1 / 42

IPCC prosessen og forskningsstatus

WWW.BJERKNES.UIB.NO. IPCC prosessen og forskningsstatus. Eystein Jansen Professor / Direktør. 3 arbeidsgrupper: WG1 Klimaforståelse-naturvitenskap, WG2 Klimaeffekter, WG3 Utslippsreduksjoner WG1: Ferdig september 2013 Nå: 2. utkast, til ekspert og myndighetshøring 5.10-30.11

grace-travis
Download Presentation

IPCC prosessen og forskningsstatus

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. WWW.BJERKNES.UIB.NO IPCC prosessen og forskningsstatus Eystein Jansen Professor / Direktør

  2. 3 arbeidsgrupper: • WG1 Klimaforståelse-naturvitenskap, • WG2 Klimaeffekter, • WG3 Utslippsreduksjoner • WG1: • Ferdig september 2013 • Nå: 2. utkast, til ekspert og myndighetshøring 5.10-30.11 • Første utkast mottok 15.000 review-kommentarer • WG2 og 3 i 2014, Synteserapport høsten 2014 • Norge unikt sterkt representert • Bjerknessenteret: 5 deltar i WG1, 2 deltar i WG2, Vi leverer både globale og regionale klimasimuleringer, samt en lang rekke forskningsbidrag som siteres i rapporten IPCC 5. hovedrapport

  3. Hva kan vi vente av IPCC AR5?

  4. Bedre forståelse for klimapådrivene

  5. Historiske klimapådriv

  6. Noen forventede konklusjoner • Global oppvarming fortsetter • Mesteparten av oppvarmingen lagret i havet • Grønland mister masse i økende tempo siden 1990 • Antarktis minker også • Sterkt økende permafrost-temperatur • 1981-2011 varmeste 30 årsperiode de siste 1300 år

  7. Noen forventede konklusjoner • Omtrent sikkert at havforsurningen vil tilta i 21.århundre • Svekket naturlig CO2-opptak i fremtiden forsterker klimaendringene • Liten tiltro til effekten av teknologier for økt CO2-binding (Geo-engineering) • Ingen dekning i oppdatert faglitteratur for at kosmisk stråling eller solendringer har gitt dagens oppvarming

  8. Noen forventede konklusjoner • Enda sterkere konklusjon om menneskeskapte endringer: • Ekstremt sannsynlig og med høy grad av sikkerhet • En lang rekke fenomen nå knyttet til menneskelige pådriv: • Havstigning, Sjøis, Snødekke, Nedbør, Luftfuktighet, Minkende breer, Regionale T-endringer, Enkelte typer ekstremhendelser • BAU: 2.6°C–4.8°C temp økning ift nåtid ved år 2100 • BAU: Hetebølger/temperaturmaksima 10-20 ganger mer vanlig • Oppvarming vil vare i flere hundre år om vi først slipper ut klimagassene

  9. Noen forventede konklusjoner • Dagens oppvarming i Arktis unik i et 2000 års perspektiv • Minkingen av sjøis unik i et 2000-års perspektiv • Siste 30 års unikt varm i et 1300-års perspektiv både på nordlige og sørlige halvkule • Havstigningen unik i et 6000 års perspektiv

  10. IPCC AR5: NorESM: Historisk klimautvikling og årsakene til den er godt simulert

  11. Role of natural vs human-induced forcings (°C, relative to 1850-1900, 5-yr filtered) Full model Greenhouse gasses only Aerosols only Volcanoes and sun only Change in temperature (°C)

  12. WWW.BJERKNES.UIB.NO Kort om kunnskapsstatus og utfordringer Helge Drange Geofysisk inst., Univ i Bergen & Bjerknessenteret

  13. Målt temperatur i luft og hav

  14. 2008

  15. 2009

  16. 2010

  17. 2011

  18. 1911

  19. Fordeling av sommertemperatur (1σ ~ 1/3; 2σ ~ 1/20; 3σ ~ 1/400; 4σ ~ 1/16.000) 1/16.000 1/400 Hansen et al. (2012)

  20. Hetebølge i sentral- og sør-Europa, juli/aug 2003 Oslo London Varte i to uker Ca. 40.000 dødsfall Kraftproduksjonen brøt sammen Lav landbruks-produksjon Sterk smelting av snø og is i fjellet Naturlig forekommende én gang hvert 400 år Kan bli normalsommer i 2050 med BAU-utslipp Paris Madrid Roma

  21. Russland 20.-27. juli 2010 Varte rundt 1 mnd Ca. 55.000 dødsfall 25 prosent reduserte avlinger Kostnad på ~15 bUS$ Sannsynlig kombinasjon av en tilfeldig meteorologisk hendelse og global oppvarming

  22. Antall somre i 2080-2100 som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden 1900-2006 (SRES A1B) 45 °N 30 °S Battisti og Naylor (2009) Prosent (%)

  23. Første observasjonsbaserte publikasjon som påviser sammenheng mellom økt ekstremnedbør over land på den nordlige halvkule og menneskeskapt klimaendring

  24. Målt endring av årsnedør i Norge (1900-2011, eklima.no/Meteorologisk institutt) +18 % siste 100 år +29 % siste 50 år (men store variasjoner) Nedbørsendring (mm) Gj.snitt for 1961-1990: 1058 mm

  25. Redusert vindhastighet på nordlige halvkule, 1979-2008 (m/s per tiår) • Ingen langtidsendring for Norge • Kan bli noen flere sterke orkaner/tyfoner Varmere, våtere, men generelt ikke vind-villere Vautard et al. (2010)

  26. Endring av varmeinnhold ihav og land+atm+is Endring av varme (1022 J) Church et al (2011)

  27. Endring av varmeinnhold ihav og land+atm+is Endring av varme (1022 J) Church et al (2011)

  28. Simulert global temperatur (Nye resultater; kommer i 2013-rapporten til FNs klimapanel)

  29. Global temperaturendring, 15 modeller (relativt til 1961-1990)

  30. Global temperaturendring, 15 modeller (relativt til 1961-1990) +2 °C 2025-2050 Framtidige utslipp som i dag

  31. Global temperaturendring, 15 modeller (relativt til 1961-1990) +2 °C 2035-2075 Utslippstopp rundt 2040, 650 ppm CO2-ekv i 2100

  32. Global temperaturendring, 15 modeller (relativt til 1961-1990) Med en global oppvarming på rundt 2 grader, som vi kan passere rundt 2050, må vi ~3.2 millioner år tilbake for å finne en tilsvarende klimasituasjon Utslippstopp i 2020, 50 % sannsynlig med CO2-fangst fra luft etter 2070

  33. Togradersmålet

  34. Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene Nødvendig utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 2011 Globale CO2-utslipp (Gt-C) WBGU (2009)

  35. Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene • 1990 - 1999: +1 % / år • 2000 - 2011: +3 % / år Nødvendig utslippskutt (ca.) 3.7 % per år 9.0 % per år ? 2020 2011 Globale CO2-utslipp (Gt-C) WBGU (2009)

  36. (1) Rundt 20 prosent av dagens CO2-utslipp blir værende i atmosfæren i 1000 år eller mer (2) Varme allerede absorbert i havet

  37. Togradersmålet • Et fornuftig klimamål, men intet “magisk” med 2 grader • Selv to graders oppvarming kan være alvorlig, særlig mhp hetebølger og ekstremnedbør på lavere breddegrader • Klimamessig vurdert bør oppvarming over to grader unngås (må da tilbake ca 3 mill år for å finne tilsvarende klima) • Ulike utslippsbaner er mulig, men alle krever betydelige utslippskutt i nær framtid og svært begrenset utslipp etter 2050 • Utsettelse av utslippsreduserende tiltak må kompenseres med raskt økende utslippskutt fram i tid • Øvre grense for CO2-utslipp fra i dag til 2100 ligger rundt 325 Gt-C, tilsvarende 35 år med dagens CO2-utslipp og null-utslipp etter dette (1 giga-tonn = 109 tonn = 1 milliard tonn)

  38. Togradersmålet • Dersom ikke reelle utslippskutt innen 2017, vil CO2-utslipp fra ny infrastruktur ikke være mulig grunnet oppbundet utslipp fra eksisterende infrastruktur. Relevant moment for diskusjon om oljesand, og olje-/gassutvinning i nordområdene. • Usikkert om overgang fra kull til naturgass har betydning for klimautvilkingen i dette århundre. Dette skyldes skyggevirkningen fra kullforbrenning og metanutslipp fra naturgass • Redusert opptak av CO2 i naturen, samt CO2-/metan-utslipp fra tinende permafrost i nordområdene, er ikke med i vurderingen over • For å kunne begrense oppvarming til 1.5 grader (klimatoppmøtet i København 2009, Cancún 2010 og Durban 2011) må de globale utslippene ned innen 2015. Lite sannsynlig

  39. Behov for klimaforskning • Fremtidig klimautvikling kan ikke besvares uten observasjoner, teori og modellering • Mye er forstått – så kunneskap er ikke unnskyldning for å ikke handle (usikkerhet ≠ ingen sikkerhet) • Trenger mer kunnskap for å kunne gi bedre klimaframskrivninger på regional og lokal skala, for bedre å forstå og framskrive ekstremvær, og for å gi kunnskapsbasert vurdering av utslippsreduserende tiltak

More Related