1 / 57

Koronarsjukdom

Koronarsjukdom. Hjerte jubileum Volda Oktober 2012. t. Interheart - studien. Kanadisk styrt World wide – 50 land- 262 senter 15152 hjerteinfarkt m tilsv. kontroller uten hjertesjukdom 9 risikofaktorer Begge kjønn Svært like res. i ulike land,aldre,kjønn.

blake-chang
Download Presentation

Koronarsjukdom

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Koronarsjukdom Hjerte jubileum Volda Oktober 2012

  2. t

  3. Interheart - studien • Kanadisk styrt • World wide – 50 land- 262 senter • 15152 hjerteinfarkt m tilsv. kontroller uten hjertesjukdom • 9 risikofaktorer • Begge kjønn • Svært like res. i ulike land,aldre,kjønn

  4. Interheart – Risikofaktorer –berekna at desse står for 90 % av totalrisiko for hjerte/karsjukdom • ApoB( LDL)/ApoA1(HDL) • Røyking (no) • DM • Hypertensjon • Abdominal fedme • Psykososialt • Daglig inntak av frukt og grønnsaker • Trening • Alkoholinntak

  5. Odds ratio Svilaas- polypill?Hjerteforum 2005 nr 1 s 45 og 47

  6. Årsaker

  7. Diagnostikk • Anamnese • EKG, biomarkører og klinisk undersøkelse • Risikoprofil • Vidare undersøkelser ? • Non invasive undersøkelser – AEKG, (stress)ekko, Scintigrafi, CT/MR u.s. ++ • Invasive undersøkelser – koronar angiografi

  8. Kvinner- symptom ved koronarsjukdom • Meir variert og uspesifikke enn hos menn • Ca 50 % brystsmerter som hovedsymptom v infarkt- kontra 69 % av menn • Oftaretungpustheit, samt verk i rygg, nakke, kjeve, armer, øverst i magen ( men dette er meget vanlig også hos menn) • Slappheit, søvnvansker….

  9. Kvinner har meir vondt i overkroppen av andre grunner- rheumatiske plager, fibromyalgi osv • Kvinner meirbelasta- bekymrer seg meir, gir uttrykk for meir angst/depresjon, lett å feildiagnostisere – lett for leger å skulde på andre årsaker • Mange ( pas og leger..?) oppfatter fortsatt angina/infarkt som mannssjukdom, og tenker ikkje på desse diagnosene ofte nok hos kvinner

  10. EKG, biomarkører, klinisk undersøkelse • EKG: • Infarktforandringer, T inversjoner, ST senkinger, Hypertrofi, ++, rytme • Eller heilt normalt EKG hos alvorlig koronarsjuk • Biomarkører/lab: Microalbuminuri, HbA1C, pro BNP, Troponin ( sjukehus) ++ • Klinisk u.s. : Vekt, BT, Bilyder, svikt- hø,ve, carotis, kolesterolavleiringer ++

  11. Risikoprofil- igjen… • Røykestatus • Blodtrykk • Kolesterol – helst inkl LDL,HDL • Familiehistorie • Debud hjerte-karsykdom hos førstegradsslektning • før 55 års alder menn, før 65 år for kvinner • Diabetes • Fedme (Økt livvidde waist/hip ratio( 0,8 kvinne, 0,9-1,0 mann), ev. BMI) • Fysisk aktivitet

  12. Risikofaktorer som ikkje inngår i tabellen • Familiær belastning- x 1,5- 2,5 • Diabetes: x 1,3-2 etter HbA1c ( meir for kvinner) • Abdominal overvekt/metabolsk syndrom: x 1,5 • Psykososialt stress….har auka risiko, men vanskelig å måle og kvantitere • Svært ofte skjønnsmessig vurdering, men ha tabellane ++ i bakhovudet • Ved alder under 40 og over 70 – skjønnsmessig, ved endeorganskade (VVH, carotisplakk, mikroalbuminuri ++)flyttes individet meir over mot sek.profylakse • BT systolisk over 160 mmHg( skikkelig diagnostikk ) og kolesterol > 8 skal behandlastuansett……alder ?

  13. PAUSE

  14. Non invasiv diagnostikk- spesialisthelsetjenesta • Kva skal vi påvise ? • Om pas har koronarsjukdom ? Kan få infarkt i moderate stenoser, spes. om endotelet er ”betennt”. • Om dei aktuelle symptom skuldast koronarsjukdom ?

  15. AEKG- sensitivitet • Einkar-sjukdom 35-40 % • Tokarsjukdom 62-67 % • Trekarsjukdom 73-86 % • Totalt 68 +/- 16 % • Ref. Gianrossi R. Circulation 1989-80.

  16. Sigrun Halvorsen, Ullevål

  17. Myocardperfusjonsscintigrafi • Ved belastning- sykkel, eller medikamentell belastning • Bilder av myocardperfusjon i kvile sammenlikna med ved belastning • Får ikkje direkte visualisert koronarkara, men ser blodforsyninga til myokard • Om normal test- god prognose !

  18. MDCT – CT koronarkar

  19. Bilde av CT koronarkar

  20. CT koronarkar fordeler i forhold til invasivangiografi • CT m nye maskiner mindre stråling; ca 1 mSv kontra 4-8 • CT ingen blødnings, hjerneslag eller disseksjonsfare • CT kan avklare også lungeemboli/aortadisseksjon i akutt situasjon • CT mindre reisetid/kostnader, men… • Avhengig av god rtg lege og kardiolog • Vanskelig ved mykje kalk i koronarkar og ved uttalt arrytmi • Fortsatt eindel falske positive ( CT perfusjon på vei inn) • Ikkje så nøyaktig som invasiv og kan sjølsagt ikkje gi behandling (PCI) i same seanse. • Egner seg pr i dag for pas med symptom m middels risiko, uavklart etter f eks AEKG. • Seinare evtcalcium score ( svært lite stråling og utan kontrast)som vurdering av symptomfrie med intermediær risiko (mtp primær profylakse).

  21. Invasiv koronar angiografi

  22. Bilde invasivangio

  23. Signifikant stenose– 50 % diameter reduksjon- 67 % arealreduksjon

  24. Behandling - koronarsjukdom • Angina pectoris – stabil – metabolsk lidelse • AKS- akutt koronar syndrom- trombotisklidelse • STEMI • Ustabil angina + NSTEMI

  25. Behandling • Generell risikoreduksjon-jfr NORRISK • Behandle KOLS, anemi, nyresvikt, DM osv • Spesifikk antiischemisk og blodtynnande medikasjon • Henvisning mtp utblokking (PCI)/ koronar kirurgi • Refraktær angina – ryggmargsstimulering- epidurale elektroder

  26. Koronarsjukdom- medikament • Medikamentvalg må ”skreddarsyast” til kvar enkelt pasient – avhengig av : • Angina • Tidl. infarkt evt hjertesvikt • Rytmeforstyrrelser (f eks atrieflimmer) • Kolesterolverdi • Blodtrykksnivå osv

  27. Medikament • Blodtynnande(ASA, Plavix, Efient, Brilique, Marevan) • Statiner(Simvastatin(Zocor), Atorvastatin( Lipitor), Lescol, Crestor, Pravastatin ( Pravachol) • Betablokkarar: Metoprolol depot(SeloZok), Bisoprolol ( Emconcor), Carvedilol, Atenolol( Tenormin) ++ • Calciumblokkarar( Amlodipin ( Norvasc), Verapamil (Isoptin),Plendil,Cardizem,Adalat) • Langtidsvirkandenitropreparat( Imdur, Monoket, Sorbangil osv)

  28. Statiner – kolesterolsenkande medisiner • Påvirker kolesterolproduksjonen i levra- senker kolestrerol 25-40 % • Dette minsker sjansen for nye infarkt og forverra angina- red. antall nye infarkt/død ca 30 % ( 50%) • Har også andre gunstige effekter på koronarkara- har effekter i tillegg til senking av kolesterol • Plaque blir ikkje nevneverdig mindre, men med tjukkare kapsel og skrumping av feitt sentralt i plakk

  29. Bypass: 3 kar sjukdom/ve.hovedstamme/DM

  30. Percutancoronaryintervention -PCI • Stabil angina – stort sett symptombehandling- usikkerheit kring prognostisk gevinst. Påfører pas nytt problem- stenten… • Ustabil angina – angio og evt PCI raskt for dei fleste • NSTEMI • Angio/PCI ila 72 t for dei fleste – risikovurdering-alder-blødning- slag osv.. Mangler gode data for pas over 80 år. • STEMI – • Primær PCI- utan trombolyse- best behandling • PCI etterbehandling ved vellykka trombolyse • Rescue PCI – ved mislykka trombolyse

  31. PCI trender • Når behandle stenose ? FFR- Fame studien • Vurdere stenose • IVUS • OCT • Korleis behandle stenose ? • NORSTENT studien • DES • BMS

  32. Når behandle stenose ? FAME studien

  33. FAME studien( -ane, I-II) • Tidlegare vart stenoser med over 50 % stenose utblokka og oftast stenta. Grensesignifikante stenoser vart av og til vurderte med stress-ekko, MR eller myocardscintigrafi før ein avgjorde om stenosa skulle utblokkast • Avgjer no direkte på angiolab om moderate stenoser( ca 50- opptil 70 % diameterreduksjon) skal utblokkast- med trykkmåling- dersom over 25 % trykkfall over stenose blir den ( oftast) blokka ( FFR <0,75) • Unngår mange unødige blokkinger

More Related