Klimatilpasning og norsk bistand: koblinger, utfordringer og veien videre

1. Klimatilpasning og norsk bistand: koblinger, utfordringer og veien videre Siri Eriksen og Lars Otto Næss CICERO Seminar NORAD, 5. juni 2003

2. Oversikt Del 1Klimaendringer og utviklingsland: vitenskapelig grunnlag, effekter, sårbarhet og tilpasning Del 2Bistand og klimatilpasning: koblinger, internasjonale initiativer, mål og strategier for norsk bistand, konklusjoner og anbefalinger for veien videre

3. Hvorfor bør klimatilpasning integreres i norsk bistand? • Klimaendringer påvirker ”alle” bistandsaktiviteter, direkte eller indirekte • Avgjørelser tatt i dag vil påvirke sårbarheten i lang tid framover • Hvis ikke det tas hensyn til klimaendringer nå risikerer man å binde en økende andel av bistanden i reaktiv krisehjelp • Mange mulige synergieffekter i å fokusere på klimatilpasning (synergier med CCD og CBD, koordinering av ulike områder) • Utviklingsland vil før eller siden måtte bli involvert i klimatiltak under Konvensjonen – bistandsmidler kan virke som katalysator ved å legge til rette for ”klimavennlige” tiltak som også er fattigdomsreduserende

4. Del 1 Klimaendringer og utviklingsland: vitenskapelig grunnlag, effekter, sårbarhet og tilpasning

5. Klimaendringer: hva vet vi? • Menneskeskapte utslipp av klimagasser har endret atmosfærens komposisjon og gitt økt drivhuseffekt

6. Drivhuseffekten: • Naturlig • Viktigste klimagasser: • H2O (Vanndamp) • CO2 • CH4 • N2O • Ozon • Menneskeskapt økning i drivhuseffekten på grunn av økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren (CO2,CH4,N2O) siden starten på den industrielle revolusjon

7. Økning i konsentrasjonen av 3 klimagasser i atmosfæren Kilde: FNs klimapanel (2001)

8. Menneskeskapte CO2-utslipp

9. Kilde: www.grida.no

10. Kilde: www.grida.no

12. Kilde: www.grida.no

13. Kilde: www.grida.no

14. Kilde: www.grida.no

15. Kilde: FNs klimapanel

16. Klimaendringer: hva vet vi? • Menneskeskapte utslipp av klimagasser har endret atmosfærens komposisjon og gitt økt drivhuseffekt • Bred enighet blant klimaforskere om menneskeskapt ”fingeravtrykk” i observerte klimaendringer

17. FNs klimapanel (2001): “There is new and stronger evidence that most of the warming observed over the last 50 years is attributable to human activities.”

18. Temperaturutvikling siste 1000 år Årlig middeltemperatur på den nordlige halvkule siste 1000 år. Kilde: Mann et al., 1999.

19. Kilde: www.grida.no

20. Kilde: www.grida.no

21. Kilde: www.grida.no

22. Kilde: www.grida.no

23. Kilde: www.grida.no

24. Kilde: www.grida.no

25. Kilde: www.grida.no

26. Kilde: www.grida.no

27. Kilde: www.grida.no

28. Klimaendringer: hva vet vi? • Menneskeskapte utslipp av klimagasser siden 1750 har gitt økt drivhuseffekt • Bred enighet blant klimaforskere om menneskeskapt ”fingeravtrykk” i observerte klimaendringer • Modeller anslår økning i temperatur (1,4-5,8°C) og havnivå (9-88 cm) neste 100 år, og sannsynlige endringer i sesongvariasjon og ekstreme hendelser. Betydelig usikkerhet og store regionale forskjeller

29. Kilde: www.grida.no

30. Klimaendringer innen 2100, ulike scenarier FNs klimapanel (2001)

31. Effekter av klimaendringer • Klimaendringer påvirker økosystemer og samfunn gjennom direkte og indirekte (second-order) effekter • Konsekvenser avhenger av sårbarheten til de som rammes • Klimaendringer bare én blant mange ”stressfaktorer” som påvirker samfunnet • Store regionale forskjeller i utfordringer Kilde: www.grida.no

32. Regionale utfordringer: Afrika • Høy utbredelse av HIV/AIDS • Ekspanderende områder for malaria og andre insektbårne sykdommer • Høy barnedødelighet og analfabetisme • Svake institusjoner • Internasjonale handelsbetingelser • Dårlig infrastruktur • Ekspanderende storbyer i kystområder

33. Regionale utfordringer: Asia • Industrialisering og økt forurensning • Høy befolkningstetthet i lavtliggende områder • Store inntektsforskjeller • Økende press på arealressurser • Økt frekvens av ekstreme værsituasjoner

34. Regionale utfordringer: Latin-Amerika • Fattige områder i rasutsatte områder • Høy utenlandsgjeld • Store inntektsforskjeller • Avskoging

35. Kilde: www.grida.no

36. Kilde: www.grida.no

37. Kilde: www.grida.no

38. Kilde: www.grida.no

39. Kilde: www.grida.no

40. Kilde: www.grida.no

41. Hvorfor fokusere på klimatilpasning? • Økende vitenskapelig enighet om at klimaendringer er ”uunngåelig” og at utslippsreduksjoner ikke er nok • Store fordelingsmessige konsekvenser: fattige rammes hardest • Mange muligheter for synergieffekter (fattigdomsreduksjon, biodiversitetsbevaring)

43. Klimatilpasning: utvikling • FNs klimapanel tredje hovedrapport, 2001: første gang tilpasning eget kapittel • Klimakonferanser i Marrakesh 2001 og New Dehli 2002 milepæler • Konsekvenser for syn på klimaendringer: • Fra miljøspørsmål til utviklingsspørsmål • Fra globalt og langsiktig til lokalt og umiddelbart • Fra scenariotilnærmingtil sårbarhetstilnærming

44. Hva bestemmer sårbarhet overfor klimaendringer? • Eksponering • Sensitivitet • Evne til tilpasning

45. Hva kan gjøres? • Sårbarhetsanalyse • Redusere sensitivitet og øke evne til tilpasning • Tre hovedgrupper: • miljømessige faktorer • institusjonelle faktorer • sosio-økonomiske faktorer

46. Miljømessige faktorer • risiko i det ytre miljø (ekstreme værsituasjoner) • miljøets helsetilstand • avhengighet av ”klimafølsomme” naturressurser

47. Institusjonelle faktorer • utdanning og formell kompetanse, teknologi • lokalkunnskap / uformell kompetanse • uformelle nettverk • formelle beredskapssystemer/nettverk • robusthet til lokale institusjoner

48. Sosio-økonomiske faktorer • arbeidskraft • helse • tilgang til naturressurser • tilgang til alternative inntektsmuligheter

49. Interaksjon og strukturelle prosesser påvirker disse faktorene

50. Del 2 Bistand og klimatilpasning: koblinger, internasjonale initiativer, mål og strategier for norsk bistand, konklusjoner og anbefalinger for veien videre