1 / 25

Det regionale demokratiet

Det regionale demokratiet. Introdag for nytilsette 19.08.2012 Ingunn Bekken Sjåholm. Kva gjer fylkeskommunen - eigentleg?. Vi har viktige SAMFUNNSOPPDRAG!. Møre og Romsdal i 300 år. 1671: Fekk vår første amtmann – Christian Lindenov

finola
Download Presentation

Det regionale demokratiet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Det regionale demokratiet Introdag for nytilsette 19.08.2012Ingunn Bekken Sjåholm

  2. Kva gjer fylkeskommunen - eigentleg? • Vi har viktige SAMFUNNSOPPDRAG! Endres i topp-/bunntekst

  3. Møre og Romsdal i 300 år • 1671: Fekk vår første amtmann – Christian Lindenov • 1704: Møre og Romsdal etablert som amt med omtrent dei grensene vi har i dag • 1837: Formannskapslovene - folkestyre innført 1838, med folkevald representasjon i mellom anna Amtstinget • 1919: Amt og Amtsting endra til fylke og fylkesting. Amtmann vart fylkesmann. Romsdals Amt vart Møre fylke. • 1935: Møre fylke endra til Møre og Romsdal fylke. • 1964: Ny lov for fylkeskommunar, der heradsstyra og bystyra vel representantar til fylkestinget i høve til innbyggjartalet i kommunane Endres i topp-/bunntekst

  4. 1976 • Direkte val til fylkestinget • Eigen administrasjon leia av ein fylkesrådmann/adm.sjef • Eigen skattleggingsrett Endres i topp-/bunntekst

  5. Fylkeskommunen - viktig i utviklinga av velferdsstaten • Utfører oppgåver som kommunane er for små til – som har ”regionalt nedslagsfelt” Endres i topp-/bunntekst

  6. Sjølvstendig nivå mellom staten og kommunane • Den offentlege forvaltninga i Noreg er delt i tre ulike nivå: statsforvaltninga, fylkeskommunane og kommunane • Desse nivåa er formelt skilde frå kvarandre, og dei er uavhengige rettssubjekt. • Kommunar og fylkeskommunar er formelt sett likestilte – fylkeskommunen ingen overkommune Endres i topp-/bunntekst

  7. Regionalt mynde • Er ikkje underlagde andre statlege organ enn Stortinget som lovgjevar. Regjeringa og departementa har såleis ikkje noko generelt styrings-, instruksjons- eller overprøvingsmynde over kommunar og fylkeskommunar. • Regional fridom til å prioritere, gjere eigne vegval og tilpasse politikken til regionale behov og føresetnader Endres i topp-/bunntekst

  8. Fylkeskommunen ivaretek grunnleggjande funksjonar i det norske politiske system: • Styrkar folk sin innverknad på samfunnsspørsmål som har eit regionalt nedslagsfelt - nærleiksprinsippet. Vi som bur her veit best korleis vi kan utvikle Møre og Romsdal i ønska retning. • Opnar opp for breiare og meir direkte deltaking - bidratt til å få fleire kvinner og ungdom inn i politikken, samt fleire parti representert (etter 1975). • Kanal for politisk mobilisering – rekrutteringsarena for nasjonale politikarar. • Gitt meir heilskapstenking på regionalt nivå – sjå samanhengar og mulegheiter på tvers av kommunegrenser • Fylkesordføraren: Døropnar for møte med sentrale styresmakter Endres i topp-/bunntekst

  9. Forventingar frå regjeringa • St.meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken: « Kjernen i det regionale utviklingsarbeidet er å fremje ei heilskapleg og vilja samfunnsutvikling i eigen region. Det inneber at fylkeskommunane må vere leiande pådrivarar for: - å utnytte regionale og lokale fortrinn til regional utvikling ut frå regionalpolitiske vurderingar og prioriteringar - samarbeid, samhandling og initiativ som kan styrkje utviklinga for heile og delar av regionen - utvikling av kunnskap om viktige regionale særtrekk, utfordringar og behov i tett samarbeid med aktørar som kan medverke til endringar» Endres i topp-/bunntekst

  10. Kommunelova • § 1. Lovens formål. Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Loven skal også legge til rette for en tillitskapende forvaltning som bygger på en høy etisk standard. • § 6. Kommunestyre og fylkesting. Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Endres i topp-/bunntekst

  11. Politisk organisering Fylkestinget 47 representanter Fylkesutvalget 13 representanter Kontrollutvalget 5 representanter Utdannings- utvalget 11 representanter Regional- og næringsutvalget 11 representanter Samferdsels- utvalget 11 representanter Kultur- og folke- helseutvalget 11 representanter Endres i topp-/bunntekst Vestnes 22.09.2010 16.09.2014 11

  12. Fylkesordførar Jon Aasen (Ap) Endres i topp-/bunntekst

  13. Fylkesutvalet 2011-2015 Endres i topp-/bunntekst

  14. Skriving av saksframlegg

  15. Utgangspunktet: • Vi er viktige for demokratiet: vi legg til rette for demokratiske avgjerder. • Kommunelovens § 23.2:«Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt.» Endres i topp-/bunntekst

  16. Kva saker skal til politisk behandling? • Saker omtalt i Kommunelova • Saker som gjeld endring eller omprioritering av tidlegare vedtak eller prioriteringar (t.d. ressursar, reglement) • Saker som gjeld økonomiske bindingar til eksterne aktørar • Saker av prinsipiell betydning eller som er omfatta av stor allmenn interesse – saker som kan sette dagsorden Endres i topp-/bunntekst

  17. Type saker • Budsjett – og økonomisaker • Saker «bestilt» av politikarane • Ulike strategiar og planar • Høyringsfråsegn til departement/direktorat • Uttalar knytt til aktuelle saker • Tildeling av økonomisk støtte • Tildeling av prisar • Endring av reglement • Klagesaker • Orienteringssaker • Referatsaker Endres i topp-/bunntekst

  18. Gangen i ei sak • Initiativ • Melde saka opp i ephorte – til rett møte. Dersom saka skal til fylkestinget, meld opp saka til dag to i fylkesutvalet • Innhente nødvendige opplysningar, skrive saksframlegget • Vurder om saka også skal behandlast i eit rådgivande utval • Saksframlegget godkjennast av eigen leiar • Saksframlegget settast til Ferdig (F) i ephorte + gi beskjed til Robert Løvik at saka er klar dersom den skal til U og ev. T • Når saka er avgjort og protokoll er godkjent av utvalsleiar og avdelingssjef, får ansvarleg saksbehandlar e-post om at saka er behandla og at protokollen er tilgjengeleg • Dersom vedtaket skal formidlast vidare til andre, lagar saksbehandlar følgjeskriv til protokollen og får fylkesordføraren ev. utvalsleiaren sin signatur på brevet. Endres i topp-/bunntekst

  19. Malen vår i ephorte - Bakgrunn • Overskrift: Kortfatta og rett på sak. Må vere sjølvforklarande – dropp unødvendige ord som vedk., vedr., ang. osv. • Bakgrunn: Kvifor kjem saka opp? Kva har skjedd så langt? Kva dokument finst i saka? (Tidlegare vedtak som er relevante for saka? Lover og føresegner som blir gjeldande?) Dette er faktadelen av saksframlegget – her skal ikkje eigne vurderingar inn. Andre sine innspel i saka kan derimot komme inn her. • Dersom mye tekst – bruk mellomoverskrifter. Endres i topp-/bunntekst

  20. Malen vår i ephorte - Vurdering • Dette skal vere grunnlaget for forslaget til vedtak. Her skal ein vurdere fordelar/ulemper med ulike alternativ. Kva negative og positive konsekvensar har dei? Alle viktige moment må med. • Konklusjonen skal byggjast opp punkt for punkt i ein logisk rekkefølgje. • NB: Her skal nemninga «fylkesrådmannen» nyttast – det er på vegne av ham vi vurderer og konkluderer. Endres i topp-/bunntekst

  21. Malen vår i ephorte – Forslag til vedtak • Skal vere eintydig, klart, greitt å forstå og oppfylle det formålet det skal ha. • Presist: Kva er det som skal vedtakast, kven gjeld vedtaket for, kva skal gjerast, kven har ansvaret, når, frist og kostnadsramme. • Gjerne punktvis – gjer det mogeleg å stemme ulikt. Inntil vidare: Bruk punkt, ikkje nummer. • Vedtaka skal vere sjølvstendige – ikkje vise til saksframlegget • Skal formulerast slik at det kan stå uendra fram t.o.m. vedtaksorganet (t.d. Møre og Romsdal fylkeskommune .....). Endres i topp-/bunntekst

  22. Om bruk av vedlegg • Det beste er å gjengi dei viktigaste punkta i sjølve saksframlegget og samtidig vise kor ein kan finne meir informasjon – bruk gjerne ei lenke. Da unngår ein vedlegg. • Om bruk av lenker: Skriv inn heile webadressen med dato i parentes bak. www.mrfylke.no (14.02.2012) • Vedlegg skal ikkje ha same namn som hovuddokumentet – namnet må vere forklarande • Det skal stå under underskrifta til avdelingssjef og fylkesrådmann kva vedlegg som følgjer i saka. Dette kjem opp automatisk når du har kopla vedlegga på saka i ephorte og valt «Flett på nytt». Endres i topp-/bunntekst

  23. Pass på språket! • Ikkje kanselli – og ikkje klovneri: • Nøytralt og sakleg • Det meste kan seiast med færre ord • Må vere på nynorsk, jf vedtak i fylkestinget 12.12.2006. Endres i topp-/bunntekst

  24. God språkbruk: • Bruk aldri forkortingar utan først å ha skrive dette fullt ut ein gong (med forkortinga i parentes) • Skriv heile namnet vårt: Møre og Romsdal fylkeskommune • Unngå fagspråk • Tenk: Korleis ville eg ha sagt dette munnleg? • Unngå bruk av det upersonlege «ein». Bruk heller fylkesrådmannen, eller ei anna konkretisering • Mange gode tips på www.sprakradet.no • NB: Ver konsekvent i val av nynorskform (t.d. blei/vart) Endres i topp-/bunntekst

  25. Spørsmål om skriving av saksframlegg eller anna som gjeld vår politiske verksemd – ta kontakt med din utvalssekretær eller administrativ seksjon! + • Dokumentsenteret hjelper dykk med utvalsmodulen i ePhorte Endres i topp-/bunntekst

More Related