slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kyrre Groven, Vestlandsforsking PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kyrre Groven, Vestlandsforsking

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 55

Kyrre Groven, Vestlandsforsking - PowerPoint PPT Presentation


  • 217 Views
  • Uploaded on

Klimaendringar og naturskade – kommunane sitt ansvar. Seminar på Kommuneplan-konferansen 2008, Røros 11.02.08. Foto: Oddleiv Apneseth. Kyrre Groven, Vestlandsforsking. Disposisjon. Bakgrunn og sentrale begrep Kommunane sitt ansvar for forebygging og sikring Konsekvensar av klimaendringar

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Kyrre Groven, Vestlandsforsking' - ezra


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Klimaendringar og naturskade – kommunane sitt ansvar

Seminar på Kommuneplan-konferansen 2008, Røros 11.02.08

Foto: Oddleiv Apneseth

Kyrre Groven, Vestlandsforsking

disposisjon
Disposisjon
  • Bakgrunn og sentrale begrep
  • Kommunane sitt ansvar for forebygging og sikring
  • Konsekvensar av klimaendringar
  • Konsekvensar av samfunnsendringar
  • Konsekvensar av institusjonelle endringar
  • Korleis planlegge for å unngå naturskade i framtida?
  • Etiske perspektiv
prosjektbakgrunn
Prosjektbakgrunn

”Storm, skred, flom og oljeutslipp - ansvar, myndighet, roller og finansiering av sikringstiltak og skadeforebyggende arbeid”

Prosjekt 2007-08 finansiert av KS FoU, går til april 2008. Samarbeid mellom Vestlandsforsking, Østlandsforskning, NGI og Universitetet i Stavanger http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=6&articleid=2077

”Rettleiar for kommunal tilrettelegging av klimarobust bustadbygging”

Prosjekt 2007-08 finansiert av Husbanken, går til desember 2008. http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=10&articleid=2134

framlegg til modell tre kategoriar av lokal klimas rbarheit

Endringar i klimaet

Endringar i naturen

Endringar i institusjonar

Samfunnsøk. sårbarheit

Institusjonell sårbarheit

Endringar i samfunnet

Naturlig sårbarheit

Framlegg til modell:Tre kategoriar av lokal klimasårbarheit

Samla lokal klimasårbarheit

oversikt
Oversikt
  • Forebygging og sikring: Om lovverket og ansvaret til kommunen
  • Beredskapsplanlegging
  • Erstatning
  • Regress-saker
forebygging og sikring 1
Forebygging og sikring (1)
  • Kommunen kan styre arealdisponeringa i tre stadium i planlegginga:
    • Arealdelen av kommuneplanen
    • Reguleringsplan og/eller utbyggingsplan (bebyggelsesplan)
    • Ved søknad om byggeløyve
forebygging og sikring 2
Forebygging og sikring (2)
  • Pbl §25-5: Fareområde
    • I reguleringsplanen skal det ”i nødvendig utstrekning” settast av fareområde der det ikkje er lov å bygge, evt berre på nærare vilkår
    • Bakken og Steen (2001): I følgje naturskadeloven §20 har kommunen plikt til å regulere område som fareområde
  • Pbl §68: Omsyn til naturskade i byggesakshandtering
    • Grunn kan berre delast eller byggast på ”dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følgje av natur- eller miljøforhold.”
    • Ot.prp.57 (1985-86) avviser krav om absolutt sikkerheit, men det må ikkje byggast der det er markert risiko for at fare kan oppstå.
forebygging og sikring 3
Forebygging og sikring (3)
  • Lov om sikring mot og erstatning for naturskaderNaturskadeloven
    • §20 (1994): Kommunane har hovudansvaret for sikring mot naturskadar
    • §24: Kommunen har i utgangspunktet ansvar for å dekke utgiftene for sikringstiltak, men kan krevje refusjon frå eigar/festar av berørt eigedom (lite nytta)
  • Kan søke om støtte (NVE, Naturskadefondet), men ingen har ansvar for å støtte kommunane økonomisk
  • Kommunen har ansvar for å gjere risikovurderingar basert på ekspertuttale
  • Aktivitetsplikt i byggesaker ved kunnskap om fare (pbl §68)
    • Kommunen skal avslå søknad og påby sikringstiltak
    • Søkar sitt ansvar å dokumentere at det ikkje er fare + sikre området
forebygging og sikring 4
Forebygging og sikring (4)
  • Økonomisk ansvar ved mangelfull planprosess
    • Rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder (MD):

”Kommunen vil antakelig ikkje kunne holdes erstatningsansvarlig for å ha unnlatt å foreta nærmere undersøkelser dersom det på det aktuelle vurderingstidspunktet ikkje forelå noen grunn til mistanke om en potensiell fare.”

    • Domstolane som vurderer tvilstilfella. Ei rekke regress-saker
beredskapsplanlegging
Beredskapsplanlegging
  • Beredskapsomsyn skal innarbeidast i arealplanlegging (Pbl § 68), gjennom Risiko- og sårbarheitsanalysar (ROS) og kriseplanlegging
  • Krav til ROS vil truleg kome på området ”samfunnstryggleik knytt til arealbruk”
dsb kommuneunders king
DSB kommuneundersøking
  • 1 av 3 kommunar ikke gjennomført ROS analyse (av noko slag) dei fire siste åra
  • 3 av 4 kommuner mangler ROS-analysar knytt til arealbruk
sivil beredskap
Sivil beredskap
  • Kommunane er grunnstammen i det sivile beredskapssystemet
  • Mange kommunar har utdaterte beredskapsplanar og plan for kriseleiing
  • Ofte dårlege informasjons-strategiar
erstatning
Erstatning
  • To erstatningsordningar
  • Erstatningsbeløp
  • Regress
  • Rettspraksis
to erstatningsordningar
To erstatningsordningar
  • Naturskadeforsikring
    • Naturskadeforsikringsloven
    • Norsk Naturskadepool – alle forsikringsselskap
    • Naturskadeforsikring del av lovpålagt brannforsikring
    • Øvre grense per naturkatastrofe på 12,5 mrd. kr
  • Naturskadeerstatning
    • Naturskadeloven
    • Statens naturskadefond / SLF
    • Der kommersielle forsikringsselskap ikkje tilbyr forsikring
    • Inga øvre grense
tilbakeslag i kommunalt avl psnett
Tilbakeslag i kommunalt avløpsnett
  • Konflikt om ansvar for flaumskadar ved tilbakeslag knytt til ekstremnedbør
  • 2007: >2 mrd kr forsikringsutbetalingar etter vasskade
  • Dommar i 2007: Stavanger og Fredrikstad. Force majeure.
    • Siger for kommunane
    • Gunstige forsikringsordningar for vatn og avløp
    • Forsikringsbransjen vil truleg svare med auka eigenandelar på skadeforsikring
dom if skadeforsikring mot stavanger kommune
Dom: If skadeforsikring mot Stavanger kommune
  • Tilbakeslagsskade 29. juni 2003
  • If skadeforsikring sendte kravet til Stavanger som avviste kravet i sept. 2004
  • If og huseigar reiste sak for Stavanger tingrett jan. 2005, som dømte Stavanger
  • Gulating lagmannsrett frifann kommunen i juni 2006 og Høgsterett let denne dommen stå i mars 2007
  • Kommunen set vilkåra for bruk av offentleg avløpsnett
  • Guttorm Jakobsen, advokat for kommunen:

”Dommen betyr at kommunene har mulighet til å si at om det regner mer enn kommunens avløp er konstruert for, så har de ikke ansvar for eventuelle skader”

  • Norvar: Dommen er svært viktig for VA-bransjen
  • Forsikringsbransjen: Vi få konsekvensar for forsikringspremiane
lovendringar i vente
Lovendringar i vente?
  • Plan- og bygningsloven
  • Naturskadeloven
ny plan og bygningslov
Ny plan- og bygningslov
  • Framlegg har vore ”undervegs” lenge, kan vi tru på Stortingsvedtak i 2008?
  • Vesentlege endringar i plansystemet
    • Fleire spørsmål enn i dag skal avgjerast og regulerast gjennom kommunale arealplanar
  • Hensynssoner
    • Vilkår for bruk av areal; hensyn og restriksjoner
  • Risiko og sårbarhetsanalysar i arealplanlegginga
    • DSB arbeider for lovfesta krav, MEN:
    • Knut Storberget mars 2007: Vi skal framleis motivere kommunane til å bruke ROS, men ser ikkje ytterligare lovpålegg til allereie pressa kommunar å vere aktuelt verkemiddel.
  • Ressurskrevjande for kommunene?
ny naturskadelov
Ny naturskadelov
  • Statens landbruksforvaltning: Utgreiing, vurderer heile ordninga, også erstatningsdelen
  • Kva skal loven dekke?
    • Endring i skadetypar?
  • Viktige grenseavklaringar
    • Blir regulert med tilvising til PBL. Avklaringar i erstatningssystemet.
naturlig s rbarheit
Naturlig sårbarheit
  • Sårbarheit overfor naturlige prosessar som er gjenstand for påverknad frå klimaendringar
  • Kor sårbar er kommunen for ulike typar naturskade
  • Generelt låg naturlig sårbarheit i Norge, men store lokale variasjonar
nedb r
Nedbør, særlig intense nedbørepisodar, viktig utløysande årsak til mange typar naturskade

RegClim: Svak auke i ekstreme nedbørverdiar til ca 2030 i store delar av landet, kraftigare auke fram til 2050. Størst auke ytre Vestlandet, Sør-Trøndelag og Nordland

Nedbør

Endring i tal døgn med nedbør > 20 mm/døgn, scenario for endring fram til perioden 2071-2100 (RegClim)

storm
Storm
  • Større uvisse for vind enn for andre klimaparametrar; ulike modellar gir ulike svar
  • Leckebusch et al. 2006: ”Dei aller kraftigaste stormane vil bli hyppigare”

Foto: Oddleiv Apneseth

stormflo

Foto: Eivind Hjellum

Stormflo

Reknestykke basert på Drange mfl, Cicerone nr.2/2007:

Havnivåauke langs norskekysten 90 cm (65-120 cm) innan 2100

- Landheving etter siste istid

(Indre Oslofjord: 50 cm innan 2100, Sørvestlandskysten: 10 cm)

+ Høgste observerte stormflo

+ Endra stormfloklima ca 10 cm

= Mulig stormflo i 2100 (sjå kart)

Mulig stormflo i 2100, cm over sjøkartnull (Drange et al. 2007)

landheving 2000 2100
Landheving 2000-2100
  • Kirkenes: 30 cm
  • Tromsø: 27 cm
  • Bodø: 36 cm
  • Trondheim: 48 cm
  • Kristiansund: 27 cm
  • Florø: 20 cm
  • Bergen: 17 cm
  • Stavanger: 12 cm
  • Oslo: 49 cm

Ekman og Mäkinen (1996)

jord og leirskred
Jord- og leirskred
  • Heile landet vil oppleve fleir enkeltdøgn med intens nedbør og dermed fleir jord- og leirskred. Mest usikkert for Austlandet
  • Jordskred vil auke mest langs kysten frå Vestlandet til Nord-Norge fordi intens nedbør her er viktigaste utløysingsårsak og samtidig vil auke mest

Foto: BT

Trøgstad 1967. Foto: NGI

steinskred
Fleire enkeltdøgn med kraftig nedbør vil auke frekvensen av steinsprang – mest uttalt langs kysten

Hyppigare frysepunktspassasjar vinters dag i indre fjordstrøk kan gi fleire steinskred

Steinskred
sn skred
Snøskred
  • Hyppigare snøskred på kysten av Nord-Norge, Sørlandet og indre delar av Sør-Norge pga auka vindtransport av snø
  • Gjengroing kan motverke snøskred
  • Meir snø i høgfjellet og mindre snø lenger nede kan gi endra snøskredmønster
flaum
Flaum
  • Vårflaumen redusert pga fleir mildvêrsperiodar om vinteren
  • Seine haustflaumar og mindre vinterflaumar blir vanligare
  • Skadeflaum pga skybrott vanligare om sommaren i indre strøk
  • Fleire regnflaumar langs kysten
  • Katastrofetapping av bredemte sjøar
samfunns konomisk s rbarheit
Samfunnsøkonomisk sårbarheit
  • Eigenskapar ved lokalsamfunnet som påverkar kor sårbart det er overfor klimaendringar
  • Samfunnsøkonomisk sårbarheit er generelt undervurdert
to scenarietiln rminger

Klima-prosesser

Klima-prosesser

I) naturfagscenario

II) samfunnsscenario

Klima-sårbarhet

Klima-sårbarhet

Samfunn

Samfunns-prosesser

Klima-tilpassing

Klima-tilpassing

Samfunns-prosesser

framtiden

To scenarietilnærminger

Samfunn

eksempel p samfunnsendringar som kan p verke s rbarheit for naturskade
Eksempel på samfunnsendringar som kan påverke sårbarheit for naturskade
  • Meir sårbare strukturar
  • Plassering av bygnignar og infrastruktur
    • Krav om å få bygge nær sjøen eller på utsiktstomter
  • Byggkvalitet
    • Ferdighus som ikkje er tilpassa lokalt klima
  • Mentalitet
    • Haldningar til mobilitet – krav til regularitet
    • Kø på Gardermoen – vi skal reise med fly
institusjonell s rbarheit
Institusjonell sårbarheit
  • Kva kapasitet har kommunen til å handtere klimautfordringane?
    • Kunnskap, personell
    • Planar (ROS)
    • Økonomiske ressursar til å gjennomføre tilpassingstiltak
  • Norge godt rusta, men hittil har det vore låg institusjonell merksemd om klima

Vindsonekart for Fræna kommune

deregulering av el forsyninga
Frå 1980-talet: New Public Management med deregulering og konkurranse-utsetting

Eks: Energilova (1990) gav høve til å ta ut eigarutbytte frå nettselskapa. Her har kommunane ei viktig rolle som eigarar

Har gått ut over vedlikehaldet av el-nettet

Linebygging og -vedlikehald sett ut til underleverandørar: Avgrensa reparasjonskapasitet ved ein ny “nyttårsorkan”

Deregulering av el-forsyninga
avvikling av kommunal bygningskontroll

Teikning: Åsmund Åmdal

Avvikling av kommunal bygningskontroll
  • Byggesaksreformen 1997 erstatta off. bygningskontroll med systemrevisjon
    • Kontrollere dokumentasjon
    • Tilsyn
  • Byggteknisk kompetanse forvitrar
  • Mangelfullt vedlikehald av byggesaksarkivet
eksempel p vurdering av samla klimas rbarheit

Institusjonell sårbarheit

    • Svakare bygningskontroll
    • Svakare oppfølging av arealplanar
    • Dårlegare byggesaksarkiv
    • Mindre kunnskap om lokale klimaforhold i byggsektoren
  • Naturlig sårbarheit
    • Meir slagregn
    • Mildt/fuktig klima: auka risiko for rôte
    • Høgare stormflo
  • Samfunnsøkonomisk sårbarheit
    • Endra samansetting av bygningsmassen
    • Endra lokalisering av bustader
    • Asfaltering og avløpsnett gir urban flaum

Dei største problema?

Eksempel på vurdering av samla klimasårbarheit
den oppdelte klimapolitikken

Statlig klimapolitikk

Barne- og Likestillingsdep.,

FIVH, noen foregangskommuner

Miljøbevegelsen

Hvordan tilpasse seg til lokale ”dramatiske” klimaendringer?

Hvordan tilpasse seg til lokale ”gradvise” klimaendringer?

”Beredskaps-Norge”

Ingen?

Spredt på en rekke departementer

Den oppdelte klimapolitikken
utsleppsreduksjon og klimatilpassing to sider av same sak

?

Reduksjon av klimagassutslepp

Tilpassing til klimaendringar

Utsleppsreduksjon og klimatilpassing: to sider av same sak?

Kjelde: DSB

kva kan kommunen gjere
Kva kan kommunen gjere?
  • Start med analysen
    • Lokal klimasårbarheit
    • Moglege tilpasningsstrategiar
    • Lokal dialog med interessegrupper
  • Grip fatt i det ”enkle”
    • Historiske naturskadetilfelle
    • Samfunnsendringar som kan føre til større klimasårbarhet
    • Dei minst usikre klimaendringane (nedbør, havnivå)
  • Alle dei tre tradisjonelle rollene er relevante for klimatilpassing
    • Drift
    • Tenesteproduksjon
    • Samfunnsutvikling og arealplanlegging
det lokale som inngang til handtere uvisse
Det ”lokale” som inngang til å handtere uvisse
  • Tolke nasjonale/globale data i ein lokal kontekst
  • Supplere nasjonale/globale data med lokale data
  • Få fram nye problemstillingar som innspel til nye kjøringar av nasjonale/globale modellar
  • Samspel mellom ovanfrå-og-ned og nedanfrå-og-opp kunnskaps-utvikling kan gjere det enklare å handtere uvissa
b r kommunane arbeide med klimatilpassing

71 %

Kilde: DSBs ”befolkningsundersøkelse om klimaendring” 2007

Bør kommunane arbeide med klimatilpassing?
ipcc 2007 kva effektar f r klimaendringane
IPCC 2007: Kva effektar får klimaendringane?
  • Press mot sårbare økosystem og artar, særleg i polare strøk
  • Vass-system vil bryte saman
  • Kystsamfunn vert råka av flaum og havnivåstiging
  • Jordbruksproduksjonen i Afrika vert hardt råka
  • Ventar 30% reduksjon i avlingane i Sentral- og Sør-Asia
  • Negative helseeffektar: Feilernæring, infeksjonssjukd., auka dødeligheit knytt til heitebølgjer, flaum og tørke

Frå www.sft.no

kor stort er det norske utsleppet
Ordet “forbruk” nemnt éin gong i samandraget til klimameldinga: ”Særskilte tiltak kan også bli vurdert for å mobilisere befolkningen til tidligere omstilling til forbruksmønstre som gir lave utslipp, enn det som en forventet stigende karbonpris vil utløse alene”.

Utslepp frå norsk produksjon er om lag like stor som utslepp frå norsk forbruk

10% reduksjon i oljeproduksjonen svarer til 100% reduksjon i dei norske ”Kyoto-utsleppa”

Nordmenns forbruk i utlandet (sydenturar)

Nordmenns forbruk i Norge

Oljefondet

Utanriksfart + fly i utlandet

”Kyoto-utslepp” : Produksjon + privatbilisme

Kor stort er ”det norske utsleppet”?
kontaktinformasjon
Kontaktinformasjon:

Takk for meg!

Kyrre Groven

Tel direkte: 57 67 61 52

Mobil: 991 27 344

E-post: kyrre.groven@vestforsk.no

Vestlandsforsking

Postboks 163

6851 Sogndal

Tel: 57 67 61 50

Faks: 57 67 61 90