slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Pro PowerPoint Presentation
Download Presentation
Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Pro

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 28

Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Pro - PowerPoint PPT Presentation


  • 201 Views
  • Uploaded on

Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor dr. philos., Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Forebyggingskonferansen Oslo , 30-31. mars, 2006. Psykiske vansker = symptombelastning.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Psykisk helsehjelp i skolen Arne Holte Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Pro' - ike


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1
Psykisk helsehjelp i skolen

Arne Holte

Divisjonsdirektør,

Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Professor dr. philos.,

Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Forebyggingskonferansen

Oslo , 30-31. mars, 2006

psykiske vansker symptombelastning
Psykiske vansker = symptombelastning
  • Angst, depresjon, uro, adferdsforstyrrelser, søvnvansker, m.m.
  • Ikke så stor at det kan stilles en diagnose
  • Brukes som måltall for forebygging
  • Registreres pålitelig i befolkningsundersøkelser
  • Kan måles med spørreskjema
psykiske vansker utbredelse
Psykiske vansker – utbredelse
  • Alle barn og unge i Norge: 15 - 20 %
  • 15-16 åringene: Ca 17 %
    • Jenter: 25 %
    • Gutter: 9 %
    • Oslo: 24 %
    • Oslo – m/fremmedkulturelle foreldre: 27 %
    • Oslo – u/fremmedkulturelle foreldre: 22 %
  • Samisk ungdom = etnisk norsk ungdom
psykiske lidelser diagnose
Psykiske lidelser = diagnose
  • Generalisert angstforstyrrelse, markant depresjon, ADHD m.m.
  • Belastning så stor at kan stilles diagnose
  • Måltall for behandlingsbehov
  • Registreres normalt ikke i befolkningsundersøkelser
  • Strukturert klinisk intervju
psykiske lidelser forekomst
Psykiske lidelser - forekomst
  • Alle barn og unge i Norge: 8 %
    • Oslo: Trolig ca 10%
    • Distriktene: Trolig ca 6 %
    • Mest angstlidelser
  • 7-9 åringene: 6,5 %
    • Ungdom: Høyre
    • Førskolebarn: Lavere
    • < 3år: Ukjent
psykiske lidelser alder kj nn og kultur
Psykiske lidelser – alder, kjønn og kultur
  • Før pubertet: 2 av 3 gutter
    • Adferdsproblemer og ADHD
  • Etter pubertet: 2 av 3 jenter
    • Angst, depresjon, spiseforstyrrelser
  • Fremmedkulturelle = ikke fremmedkulturelle
    • Men noen grupper særlig belastet
    • Store kjønnsforskjeller
    • Ulikt i første og annen generasjon
behandlingstrengende
Behandlingstrengende
  • Ikke alle med diagnose trenger behandling
  • Noen uten diagnose trenger behandling
  • Samlet går det ”opp i opp”
  • Derfor: Diagnose = behandlingstrengende
  • ”Behandling” ikke lik spesialisthelsetjenesten!
  • Mange kan behandles i kommunen, hvis tilbud
  • Mange trenger ikke utredning
nytt ansl tt behandlingsbehov 8 prosent
Nytt anslått behandlingsbehov: 8 prosent
  • 60% over Opptrappingsplanens forutsetning (5%)
  • Bedre registreringsmetoder
  • Litt mer depresjon og selvskading blant jenter
  • Noe mer adferdsforstyrrelser blant gutter
  • Alkoholforbruket blant unge økt 60 % på 10 år
forebygging og tidlig intervensjon
Forebygging og tidlig intervensjon
  • Mange problemer kan unngås ved tidlig identifisering og intevensjon
  • Adferdsforstyrrelser og ADHD kan fanges opp i:
    • Helsestasjon
    • Barnehagen
    • Tidlig skolealder
  • Angst og depresjon kan ses av skolehelsetjenesten
konsekvenser for barnet
Konsekvenser for barnet
  • Mange barn vokser av seg vanskene
  • Like ofte øker problemene om ingen griper inn
  • Alle psykiske lidelser reduserer barns læreevne
  • Alle psykiske lidelser går ut over skoleresultatene
  • Adferdsforstyrrelser øker risk for rus og kriminalitet
  • ADHD øker risk for depresjon og andre vansker
  • Angst, depresjon og spiseforstyrrelser varer ved eller kommer tilbake
bedre forebygge enn behandle
Bedre å forebygge enn å behandle
  • Uansett hvor god behandling, bedre å slippe å bli syk enn å bli syk
  • Syk en gang, øker sannsynlighet for syk en gang til
  • Jo lenger tid syk, jo vanskeligere og dyrere å bli frisk (Inngripen før barn og familie innøver uheldige atferdsmønstre, hindrer kronifisering og krevende behandling senere)
  • Billigere å forebygge enn å behandle
  • Helsetjenestene i kommunene fungerer ikke slik!
gj r s godt de kan
Gjør så godt de kan
  • Pedagogisk-psykologisk tjenesten (PPT) er en pedagogisk tjeneste (lese-, skrive og lærevansker), ikke en psykisk helsetjeneste
  • Fastlege, PPT, helsestasjon, skolehelsetjeneste gjør god jobb på sine felt
  • Ikke rustet til å identifisere, utrede og behandle psykiske lidelser
fastlegen ikke et lavterskel tilbud til barn og unge med psykiske vansker
Fastlegen - ikke et lavterskel tilbud til barn og unge med psykiske vansker
  • Fanger ikke opp barns psykiske vansker
  • Søkes ikke av barn og unge med psykiske vansker
  • Søkes ikke av foreldre før tilstanden er alvorlig
  • Behandler og utreder ikke, henviser til spesialist
  • Dårlig kvalitet på henvisningene
  • Unødig bruk av fastlegen
  • Overforbruk og køer i spesialisthelsetjenesten
opptrappingsplanen behandling av barn og unge spesialistbehandling
Opptrappingsplanen:Behandling av barn og unge= spesialistbehandling

Stikk i strid med øvrig helsetjeneste

  • Tiltak på lavest mulig omsorgsnivå
    • Det som kan behandles i kommunen,

skal behandles i kommunen

  • Henvisningsbarrieren
    • Beskytter ikke spesialisthelsetjenesten
    • Barriere mot tilgang til kompetent hjelp
    • Fordyrende for pasient og samfunn
hjelps king
Hjelpsøking
  • Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger
  • Blant den ene % av 15-åringene med høyest belastning: 1 av 2 ikke kontakt med hjelpeapparatet
  • Blant de 10 % med høyest belastning: 3 av 4 ikke kontakt med hjelpeapparatet
  • Mange hjelpsøkende kastes rundt i systemet
  • 1 av 2: Få kontakter med hver instans i apparatet
  • 1 av 2 hjelpsøkende har ikke vært hos psykolog/lege
tilbudet har aldri v rt s bra
Tilbudet har aldri vært så bra!
  • EFPAs måltall for psykologer i befolkningen nådd (1:1000)
  • OTPs mål for behandlingsplasser i spesialisttjenesten nådd
  • Aldri har så mange fått hjelp
  • Aldri har hjelpen vært så god
  • Aldri har så mange stått i kø
  • Køene øker
dramatiske konsekvenser
Dramatiske konsekvenser
  • Økning 5 til 8 %
  • 30.000 flere behandlingstrengende
  • 50.000 (ikke 20.000) som ikke får behandling
  • Spesialisthelsetjenesten vil bryte sammen
  • Satsing på kommunene eneste løsning
med tannhelsen klarer vi det
Med tannhelsen klarer vi det
  • Klarer vi det med tannhelsen til ungene våre, må vi også klare det med den psykiske helsen!
  • Skoletannpleie til alle barn i Norge, minst annethvert år, hyppigere om det trengs
  • Finansiering gjennom rammetilskudd til fylkeskommunene
norge har ny regjerning
Norge har ny regjerning
  • Soria Moria: Barn og unge, barnehager, skole og helse
  • SH-dir: Nye mål for Opptrappingsplanen
  • Ny lov om helse- og sosialtjenestene i kommunen (Bernt-utvalget) NOU 2004:18
ny strategi for psykisk helsehjelp til barn og unge
Ny strategi for psykisk helsehjelp til barn og unge
  • Vurder full utbygging av psykisk helsehjelptilbud

i kommunene knyttet til:

    • Helsestasjon, barnehage, skole
  • 1 psykolog per 1000 barn
  • Organisert som del av skolehelsetjenesten
  • Kontinuitet i tilbudet ettersom ungene utvikler seg
  • Tverrfaglig samarbeid (skolehelsesøster)
tilgang p h ykompetent fagpersonell eks psykologer
Tilgang på høykompetent fagpersonellEks.: Psykologer
  • Behov: 8-900 nye psykologer
  • Har én psykolog per tusen innbyggere
  • Utdanner 250 nye psykologer hvert år
  • Mottar 20-50 per psykologer år fra utlandet
  • Ingen avgang før 2010
  • Nytt profesjonsdirektiv i EU – EuroPsy
  • Mål eks.: 50% av kommunene skal ha én psykolog per 1000 barn innen 2011
kompetanse
Kompetanse
  • Still faglige krav til utdanningsinstitusjonene Krev at universitetene og psykologforeningen innretter grunnutdanningen for arbeid i skolehelsetjenesten
  • Kliniske generalister: Utviklingspsykologi, Personlighetspsykologi, Pedagogisk psykologi, Organisasjonspsykologi, Klinisk psykologi
  • Krev at det etableres en spesialistutdanning i psykologisk allmennpraksis for arbeid i kommunene
organisering
Organisering
  • Etter lokale forhold, egen kom. tjeneste, interkom. samarbeid, levert av RHF/BUP, privat kjøpt, osv.
  • Tverrdepartemental satsing
    • Kommunal-regional (distriktspolitisk tiltak)
    • Barne-likestilling (barns oppvekstkår)
    • Helse-omsorg (psykologisk kompetanse, helse)
    • Arbeid-integrering (utsatte grupper)
  • Finansiering knyttet til godkjente planer
  • Lovbestemt tjeneste
alt l ser seg
Alt løser seg
  • Kanskje kan 50% av barn og unges behandlingsbehov, f. eks. 4 %, møtes i kommunen
  • Kanskje kan måltallet for behandlingsplasser i spesialisttjenesten reduseres, f. eks. 4 %
  • Køer og ventetid kan helt fjernes
  • Behandling kan gis på riktig nivå
  • Henvisningsbarrieren mot hjelp fjernes
  • Henvisningssystemet beskytter spesialisthelsetjenesten
slide26
NOU 2004: 18 Helhet og plan i sosial og helsetjenestene: Samordning og samhandling i kommunale sosial- og helsetjenester (Bernt utvalget)
  • Helsestasjonene og skolehelsetjenesten ut av loven
  • Generelt ”helsefremmende” og ”forebyggende” inn
  • Uten lovfesting, prioriterer få kommuner barn og unges psykiske helse
  • Lovfesting av helsetjenestetilbudet i helsestasjon, barnehager og skole.
  • Lov om psykologtjenester for barn og unge i kommunene
lovfest tjenestene
Lovfest tjenestene!
  • Vil dere virkelig gjøre noe for barn og unges oppvekstvilkår, reis hjem og les NOU 2004: 18 (Berntutvalget) en gang til.
  • Gjør så alt dere kan for at den nye loven om helse- og sosialtjenester i kommunen lovfester at alle kommuner i Norge skal ha et tilbud om psykologtjeneste knyttet til helsestasjon, barnehage og skole.
slide28
Psykisk helsehjelp i skolen

Arne Holte

Divisjonsdirektør,

Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Professor dr. philos.,

Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Forebyggingskonferansen

Oslo , 30-31. mars, 2006