1 / 19

Samspill Jord - Kultur - Dyrking

Samspill Jord - Kultur - Dyrking. Naturgrunnlaget Berggrunn og jordsmonn Klima. Jordsmonn. Ulike fraksjonsstørrelser Ulik evne til å holde på fuktighet Ulik evne til å holde på og avgi næringsstoffer Ulikt innhold av mineraljord og organisk jord (mold)

glyn
Download Presentation

Samspill Jord - Kultur - Dyrking

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Samspill Jord - Kultur - Dyrking • Naturgrunnlaget • Berggrunn og jordsmonn • Klima

  2. Jordsmonn • Ulike fraksjonsstørrelser • Ulik evne til å holde på fuktighet • Ulik evne til å holde på og avgi næringsstoffer • Ulikt innhold av mineraljord og organisk jord (mold) • Ulikt innhold av mikro- og makronæringsstoffer • Ulik surhetsgrad

  3. Til sammen gir dette: • en variasjon i vekstbetingelser som gjør at enkelte jordtyper passer for enkelte kulturvekster.

  4. Kulturvekstene • Ulike krav til næring • Ulike krav til jordtype • Ulike krav til fuktighet • Ulike krav til vekstsesong

  5. Dyrkingsmetoder • Hva fjernes fra åkeren gjennom avlinga ? • Hvilken forgrøde ? • Vår eller høstpløying - tap av næringsstoffer gjennom erosjon ? • Lett eller intensiv bearbeiding av jorda ? • Spredning av husdyrgjødsel om høsten, før såing eller i vekstsesongen ?

  6. Når man vet: • Hvilket jordsmonn man har • Hvilken kulturvekst man skal dyrke • Hvilke dyrkingsmetoder som brukes • Da har man et grunnlag for GJØDSELPLANLEGGING!!!

  7. Og så trenger du… • Penger på driftskreditten.

  8. GJØDSEL ER DYRT !!! BRUK RIKTIG MENGDE TIL RIKTIG TID PÅ RIKTIG MÅTE !!!

  9. Spredning av kunstgjødsel • Samtidig med såing/utplanting ? • Startgjødsling ? • Gjødsling en gang eller flere ganger ? • På overflata, like under overflata, samme dybde som såkorn/frø, eller under såkorn/frø ?

  10. Plantenæringsstoffene • Makronæringsstoffer • Mer enn 1g/kg tørrstoff i avlinga.

  11. Nitrogen (N) • Nitrat (NO3-) og ammonium (NH4+) • Lavt innhold i de fleste typer husdyrgjødsel. • Plantene tar opp nitrat, men gjødsla inneholder også ammonium. • Bakterier i jorda omdanner ammonium til nitrat. • Vaskes lett ut, og kan omdannes fra ammonium til ammoniakk (gass) • Råstoff for aminosyrer - protein i plantene • Det viktigste næringsstoffet for plantene, men fremmer bladvekst og kan derfor gi store planter med lite avling (høye og frodige kornaks med lite korn, store potetplanter med små poteter).

  12. Næringskrav (N) • Korn: 8-12 kg/daa • Potet: 10-15 kg/daa • Kløverrik eng: 5-10 kg/daa • Beite: 11-16 kg/daa (delt)

  13. Fosfor (P) • Tas opp av plantene som H2PO4- • Høyt innhold i de fleste typer husdyrgjødsel. • Tilgjengelighet knyttet til pH. Ved lav pH bindes fosforet til jern og aluminium. • Vaskes i liten grad ut av jorda. • Brukes til transport i plantene, og til å bygge opp stivelse. • Gir ikke økt vekst, men bedret kvalitet av avlinga.

  14. Næringskrav(P) • Korn: 2-3 kg/daa • Potet: 4-6 kg/daa • Kløverrik eng: 2-5 kg/daa (delt) • Beite: 2-6 kg/daa (delt) • Fosfor er viktigst på vårparten.

  15. Kalium (K) • Tas opp av plantene som K+ • Finnes i mange mineraler, og det naturlige innholdet i jorda kan være høyt. • I husdyrgjødsel finner man spesielt mye kalium i urin. • Binder seg svakt til partikler i jorda, men vaskes lett ut. • I plantene er kalium med på å regulere væskebalansen i cellene. • Plantene kan ta opp for mye kalium på bekostning av magnesium, og dette kan føre til graskrampe hos Q.

  16. Næringskrav (K) • Korn: 3-8 kg/daa • Potet: 12 kg/daa • Kløverrik eng: 10-16 kg/daa (delt) • Beite: 0-3 kg/daa

  17. Svovel (S) • Tas opp av plantene som SO4- (sulfat-ioner) • Sulfat-ioner vaskes lett ut av jorda. • Svovel er en bestanddel i to aminosyrer som er viktige for oppbygging av protein, blant annet proteinet gluten som gjør at kornet hever. • En viktig svovelkilde har tidligere vært luftforurensning. • Etter renseteknologiens fremskritt har man blitt nødt til å tilsette svovel til fullgjødsel (2-12,5%) • Blautgjødsel fra storfè inneholder ca 500g svovel/tonn.

  18. Kalsium (Ca) • Tas opp av plantene som Ca2+ • Er vanlig i jorda, blant annet sterkt bundet i feltspat, glimmer og amfibol. • Finnes også svakere bundet i kalkstein, dolomitt og skjellsand. • Kalsium er viktig i flere prosesser i plantene. • Tilføres via kalking. Lite innhold i kunstgjødsel og husdyrgjødsel.

  19. Magnesium (Mg) • Tas opp av plantene som Mg2+ • Er alltid tilsatt fullgjødsel (1,2 - 2,5 %) • Dolomitt, som brukes til kalking, inneholder 12 % magnesium. • Magnesium inngår som en del av klorofyllet. • Mangel på magnesium gjør at planten får lyse felt mellom bladnervene.

More Related