slide1 l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Bakgrunn/kontekst Bolognaprosessens fokus på utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Mer systematiske bes PowerPoint Presentation
Download Presentation
Bakgrunn/kontekst Bolognaprosessens fokus på utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Mer systematiske bes

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 27

Bakgrunn/kontekst Bolognaprosessens fokus på utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Mer systematiske bes - PowerPoint PPT Presentation


  • 136 Views
  • Uploaded on

Learning outcomes ~ en ‘fremmed fugl’ eller gammel (didaktisk) kjenning i HU?. Bakgrunn/kontekst Bolognaprosessens fokus på utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Mer systematiske beskrivelser av de enkelte delene i utdanningssystemet

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Bakgrunn/kontekst Bolognaprosessens fokus på utviklingen av nasjonale kvalifikasjonsrammeverk Mer systematiske bes' - flavio


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Learning outcomes~

en ‘fremmed fugl’ eller gammel (didaktisk) kjenning i HU?

  • Bakgrunn/kontekst
  • Bolognaprosessens fokus på utviklingen av nasjonale
  • kvalifikasjonsrammeverk
  • Mer systematiske beskrivelser av de enkelte delene
  • i utdanningssystemet
    • Vekt på transparens og kompatibilitet
    • Tydeligere progresjon, nivåbeskrivelser
  • Hvordan samsvarer et gitt studieprogram med tilsvarende
  • studieprogram nasjonalt og i andre land?

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide2

Går sammen med økt fokus på og interesse for studenters læring:

kunnskaper og ferdighet etter endt utdanning

 læringsutbytte, kompetanse, kvalifikasjoner (også i f t arbeidsliv)

  • Learning outcomes
  • Sluttkompetanse
    • Bachelor
    • Master
    • Ph D
  • Læreplan
  • Fagplan
  • Studieplan

Høgere utdanning

?

Learning outcomes: del–kompetanser

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide3

Fortsatt en gyldig observasjon/beskrivelse?

Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietiden: ”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi iallfall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert”

G. Handal & J. Osnes (1970):

I: Universitetsstudier under debatt

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide4

Læringsutbytte

Praktiske implikasjoner for utdanninger og lærere

  • Læringsutbytte (learning outcomes) skal inngå
  • og ha en sentral rolle i fagplanene!
  • Men, hva forstår vi med læringsutbytte? – og:
  • Hvordan formulerer/skriver vi et læringsutbytte?
  • Hvordan dokumenterer vi studentenes læringsutbytte?
  • Aktuelle momenter – forutsetninger
  • Lærernes ’curriculum literacy’:
  • kompetanse i å analysere og tolke læreplaner – og
  • omsette læreplanen ’som dokument’ til
  • læreplanen ’som praksis’.
  • Ulike posisjoner i læreplanarbeidet: ulike nivåer eller
  • læreplanens ulike ”ansikter”.

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide5

Læreplanens ulike ’ansikter'

Sentrale myndigheter,

interessenter og aktører

Institusjonsperspektiv

Lærerperspektivet

Studentperspektivet

Med fokus på dokumentert læringsutbytte

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide6

Utfordringer til lærere/utdanningsinstitusjoner (bearbeidet etter Jenkins & Unwin):

  • state what is meant by a learning outcome
  • give reasons why learning outcomes are valuable in course design
  • use learning outcomes when planning and writingyou course curriculum
  • have a view as to whether you think they better enable you
  • to describe to students what they are expected to learn from your course.
  • Formel for ’learning outcomes’: As a result of …… you will be able to:

= det vi omtaler som læremål/læringsmål ?

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide7

En ’main-stream’ didaktisk forståelse av læremål

  • Læremålene beskriver sider ved de konkrete kunnskapene, ferdighetene og holdningene som undervisningen er rettet mot
  •  Den kompetansen vi vil at studentene skal utvikle …
  • Det innebærer at vi presiserer og konkretiserer forventede læringsresultater som eksplisitte læremål.
  • Tre tips for formulering av mål
  • Målene skal være klart og entydig uttrykt.
  • Målene bør informere og hvordan studenten kan dokumentere at målene er nådd.
  • Målene bør presisere hvor godt en forventer at studentene skal prestere (måloppnåelse/presisering av forventning, krav og standard knyttet til læringsresultater.

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide8

Det begrepsmessige forholdet mellom

  • Kompetanse (kompetansebeskrivelser)
  • Læremål
  • Læringsutbytte – som dokumentert måloppnåelse?
  • (Kompetansemål?)
  • Aktuelle modeller og eksempler

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide9

Didaktisk kompetansemodell

”Knowing

That”

”Knowing

How”

”Knowing ’that’ + ’how’

in context

”Learn to learn”

Særlig vektlagt

i høgere utd.

Generelle kompetanseinnrettinger

Generic skills, personal transferable skills

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide10

MÅLOMRÅDER

Blooms reviderte måltaksonomi (klassifiseringssystem)

Kunnskapsmål

Kognitive mål

Ferdighetsmål

Psykomotoriske mål

Målområder

Holdningsmål

Metakognitive mål

Hvert område er delt inn i (hierarkiske) målnivåer – jf. taksonomitabeller

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide11

Taksonomitabell / klassifiserings tabell

Knyttes til fagets innholdskomponenter

Jf Tyler i ’original’

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide12

For Knowledge

arrange

order

define

recognise

duplicate

label

recall

list

repeat

memorise

name

state

relate

reproduce

**

For Application

apply

operate

choose

practice

demonstrate

schedule

dramatise

sketch

employ

solve

illustrate

use

interpret

write

**

Blooms taksonomi/klassifiseringsmodell går

igjen som felles referanse for formulering av læringsutbytte:

Verb som beskriver ’learning outcomes’/kompetansemål på ulike nivåer

Det kognitive målområdet

slide13

For Analysis

analyse

differentiate

appraise

discriminate

calculate

distinguish

categorise

examine

compare

experiment

contrast

question

criticise

test

**

For Synthesis

arrange

formulate

assemble

manage

collect

organise

compose

plan

construct

prepare

create

propose

design

write

**

For Evaluation

appraise

judge

argue

predict

assess

rate

attach

score

choose

select

compare

support

estimate

evaluate

**

slide14

Argument

En kompetansebeskrivelse refererer til

ulike kunnskapsdimensjoner og målområder

Kunnskaper

Ferdigheter

Holdninger

Metakognisjon

K

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide15

Er ideen om ’learning outcome’ en ny versjon av mål-middel pedagogikken,

  • forankret i Tyler-rasjonalen med læremål som overordnet kategori?
    • (Jf målstyring (management by objectives) og norsk læreplanpraksis
    • fra 1980-årene d.d [L93, L06])

I hvilken grad og hvor detaljert

Kan læring planlegges?

  • Hvilke mål skal skolen/utdanningen søke å nå ?
  • Hvilke erfaringer og opplevelser kan tenkes å føre studenter/
  • elever fram til disse målene?
  • Hvordan kan disse erfaringene/opplevelsene
  • organiseres på en effektiv måte?
  • Hvordan kan man vurdere om de oppstilte målene er nådd?

Tyler (1949)

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide16

Læreplanprosess

1 Mål og målpresisering

  • Atferdsmål
  • (Ytre observerbar) atferd
  • Angi betingelser
  • Angi krav/kriterier
  • for måloppnåelse/prestasjon

2 Valg av læringserfaringer

5 Vurdering

3 Valg av innhold

4 Organisering innhold

og læringserfaringer

Målnedbryting

Overordnet

Delmål

Revisjon

Tilbakekobling

Arbeidsmål

Aktivitet

Kontroll

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide17

Kritikk av Tyler-Bloom-rasjonalen

[Elliot Eisner (1969/1985)/ Lawrence Stenhouse (1975)]

Atferdsmål

(Undervisningsmål)

Middel

Student Mål

+

Kriterier

Problemløsningsmål

Student Oppgave Resultat

Ekspressive mål/resultater

Student Aktivitet, Resultat

rik på

muligheter

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide18

Structure of the Observed Learning Outcome

(Biggs & Collis 1982)

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide19

Typiske anvisninger om læreplanutvikling

og anvendelse av læringsutbytte (learning outcome)

– fra ulike universiteter og universitetspedagoger (www).

slide20

Writing Assessable Learning Outcomes

  • Learning outcomes refer to what a student will be able to know, understand and/or do at the end of a learning unit. Learning outcomes are written for 4 areas of learning:
  • Knowledge • Knowledge and understanding
  • Start these learning outcomes by saying:
  • Having (successfully) completed this unit, you will be able to demonstrate knowledge and understanding of:….
  • CognitiveSkills
  • Subject Specific Skills • Skills: experimental, mathematical, design, practical
    • • Problem solving
  • Key Skills • Communication, teamwork etc.
  • (U o Southampton) (Gareth Jones, Imperial College London)

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide21

CognitiveSkills

  • This is what you expect students to do with the content: describe, compare, evaluate, apply etc. These always start with a verb that will guide how you assess – (jf Bloom).
  • Subject Specific Skills
  • Not all units will have this set of learning outcomes, and relates to manipulation skills and professional skills that a graduate of such a programme needs.
    • For motor skills, use verbs like: co-ordinates, balances, operates, handles (with confidence/skilfully), expresses, performs, calibrates, rotates etc.
  • Key Skills (generic skills; personal, transferable skills)
  • Which are:
        • oral/written communication
        • work in a team
        • work independently
        • appropriately use ICT
        • research & critically evaluate information
        • apply techniques, theories in a new context

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide22

• Top Level: “By the end of the degree, graduates should be able to …” –

i.e. Dublin Descriptors type statements.

• Intermediate Level: “At the end of the year, students should be able to …”

• Module Level: “At the end of the module, students should be able to …”.

This could be a long and detailed list.

• For each level there should also be a set of AIMS, i.e. general purposes.

What are we trying to achieve?

• In contrast, Learning Outcomes are specific learning objectives.

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide23

Prosess, trinn-for-trinn (etter G Jones):

  • Steps in Programme Design Based on Learning Outcomes
  • Aims - General Purposes
  • General Competences to be developed
  • Subject Specific Competences “ “ “
  • Define Structure in terms of Modules or Units
  • Define overall learning outcomes
  • Define individual module learning outcomes
  • Decide on content of each module (syllabus)
  • Decide how they can be assessed
  • Monitor results obtained by students
  • Iterate above steps to improve!

Nivå, hierarki (jf målnedbrytning og læreplannivå) 

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide24

Eksempel (G Jones)

1st Year Module on Business Mathematics & Statistics

Aims (=hensikt/formål)

• To develop an awareness of the scope and limitations of quantitative analysis

• (6 other aims)

Learning Outcomes: After completing the module, students should be able to

• Formulate, test and interpret hypotheses using suitable significance tests

• Undertake regression and time series analysis to provide simple forecast data

• Produce a statistical report

• Analyse and present business data using appropriate packages

• (5 other learning outcomes)

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide25

A Process for the LEARNING OUTCOMES INITIATIVE at

St. Edward's University

1.The first thing that needs to be done is for faculty in each discipline

to agree on the general learning outcomes expected of our students.

So, faculty get together in discipline-specific groups to develop

learning outcomes (that identify the knowledge and competencies

students are expected to have, as well as the assessable learning products

that will be used to document students' levels of learning).

2.Next, still in discipline-specific groups, the faculty divide

and sequence the learning outcomes by assigning them to specific courses.

The faculty then know exactly what students are expected to learn

in their own courses, as well as in courses taken before, concurrently,

and/or after their own.

3.Finally, from the learning outcomes identified through consensus,

faculty members develop the more specific learning outcomes

that define a course, and are included on the syllabus.

4. forts

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide26

4.

Of course, this process will likely take more than

the two afternoons in August set aside for that purpose.

So, realistically, the goals for those sessions are:

Afor the faculty to get a good start on the process;

Bfor everyone to have a common understanding

of the definition and format we'll be using for learning outcomes;

Cfor faculty in each discipline to draft an initial set of

learning outcomes for each discipline; and

Dfor faculty to begin designing learning outcomes

for their course syllabi.

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD

slide27

I et nøtteskall ..?

When someone asks your students what they learned

in your course,

what kinds of things would you like to overhear them say?

… og ER dette i tråd og overensstemmelse

med dine og læreplanens intensjoner

målformuleringer og det presiserte læringsutbyttet

for kurset, modulen, utdanningen??

RoarCPettersen, HiØ  150606, KD