1 / 20

Ja, takk – begge deler?

Ja, takk – begge deler?. Må operasjonssykepleiere ha en mastergrad for å bli kompetente operasjonssykepleiere? Noen aspekter knyttet til framtidig utdanning av operasjonssykepleiere Lokalgruppeledere og Lærernettverket NSFLOS 14. mars 2012. Kort historikk.

gene
Download Presentation

Ja, takk – begge deler?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Ja, takk – begge deler? Må operasjonssykepleiere ha en mastergrad for å bli kompetente operasjonssykepleiere? Noen aspekter knyttet til framtidig utdanning av operasjonssykepleiere Lokalgruppeledere og Lærernettverket NSFLOS 14. mars 2012 etw/NSFLOS/2012

  2. Kort historikk • Ca 1950 – ca 1990: Sykehusinterne utdanninger • 1969 - 1970: NSFLOS – faggruppe under NSF • 1986 NSF: Innstilling om videreutdanninger i klinisk sykepleie • 1999 KUF: Rammeplan og forskrift for videreutdanning i anestesi-, operasjons-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie • Ca. 2000 - 2005 – formell overføring til høgskolene via Kunnskapsdepartementet • 20?? – videreutdanningene ute - mastergrad i operasjonssykepleie etablert i hele landet etw/nfslos/2012

  3. Styringsdokumenter • Lovverk: • Lov om helsepersonell (1999) • Lov om spesialisthelsetjenesten (1999) • Lov om pasientrettigheter (1999) • Lov om Universiteter og høgskoler (2005) • Yrkesetiske retningslinjer / ICNs etiske regler (2011) • Rammeplaner (1999 – 2005) • Fagplaner / Undervisningsplaner etw/nfslos/2012

  4. Kvalitetsreformen(høsten 2003) • NOKUT opprettes (uavhengig statlig organ) • Skal bl.a. er å føre tilsyn med faglig kvalitet på den enkelte utdanning gjennom systemer for vurdering • Kvaliteten på utdanning og forskning skal bli bedre • Kvalitetssikringssystemer, rammeverk - læringsutbytter • Intensiteten på utdanningen skal økes • Bedre utnyttelse av studieåret, forpliktende studieplaner og bedre veiledning. Progresjon belønnes. • Internasjonaliseringsgraden skal økes etw/nfslos/2012

  5. Internasjonalisering • St. meld. nr. 14 - 2008 – 2009 • Bologna prosessen og – erklæringen ( etablert i 1999): • Bl.a. felles europeisk gradssystem basert på lik uttelling i ECTS (European Credit Transfer System) • Bachelor / master / PhD • Økt grad av studentutveksling – kompatible og internasjonale studieprogrammer (Europa) • Muligheter for utveksling av pedagogisk / faglig personale etw/nfslos/2012

  6. St.meld. Nr. 13 (2012)Utdanning for velferd • «Befolkningens behov for tjenester og tjenestenes behov for kompetanse danner utgangpunktet for forslagene som fremmes i meldingen.» • Samarbeid / samspill • Tverrprofesjonalitet / felles læringsarenaer • Endring av utdanninger i helsesektoren • Ikke primært forlenge, men endre innhold i tråd med samfunnets behov • Bygge utdanningene i gradssystemet (videreutdanninger) • Konsekvenser? • Korte ned på noe til fordel for annet? • F.eks.: Praksisstudier kortes til fordel for vitenskapsteori og metodelære? • Masterstudier på sikt for alle? etw/nfslos/2012

  7. Samfunns«mandat» • Kompetanse: • Tilføre samfunnet og helsevesenet den påkrevde spesialistkompetansen i operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling • Hensikten er: • Å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve operasjonssykepleie til pasienter og ivareta deres pårørende i et høyteknologisk miljø. • Å gi yrkesutøver fullgod kompetanse og kvalifisere for yrkestittel operasjonssykepleier • At utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivingens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier etw/nfslos/2012

  8. forts. • Behov for kompetanse i helseforetakene: • Ses i sammenheng med kirurgisk virksomhet; tilbud og etterspørsel • utvidede muligheter for behandling / endring • økende volum / antall kirurgiske inngrep – behandlinger • Økonomiske hensyn? • Status: • Etterspurt kompetanse • Foreløpig relativt bra dekning av operasjonssykepleiekompetanse, (mulig med unntak av Nord Norge) • Utdanningsvolum og -frekvens • Alderssammensetning etw/nfslos/2012

  9. Videreutdanning / nå • Krav til kompetanse: • Spesifikke krav til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (tidl. holdninger) • Læringsutbytter • Tilnærmet de tidligere mål for utdanning / etter endt videreutdanning: funksjonsdyktighet på generalistnivå • Målgruppe • Sykepleiere med 1 – 2 års klinisk yrkesutøvelse som sykepleiere etw/nfslos/2012

  10. Innebærer bl.a. • Solide basiskunnskaper i alle emner, f.eks. • Generell sykepleie, operasjonssykepleie, forskning, samfunnsvitenskapelig emner, kirurgisk behandling mv.. • Opparbeidede generelle ferdigheter, f.eks. • leiring, preoperativ huddesinfeksjon, instrumentering, steril avdekking mv.. • Etisk og faglig baserte holdninger, f.eks. • Pasienten som mål for operasjonssykepleie, faglig forsvarlighet mv.. etw/nfslos/2012

  11. forts. • Implisitt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (holdninger): kunne arbeide kunnskapsbasert; dvs. • Være faglig oppdatert – nyeste kunnskap – forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for faglig utvikling • Implementere nyeste / beste kunnskap i praktisk utøvelse • Kunne argumentere kunnskapsbasert • Kunne være konstruktiv kritisk til egen praksis og se konsekvenser av egen praksis – både for pasient og samfunn etw/nfslos/2012

  12. Mastergrad Eksempel: masterstudium i klinisk sykepleievitenskap (HIOA, 2011 – 2012): • Antatt forskjell på sykepleier med videreutdanning og sykepleier med master i klinisk sykepleievitenskap: • Videreutdanning: gir sykepleier en handlingskompetanse innenfor et spesialisert klinisk område • Master: gir sykepleier en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning og forskningsmetode • Master gir sykepleieren kvalifikasjoner til å initiere, igangsette og drive egne forskningsprosjekter i praksis • Master gir større formell uttelling i studiepoeng og kvalifiserer for doktorgradsstudier etw/nfslos/2012

  13. Viktige aspekter Sett fra operasjonsavdelingers ståsted: • Hovedfunksjon - pasientbehandling • Fokus økonomi, drift og effektivitet • Herunder også personalpolitikk og lønnspolitikk • Har behov for kompetente operasjonssykepleiere som kan ivareta pasienter peroperativt • Vil ha «arbeidsfolk som trives med å stå distansen ut»? etw/nfslos/2012

  14. Spørsmål • Hvordan vil krav til operasjonssykepleierkompetanse endre seg? • Bør alle eller noen ha mastergradsnivå? Og hvordan evt. skille på kompetanser? • Hvilke arbeidsoppgaver til hvilke nivåer? • «Trenger man en master for å kunne argumentere+» • Tiltak for tilførsel av annen relatert kompetanse («teknikere»)? • Hvilke helhetlige økonomiske vurderinger er implisitte? • Samme lønnsnivå for ulik kompetanse? • Hvilke krav stilles til veiledningsressurser? • Kompetanse og lønn? etw/nfslos/2012

  15. Viktige aspekter Sett fra studenters ståsted: • Egen / personlig begrunnelse for videre utdanning / kompetanseheving etter endt grunnutdanning / bachelorgrad • Tilfreds med en yrkestittel og en jobb? • Vil ha maks uttelling for innsats i utdanningssystemet • Herunder muligheter for videre bygging av kompetanse • Vil ha fleksibilitet med henblikk på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt Videre: • Vil ha anerkjennelse og respekt for ervervet kompetanse og status som likeverdige medlemmer i det kirurgiske team etw/nfslos/2012

  16. Spørsmål • Tilsvarende viktige aspekter • Personlig tilfreds med realkompetanse og annet arbeidsområde? • Hvordan ulike ambisjonsnivåer? • Fleksibilitet på arbeidsmarkedet – nasjonalt og internasjonalt • Status – endret med master? etw/nfslos/2012

  17. Viktige aspekter Sett fra utdanningsinstitusjoners ståsted: • Utdanningspolitiske vedtak og føringer • Bl.a. sammenslåinger og fusjoner mellom etablerte universiteter og høgskoler, universitetssatsinger • Bologna erklæringen • Videreutdanninger eksisterer ikke i utdanningssystemene • Økonomiske hensyn • Bedre uttelling økonomisk for masterkandidater enn for spesialsykepleiere • Norge – en del av verden… • Kompatibilitet og utveksling etw/nfslos/2012

  18. Spørsmål • Hvordan bygge kompetanse hos undervisnings- og veiledningspersonale? • Er det behov for overgangsordninger inntil masternivået er fullt ut etablert? • Hvilke alternative utdanningsforløp gir de beste kompetansene helhetlig sett? etw/nfslos/2012

  19. Ja takk, begge deler? • Oppsummering: • Politisk og utdanningspolitisk bestemt masterkompetanse er framtiden • Faglig og personlig vil masterkompetanse gir uttelling • I overgangsfaser må yrkesutøvere på ulike nivå ivaretas og gis muligheter for trivsel, faglig vekst og arbeidsglede etw/nfslos/2012

  20. Veien videre • Utfordringer • Hvilke «modeller» i masterstudiene • Når • Hvilke «overgangsordninger» • Hvilke endelige «punktum» Takk for oppmerksomheten og lykke til! etw/nfslos/2012

More Related