres med 50% gjennom øremerket statlig tilskudd og 50 % som bidrag til konkrete prosjekt fra det regionale helseforetaket.

  25. Ambulante team • etablere team som innehar spisskompetanse i forhold til bestemte pasientgrupper • en god modell for drift av ambulant team for en pasientgruppe, vil etter hvert kunne overføres til andre pasientgrupper • aktuelle pasientgrupper er KOLS-pasienter, pasienter som har behov for lindrende behandling, og diabetespasienter.

  26. Fagutvikling og kompetanseenhet • Sikre personalet nødvendig kompetanse til å ivareta kommende oppgaver • Bindeledd til SUS og organisere undervisning som inngår i spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt • Kontaktpunkt for utdanningsinstitusjonene (skreddersydd etter/videreutdanning) • Kontaktpunkt mot forskningsmiljø og ivareta kommunenes plikt til å medvirke og tilrettelegge for forskning • Vil kunne koordinere eksisterende internundervisning i de fire kommunene ved å samkjøre for alle kommuner og få en rasjonaliseringsgevinst ved det. • Godt fagmiljø, en styrke ift rekruttering

  27. Hvorfor vil vi samarbeide? • For å vekke tillit til ny oppgavefordeling i befolkningen må vi vise til solid kompetanse og tilgjengelighet og til en viss størrelse • Enkelte oppgaver krever så høy og stabil kompetanse at små og mellomstore kommuner ikke vil klare dette selv • For små enheter blir både for dyre i drift og for sårbare når det gjelder kompetanse • Gode og robuste fagmiljø vil lette rekruttering av fagfolk • Kommunene sammen har større gjennomslagskraft i samarbeidet med sykehuset

  28. Prosjektplan - milepæler 15.02.11 15.05.11 15.10.11 01.03.12 15.06.12 24.02.: Ny dato er september 2012 31.12.12

  29. Takk for oppmerksomheten!

More Related