1 / 14

Realfagsutdanning mot 2010 Hva bør et realfaglig fakultet ta hensyn til?

Realfagsutdanning mot 2010 Hva bør et realfaglig fakultet ta hensyn til?. Per O. Aamodt NIFU STEP. Hvis universitetet ikke fantes? (Fritt etter Nils Christie). I så fall: måtte vi finne det opp? Påstand: kunnskap, høyere utdanning og forskning er sentralt i samfunnsutviklingen

fruma
Download Presentation

Realfagsutdanning mot 2010 Hva bør et realfaglig fakultet ta hensyn til?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Realfagsutdanning mot 2010Hva bør et realfaglig fakultet ta hensyn til? Per O. Aamodt NIFU STEP

  2. Hvis universitetet ikke fantes? (Fritt etter Nils Christie) • I så fall: måtte vi finne det opp? • Påstand: kunnskap, høyere utdanning og forskning er sentralt i samfunnsutviklingen • Kan dette dokumenteres? • Loves det for mye på vegne av universitetene?

  3. Etterspørsel, produksjon og anvendelse av kunnskap: en enkel modell Fag og forskning Studentenes preferanser og forventninger Arbeidsmarked og samfunn Stat

  4. Hva er kunnskapsinnholdet i universitetsstudiene? • Disiplin- og fagspesifikk kunnskap (for eksempel i matematikk, fysikk eller språk • Profesjonskunnskap, ofte tverrfaglig (teknologi, medisin) • Ikke fagspesifikk kunnskap • Generisk kunnskap • Kunnskap felles for mange eller alle disipliner • ”Dannelse” • Spesialister eller generalister? • Viktig: mange jobber med andre ting enn selve faget i studiet!

  5. Konsekvenser av et slikt syn på kunnskap • Skal universitetet fortsatt prioritere det rent faglige? • Eller må man legge økt vekt på hva arbeidslivet trenger (hva nå det er)? • Faglig fordypning eller skru sammen nye tverr- og flerfaglige tilbud? • Hvordan fremmes best utviklingen av de generiske kunnskapene?

  6. Universitetets oppgaver: noen utviklingstrekk • Økende konkurranse om å rekruttere studenter • Økte variasjoner i studentenes forutsetninger • Kandidatene går til et bredere spekter av jobber • Dermed også et bredere sett av kompetansekrav • Studentene er blitt mer rettighetsorientert

  7. Spesielle utfordringer for realfagene • Har relativt sett tapt i ”studentmarkedet” • Vanskeligere å kompensere for sviktende forkunnskaper enn i de fleste andre fag (?) • Har vi en realfagskrise i skole og samfunn? • Realfag oppfattes som vanskelig og kjedelig? • Ikke noe særnorsk fenomen

  8. Realfagenes forpliktelser • Ikke bare relevant for teknologi og næringsliv • Øke kunnskapsbasis og kunnskapsproduksjon • Rekruttere til forskning • Utdanne lærere! • Realfag som allmenndannelse og kultur: å forstå fenomener i naturen er et siviliseringsprosjekt! • Men: holder undervisningen mål i forhold til en slik oppgave?

  9. Rekrutteringskrise • Like mye kvalitativ som kvantitativ? • Neppe noen manglende interesse for naturvitenskapelige fenomener blant de unge • Realfagene ikke alene om å ville rekruttere studenter med realfagsbakgrunn: • Teknologi • Medisinske fag • Økonomi • Samfunnsfag • Hva slags realfag er mangelvare? Matematikk og fysikk, men neppe biologi? • Og hva gjør vi med jentene? • Kan og bør realfagene framstille seg som mer attraktive?

  10. Utdannings- og yrkesvalg • Valgene styres mer av interesser og evner enn av ”hva som lønner seg” • De fleste unge vet lite om hva som venter dem i studier og jobb • Realisme, ikke dagdrømmer • Stabilitet over tid • Jentene er særlig opptatt av ”å jobbe med mennesker” • Selvrealisering og identitet • ”Kreative” og kunstneriske fag står sterkt i dag • Har realfagene et ”imageproblem”

  11. Lærestedene som aktører i et utdanningsmarked • Økt konkurranse om studentene • Både bra og mindre bra • Har Kvalitetsreformen svekket insentivene til samarbeid og arbeidsdeling? • Konkurranse: fører den til ensretting snarere enn mangfold? • ”Vinnerne” i konkurranse om studentene har større frihetsgrader enn ”taperne”

  12. Fra plan til politisk abdikasjon? • Ingen grunn til å vende tilbake til statlig sentralstyring av studietilbudene • Men tross alt er det enkelte nasjonale behov som må ivaretas • Hensynet til små fag • Hindre åpenbare skjevheter i kapasiteten • Fornuftig bruk av samfunnets ressurser • Generell politisk opptatthet av realfagenes status • Men har de virkemidlene? • Fare for symbolske tiltak

  13. Realfag UiB: strategiske valg? • Første forutsetning: utvikle topp faglige miljøer • Annen forutsetning: Identifisere områder der UiB er særlig gode • Med dette som basis: forsøke å identifisere og tilpasse seg søkernes interesser • Er mulighetene for tverrfaglige tilbud godt nok utnyttet? • Vurdere strategiske allianser med andre institusjoner: utenlandske læresteder, norske høgskoler, arbeidslivet? • Samtidig: holde fast ved det som er universitetets særpreg og fortrinn!

  14. Realfag UiB: strategiske valg? (forts.) • Kan man gjenreise mat.nat. som lærerutdanningsinstitusjon? • Videre satsning på studiekvalitet: kan bidra til å øke attraktiviteten • Finne balansen mellom søkernes preferanser og faglig baserte veivalg: hva slags fag vil være viktigst i framtida? • Nødvendig å være proaktiv, ikke reaktiv

More Related