1 / 7

Kapittel 19 Et folk av bønder

BOKMÅL. Kapittel 19 Et folk av bønder. Elevene skal kunne – forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn  – gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring 1800

huslu
Download Presentation

Kapittel 19 Et folk av bønder

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BOKMÅL Kapittel 19 Et folk av bønder Elevene skal kunne – forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn  – gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring 1800  – gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden

  2. Bærekraftig utvikling Levestandarden i et samfunn er basert på tre faktorer:  – Ressursgrunnlaget  – Folketallet  – Måtene folk utnytter ressursene på

  3. Folketallsutviklingen – Var det overbefolkning før svartedauden? – Hva skjedde da folketallet omkring 1700 passerte toppunktet fra middelalderen? – Befolkningsøkningen skyldes i hovedsak flere fødsler enn dødsfall

  4. Folketallsutviklingen Faktorer som påvirker folketallet: - Fødsler og innflytting - Dødsfall og utflytting - Kirkebøker forteller om fødselsoverskudd. - Innvandring fra utlandet, særlig til byene. - Nordmenn utvandret til Danmark og Nederland.

  5. Jordbruket som hovednæring - Svært lite dyrkingsjord i Norge. - Spredt bebyggelse, få landsbyer, for det meste enkeltgårder. - Klyngetun på Vestlandet, med flere gårdsbruk. - Innmark: Sentrum av gården med hus, åker og eng. - Utmark: slåtteenger, beitemark, skog.

  6. Hvordan kunne produksjonen i jordbruket økes? - Teknologisk tilpasning: Få nye dyre- og planteslag (unntatt poteten ca. 1750). - Stort sett de samme redskapene som i vikingtida. - Utnytting av jordbruksarealet. - Intensiv bruk på grunn av befolkningspress. - Økt bruk av utmarka gjennom husdyrhold. - Positiv effekt: Mer gjødsel til jordbruket.

  7. Samene og reinen - Variert næringsgrunnlag. - Samene langs kysten drev med både fiske og jordbruk. - Fjellsamene levde av villreinjakt. - Omstilling til tamreindrift fra 1500–tallet. - Årsaker: Befolkningsvekst og press på villreinstammen.

More Related