Stortingsmeldingen om rus

1. Stortingsmeldingen om rus 20.08.2012 Reidar Hole, leder Kompetansesenter rus – Midt-Norge (KoRus-Midt)

2. Kom 22.06.2012 Finnes http://www.regjeringen.no/pages/37924944/PDFS/STM201120120030000DDDPDFS.pdf

3. Regjeringens mål Målet er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet og bidra til flere friske leveår for befolkningen. Den forebyggende solidariske rusmiddelpolitikken har virket, og den skal det bygges videre på.

4. Regjeringens mål En liten del av befolkningen har et høyt forbruk av rusmidler, særlig alkohol. Det største omfanget av sykdom, skade, vold og konsekvenser for tredjepart finner vi likevel hos den store delen av befolkningen som har et moderat rusmiddelbruk.

5. Utviklingstrekk og status Selv om vi de senere årene har sett en økning i alkoholkonsumet, er det norske alkoholforbruket lavt i europeisk målestokk. En viktig forklaring på dette er langvarig vektlegging av de regulatoriske virkemidlene i alkoholpolitikken.

6. Utviklingstrekk og status Forbudslinjen for narkotika vurderes viktig, samtidig som man ønsker mer individuelt tilpassede reaksjoner: - Ungdomskontrakter - Samfunnsstraff - Narkotikaprogram v/domstol - M.fl.

7. Utviklingstrekk og status

8. Utviklingstrekk og status Milepæler siste 35 år: • Alkohol og folkehelse (1987-88) • Ny alkohollov (1989) • Tiltak for rusmiddelmisbrukere (1991-92) • Lov om sosiale tjenester (1993) • Narkotikapolitikken (1996-97) • Nesvåg-rapportene (1999) • Forskning på rusmiddelfeltet (2003) • Rusreformen (2004) • Opptrappingsplanen (2007-2012) • NAV-reformen (fullført 2010) • Samhandlingsreformen (2012)

9. Forebygging Rusrelaterte skader og problemer har mange omkostninger for samfunn og individ. Forebyggingen tar primært sikte på å hindre at disse oppstår, sekundært å begrense og reversere problemutvikling, og i siste instans å reparere.

10. Forebygging • Regulatoriske/ universelle virkemidler er effektive og lite kostnadsdrivende. • Disse virkemidlene må understøttes av supplerende kunnskapsbaserte tiltak mot risikogrupper og enkeltindivider

11. Forebygging • Ansvaret for det rusforebyggende arbeidet er i stor grad lagt til kommunene. • KoRus skal bistå kommunene i arbeidet med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. • Veilederen skal oppdateres i tråd med nytt lovverk.

12. Redusere tilgjengeligheten til rusmidler • Alkoholloven sentral. Kommunene tar ikke ut potensialet av virkemidler • ”Ansvarlig alkoholhåndtering” beskrives, bl.a. at alle kommuner skal få tilbud om kurs og bistand • Opplæring, samarbeid, kontroll (kommune, politi, næring) • Det vil bli utarbeidet en egen veileder for bedre kontroll, samt gjort endringer i forskrift.

13. Redusere tilgjengeligheten til rusmidler • Vinmonopol, pris, aldersgrenser, merking, reklame, internasjonale forpliktelser. • Narkotika: Forbud, håndheving-politi, grensekontroll, nye stoffer, internasjonale forpliktelser. • Vanedannende legemidler: Revisjon av veileder pågår. • Dopingmidler: Kriminalisering, kunnskapsheving, mm

14. Redusere etterspørselen etter rusmidler • ”Helse i alt vi gjør” – folkehelseloven. Alkohol utgjør den 3. største risiko-faktoren for dårlig helse og tidlig død. • Langsiktig, systematisk tinærming. • Tidlig inn – tidlig intervensjonsveilederen (2009) er viktig hvor det vises til KoRus

15. Redusere etterspørselen etter rusmidler • Kriminalitetsforebygging • Rusmiddelfrie soner og arenaer for særskilt aktsomhet: • Fritid og idrett • Trafikk • Utdanning og arbeidsliv • Familie og hjem • Barnehage • Skole (nytt støttemateriell) • Internett som arena • Annet informasjons- og holdningsarbeid (f.eks. hvite uker)

16. Tilgjengelige og helhetlige tjenester • 25000 fikk rusbehandling i spesialisthelsetjenesten i 2011 • 30000 over 18 år mottar kommunale tjenester som følge av rusproblemer. • Sentrale tjenesteytere er NAV, fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnevern, de hjemmebaserte omsorgstjenestene, sykehjem, psykologer, rus/psykisk helseenheter i kommunen, boligtjenester, lavterskel helsetiltak, tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenester.

17. Tilgjengelige og helhetlige tjenester • Tjenestene skal bygge på et sterkt bruker- og mestringsperspektiv. Dette inkluderer pårørende som ressurs og samarbeidspart. • Samhandlingsreformen stiller forventninger til at kommunene skal ivareta flere funksjoner • I tett samhandling med spesialisthelsetjenesten (jf lovpålagte samarbeidsavtaler)

18. Tilgjengelige og helhetlige tjenester • Det spesialiserte helsetjenestetilbudet bør bli mer fleksibelt, med raskere intervensjoner og støtte over tid. Pasienter med langvarige oppfølgingsbehov, bør få tilgang til spesialisthelsetjenesten uten ny henvisning. Eksempler • Digitale kontaktformer • ”Åpen retur” – ”brukerstyrte plasser” • Ambulante tjenester • Felles tilbud kommune-sphtj

19. Tilgjengelige og helhetlige tjenester • Lokale tjenester: • Helse og omsorgstjenesten • Svangerskaps- og barselomsorg • Helsestasjon- og skolehelsetjeneste • Fastlegen • Omsorgstjenester • Psykologer i kommunen • Frisklivsentralen • Selvhjelp (Norsk selvhjelpsforum) • Boligoppfølging • Ny stortingsmelding kommer i 2013 • Arbeid som mål (NAV) • Ruskonsulenter • Økonomi, fritid, nettverk

20. Tilgjengelige og helhetlige tjenester • Barnevernet • Samhandling barnevern, BUP og rus • Tannhelsetjenesten • Spesialisthelsetjenesten – TSB: • I dag 60 % poliklinikk og 40 % døgn • Opptrapping/videreutvikling av tjenestene med vekt på kunnskapsbasert praksis, kvalitet. • To nasjonale kompetansetjenester under etablering (Rus og psykiske lidelser Hamar, og for TSB/LAR Oslo) • Samhandling TSB og psykisk helsevern – enda tydeligere samhandling. Er i dag til sammen 150 ambulante team • Implementering av ROP-retningslinjene

21. Tilgjengelige og helhetlige tjenester • Nye samhandlingsarenaer • Nei til statlige mottakssentre fra Stoltenbergutvalget • Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) omtales – herunder at spyttprøver skal utvikles og Naltrexon prøves ut. • Koordinerte tjenester • Individuell plan • Koordinatorrollen • Koordinerende enhet • Forsøk med koordinerende tillitsperson • Akuttfunksjonen – øyeblikkelig hjelp • Private og ideelle samarbeidspartnere • Samarbeid med helse- og omsorgstjenestene og kriminalomsorgen

22. Solidaritet med særlig utsatte mennesker • Gode liv for barn og unge • Inkludering sentralt • Tidlig hjelp jf ventelistegaranti • 135000 barn har foreldre med alvorlige rus og/eller psykiske lidelser (styrket rettsstilling med barneansvarlige, 26 modellkommuner, familie-ambulatorium, mm) • Særlig sårbare barn. Barn født med rusmiddelskader – herunder LAR-barn • Gravide rusavhengige – herunder tvang • Det foreslås gjennomført en levekårsundersøkelse.

23. Solidaritet med særlig utsatte mennesker • Pårørendes rolle • Familieomsorgen er anslått å være på samme størrelse som spesialisthelsetjenesten (vises til egne pårørende-meldinger). • Pårørende utgjør et nettverk for personen • Pårørende har viktig erfaringskompetanse • Pårørende som pasientens representant • Pårørendes egne behov • Åtte pårørendesentre er etablert, 79 lærings- og mestringssentre finnes, pårørendeporta-len.no kom v2012, taushetspliktbestemmels-ene gjennomgås, egen levekårsundersøkelse kommer, oppdatere veilederen, med mer

24. Solidaritet med særlig utsatte mennesker S. 107

25. Solidaritet med særlig utsatte mennesker • Rusavhengige med omfattende behov • Åpne bruker- og omsetningssteder med større vekt på helsetiltak (sammen m/politi oa.) • Innsats mot profesjonelle selgere og gateomsetning • Alternative reaksjoner ved bruk, besittelse, kjøp og salg av narkotika • Egen rapport 2011 foreslår (a) motivasjonssamtale og (b) intervensjons-program i regi av konfliktrådene. • Færre overdosedødsfall - Nasjonal strategi kommer • Økt risiko etter soning og ved behandlingsavbrudd. Trondheims overdoseteam og samarbeid med St.Olav trekkes fram. • Skadereduksjon drøftes; dilemmaer, ulike tiltak, sprøyterom - heroin i behandling avvises • Om tilbakehold og tvang – rundskriv skal lages, mm.

26. Kvalitetsløft rus og psykisk helse- økt kompetanse og bedre kvalitet • Kompetanseplan rus og psykisk helse • Rekruttering og kvalifisering av personell • Ledelse • Videre og etterutdanning • Etablere rusmedisinsk spesialitet

27. Kvalitetsløft rus og psykisk helse- økt kompetanse og bedre kvalitet • Bedre grunnlag for styring, kunnskap om helseutfordringer og behandling • Framskaffe data på rusmiddelområdet og folkehelsearbeid • Lokale og nasjonale styringsdata og kvalitetsarbeid

28. Kvalitetsløft rus og psykisk helse- økt kompetanse og bedre kvalitet • Forskning, utvikling og kunnskapsstøtte • Videreføre og styrke forskning og utvikling innenfor rusfeltet • Bidra til implementering av ny kunnskap i tjenestene gjennom retningslinjer og veiledere • Videreføre og utvikle kunnskapsstøtte • Herunder omtale av KoRusene

29. Kvalitetsløft rus og psykisk helse- økt kompetanse og bedre kvalitet s. 131

30. Økonomiske og administrative konsekvenser • Integrasjon – ikke særomsorg • Tilskudd til rusarbeid i kommunene blir fullt ut rammefinansiert. Noe omdisponeres til: • Kompetanse • Samhandlings-modeller • Flere psykologer

31. Økonomiske og administrative konsekvenser • Ordning for kommunal medfinansiering kommer også for rus • Herunder avklaring omkring utskrivnings-klare pasienter, og • Kommunale ø-hj. døgntilbud for rus. • Ytterligere økning i de årlige budsjettene

32. Høringen Stoltenbergutvalget Oppsummering opptappingsplanen Meldingen avsluttes med

33. Retningslinjer / veiledere i perioden

34. Avslutning • Stø kurs i ruspolitikken • Omfattende tematikk • 95 % av alle voksne i Norge bruker alkohol regelmessig, viktig å tenke gjennom hva vi skal forebygge? • Heve debutalderen? • Bevisstgjøre i gråsoner bruk-misbruk, med mer • Narkotika er forbudt i Norge • Hvordan unngå førstegangsbruk, regelmessig bruk, avhengighet.