det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning PowerPoint Presentation
Download Presentation
Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 29

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning - PowerPoint PPT Presentation


  • 134 Views
  • Uploaded on

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning. Eystein Gullbekk, Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Oslo Maria-Carme Torras, Førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket i Bergen Fagreferentkonferansen 2010 .

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning' - germain


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Muligheter og utfordringer for bibliotekets undervisning

Eystein Gullbekk, Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Oslo Maria-Carme Torras, Førstebibliotekar, Universitetsbiblioteket i Bergen

Fagreferentkonferansen 2010

slide2

2. Kvalifikasjons-rammeverket

- og informasjons-kompetanse

  • Rammeverkets innhold
  • Læringsutbytte
  • Kvalifikasjoner versus kompetanser
  • IK i kontekst
  • Fagreferentens rolle

3.Kvalifikasjons-rammeverket

  • Muligheter og Utfordringer
  • Samarbeid på ulike nivå
    • eksempler på samarbeid
  • Progresjon
  • Oppsummering

1.Kvalifikasjons-rammeverket

- og utdanningsreform

  • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk
  • Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk
nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk
  • Norges oppfølging av Bologna-prosessen.
  • Dokumentet gir en systematisk beskrivelse av et utdanningssystem i nivåer
  • Beskriver læringsutbyttene - formulert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse – som det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivået/sykluset skal ha (bachelor, master og ph.d.).
  • Beskrivelsene er gyldige for alle kandidater uavhengig av fagområde.
  • Kvalifikasjonsrammeverket er kumulativt – det forutsettes at læringsutbyttet for nivået under er oppnådd, dvs gjentas ikke på nivået etter.
  • Tilpasset det vedtatte overordnede, europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bologna-prosessen
  • Også tilpasset rammeverket til  EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF).
nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner 2009 kunnskaper ferdigheter generell kompetanse

Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner 2009 KunnskaperFerdigheterGenerell kompetanse

Forventet læringsutbytte på programnivå

Bologna - Norge

Nivåer og forventet læringsutbytte i undervisningsplanleggingen

The European Qualification Framework for Higher Education

(Dublin Descriptors), vedtatt i Bergen 2005

Forventet læringsutbytte på emnenivå

Forventet læringsutbytte på emnenivå

Forventet læringsutbytte på emnenivå

(Fra: Notat fra Utdanningsavd, UiB, Arkivnr. 09/4077)

nkr i tidsperspektiv
NKR i tidsperspektiv

Brev av 20. mars 2009, fra Kunnskasdepartementet:

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt og sendt ut til alle høyere utdanningsinstitusjoner i, med oversikt over hvilke kvalifikasjoner som er omfattet av rammeverket.

Ved utgangen av 2012:

alle studie- og fagplaner skal være i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket

2013

Sertifisering av at det nasjonale rammeverket er i overensstemmelse med det europeiske (forpliktelse i Bolognaprosessen)

Bibliotekene må være synlig i denne prosessen

slide6

2. Kvalifikasjons-rammeverket

- og informasjons-kompetanse

  • Rammeverkets innhold
  • Læringsutbytte
  • Kvalifikasjoner versus kompetanser
  • IK i kontekst
  • Fagreferentens rolle

3.Kvalifikasjons-rammeverket

  • Muligheter og Utfordringer
  • Samarbeid på ulike nivå
    • eksempler på samarbeid
  • Progresjon
  • Oppsummering

1.Kvalifikasjons-rammeverket

- og utdanningsreform

  • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk
  • Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk
kvalifikasjonsrammeverket innhold
Kvalifikasjonsrammeverket - innhold
  • Kunnskap: Faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap, metakognitiv kunnskap.
  • Ferdighet: Evne til å kunne bruke tilegnete kunnskaper og/eller utøvende eller skapende evner.
  • Generell kompetanse: Generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor framtidig yrkesutøvelse. Eksempler: Selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter.

Fra Rundskriv F-05-10 - Kunnskapsdepartementet

hva er nytt
Hva er nytt?
  • En overgang fra begrepet ”læringsmål” til begrepet ”læringsutbytte” :

Statement of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate at the end of a period of learning. (Bologna Working Group on Qualifications Framework, 2009)

  • Fokus på studentenes læring, ikke på lærerens undervisning
  • Et flertydig begrep

Aamodt et al. (2007)

l ringsutbytte
Læringsutbytte
  • Oppnådd læringsutbytte:
    • det studenten sitter igjen med. Det som sluttvurderes
    • Deskriptorene i kvalifikasjonsrammeverket
  • Intendert læringsutbytte:
    • læringsmål
  • Potensielt læringsutbytte:
    • selve programmet, designet, rammene
slide13

To regimer

KOMPETANSER

Problem/utfordring

Kunnskapsproduksjon

Tverrfaglighet

Læring/konstruksjon

Sosialkonstruktivisme

Kompetanser – noe man er

Prosjekter i organisasjoner

Oppgaver (frie agenter)

Transformasjon/innovasjon

(...)

KVALIFIKASJONER

Saksforhold

Vitenskap

Disipliner

Undervise/instruksjon

Målrettet

Kvalifikasjoner – noe man har

Virksomheter/institusjoner

Jobb/embete (tjenestemannen)

Reproduksjon/kumulasjon (...)

Hermann (2005)

slide14

Fra kvalifikasjon til kompetanse

  • Fra undervisning til læring
  • Fra opplysningsprosjekt til selvutviklingsprojekt
  • Fra utdanning som avsluttet livsfase til utdanning som livslang læring
integrering av to regimer i ub sin undervisning
Integrering av to regimer i UB sin undervisning
  • Kvalifikasjoner og kompetanser i sammenheng
  • Informasjonskompetanse som prosess – individet i fokus
    • IK utvikles gjennom individets erfaringer innenfor typiske faser. Kuhlthau (2004)
  • Informasjonskompetanse som relasjonell – gruppen i fokus
    • IK utvikles i praksisfelleskap innenfor disiplinfagene eller profesjonen. Boon et al. (2007, 2008)
informasjonskompetanse i kontekst
Informasjonskompetanse i kontekst

”Seven faces” (Bruce, 1997)

  • Forventninger til bruk av informasjonsteknologi
  • Innstilling til informasjonskilder
  • Å kunne håndtere prosesser
  • Viktigheten av kontroll
  • Kunnskapsdannelse gjennom lesing av ny informasjon, og gjennom kritisk tilnærming til informasjon
  • Kunnskapsutvidelse gjennom bruk av informasjon
  • Målsettinger knyttet til klok tilnærming

Læring: Relational Frame (Bruce et al., 2006)

  • Ta utgangspunkt i autentiske situasjoner i de faglige studiene
fagreferentens rolle
Fagreferentens rolle
  • Mer enn forvalter av fagene en er utdannet innenfor: innehar kunnskaper og ferdigheter utover disiplinfagene
  • Noen betingelser i vår omverden
    • Utdanningsreform: nye læringsformer
    • Kunnskapssamfunnet: kompleks kunnskapsforståelse
  • Og noen forutsetninger hos oss selv
    • Kunne omsette vår kompetanse innenfor nye betingelser
slide18

2. Kvalifikasjons-rammeverket

- og informasjons-kompetanse

  • Rammeverkets innhold
  • Læringsutbytte
  • Kvalifikasjoner versus kompetanser
  • IK i kontekst
  • Fagreferentens rolle

3.Kvalifikasjons-rammeverket

- Muligheter og Utfordringer

  • Samarbeid på ulike nivå
    • eksempler på samarbeid
  • Progresjon
  • Oppsummering

1.Kvalifikasjons-rammeverket

- og utdannings-

reform

  • Bolognaprosessen og internasjonale rammeverk
  • Nasjonalt kvalifikasjons-rammeverk
muligheter
Muligheter
  • NKRV beskriver kvalifikasjoner som berører IK. De skal omsettes til spesifikke læringsutbytte på program-/emnenivå.
  • Dette setter IK på undervisningsagenda hos fagmiljøet på en mer tydelig måte: det må legges til rette i undervisning slik at IK-læringsutbytter kan oppnåes.
  • Dette kan lettere legitimere bibliotekets deltakelse i HUs læringslandskap
    • lette kommunikasjon med fagmiljøet
    • Bistå fagmiljø og støtte studentenes læringsprosess bedre
utfordringer
Utfordringer
  • Dialog på ulike nivåer om kvalifikasjonsrammeverket
    • Universitetet (overordnede organer)
    • Fakultetene (dekanat, studieråd, etc.)
    • Instituttene
      • Studieprogrammene
      • Emnene
    • Innenfor Biblioteket
      • Kurstilbudene
samarbeid p ulike niv eksempler p tiltak
Samarbeid på ulike nivå. Eksempler på tiltak
  • Ved UBB:
    • revisjon av UBs kurskatalog i lys av NKRV
    • Kontakt med UA
      • Møte om NKRV
      • Møte mellom direktørene for UB og Utdanningsavdelingen, samt viserektor for utdanning.
      • Forslag til drøftingssak til Utdanningsutvalget angående kvalifikasjonsrammeverket og UB sin rolle.
    • Arbeid med studieprogrammene.
    • Universitetspedagogisk kursmodul: Informasjonskompetanse – integrering i undervisning
    • Arbeid med etikk i utdanningen. Samarbeid inngått med SVT for å utarbeide veiledning og kurstilbud tilpasset forventede kvalifikasjonene nevnt NKRV.
samarbeid p ulike niv eksempler p tiltak22
Samarbeid på ulike nivå. Eksempler på tiltak
  • Ved UBO:
    • revisjon av UBs kurskatalog i lys av NKRV

UBOUBB

    • Forankring i studiekomiteen
      • Diskusjonssak om informasjonskompetanse
      • Diskusjoner med studieråd og lignende ved fakultetene
    • Arbeid med studieprogrammene.
    • Bibliotekansattes kompetanse: Universitetspedagogisk modul – Informasjonskompetanse og læring
utfordringer25
Utfordringer

Progresjon

En utfordring UB deler med studieprogrammene.

Progresjonen som ligger i grunn til vår undervisningsprogram i IK, gjenspeiles ikke i NKRV:

- IK tydelig på BA-nivå

- men ikke eksplisitt på MA-nivå

Hvilke følger kan dette ha for

  • Integrasjon av IK-undervisning i studieprogrammene?
  • vårt undervisningstilbud på MA nivå?
konklusjon med s rlig henblikk p fagrefentens rolle
Konklusjon – med særlig henblikk på fagrefentens rolle
  • Kvalifikasjonsrammeverket knytter informasjompetanse til de spesifikke studiene
    • Kvalifikasjoner vs kompetanser
  • KR krever en modell som integrerer IK med studieprogrammene
    • I læringsutbyttebeskrivelsene
    • I læringsprosessene
konklusjon med s rlig henblikk p fagrefentens rolle forts
Konklusjon – med særlig henblikk på fagrefentens rolle, forts…
  • Integrasjon krever samarbeid med moderinstitusjonene på flere nivå
    • Sentrale organer der beslutninger tas (UA,St.kom.)
    • Programledelse på fakultetsnivå
    • Emneansvarlige på insituttnivå
    • Tilpassing av IK-kurs - biblioteknivå
  • Utvikling av fagreferentens rolle i egen institusjon - kjennskap til lærings- og forskningsprosess
referanser
Referanser

Bologna Working Group on Qualifications Framework (2005) A Framework for Qualifications of the European Higher Education Area. http://www.bologna-bergen2005.no/Docs/00.../050218_QF_EHEA.pdf . [Nedlastet 21.05.10].

Boon, S., Johnston, B., & Webber, S. (2007). A phenomenographic study of English faculty's conceptions of information literacy. Journal of Documentation, 63(2), 204-228.

Boon, S. J., Bill , & Webber, S. (2008). Developing student information literacy: influence of disciplinary contexts and implications for library practice Paper presented at the Creating Knowledge V Turku, Finland.

Bruce, C. S. (1997). The seven faces of information literacy. Adelaide, Australia.: AUSLIB Hermann, S. (2005). Et diagnostisk landkort over Kompetenceudvikling og læring – pejlinger og skitser. Available from http://www.dpb.dpu.dk/dokumentarkiv/showdoc.asp?id=051214140603&type=doc [Nedlastet 21.05.10].

Bruce, C., Edwards, S., & Lupton, M. (2006). Six Frames for Information literacy Education Italics, 5 (1).

Hermann, S. (2005). Et diagnostisk landkort over Kompetenceudvikling og læring – pejlinger og skitser. Available from http://www.dpb.dpu.dk/dokumentarkiv/showdoc.asp?id=051214140603&type=doc .

[Nedlastet 21.05.10].

referanser29
Referanser

Kuhlthau, C.C. (2004) Seeking meaning. A process approach to library and information services. 2nd edition. Westport, Libraries Unlimited.

Kunnskapsdepartament (2010) Rundskriv F-05-10.

Kunnskapsdepartament (2009) Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/hoyere_utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk.html?id=564809 .[Nedlastet 21.05.10].

Utdanningsavdeling (2009). Notat fra Utdanningsavdeling, arkivnr. 09/4077. Universitetet i Bergen.

Aamodt et al. (2007). Læringsutbytte i høyere utdanning. En drøfting av definisjoner, utviklingstrekk og måleproblemer. NIFU STEP Rapport, 40.