Medvirkning og medborgerskap i skolen

1. Medvirkning og medborgerskap i skolen Line Melbøe Sagen Stipendiat Høgskolen i Harstad

2. PhD-prosjekt: Skolen et godt sted å være (Del)problemstilling: Hvilken medvirkning har elever med generelle lærevansker i ungdomsskolen, og hvilken betydning kan denne medvirkningen ha for dem?

3. Metode: Feltarbeid Oktober 2007-Januar 2008 Intervju: (N=56) Elever med generell lærehemming, deres foresatte, samt ansatte i skolen og PPT Observasjon: 7 ungdomsskoler fra hele landet (Øst-, Sør- og Vestlandet, samt Nord-Norge)

4. Elevpresentasjon: 10 elever totalt Klassefordeling: • To elever i 8. klasse • To elever i 9. klasse • Seks elever i 10. klasse

5. Elevfordeling på ulike skoletyper: • Tre elever gikk i spesialskole • En elev gikk i forsterket skole • Seks elever gikk i vanlig skole

6. Fordeling ut fra kommunestørrelse: 2000-4999 innbyggere: En elev 5000-9999 innbyggere: En elev 10000-19999 innbyggere: To elever 20000-29999 innbyggere: Fire elever 50000 el. fl. innbyggere: To elever

7. Fordeling informanter (N=56): • 10 elever (4 jenter/ 6 gutter) • 11 foreldre/ foresatte (9 mødre/ 2 fedre) • 10 PPT-ansatte (9 kvinner/ 1 mann) • 25 ansatte i skolen (17 kvinner/ 8 menn)

8. Ulike former for medvirkning Formell medvirkning: Deltakelse i det formelle skoledemokratiet i form av elevråd og klassens time Uformell medvirkning: Deltakelse i det uformelle skoledemokratiet gjennom innflytelse på egen skolesituasjon

9. Analyse: Hermeneutisk innfallsvinkel Hvordan forstå elevenes egne uttalelser? • Formelle medvirkning: Svarer mer utfyllende, beskrivende, og i samsvar med de ansatte. • Uformell medvirkning: Svarer kortere og mindre i samsvar med de ansatte. • Metodiske forklaringer • Samtidig deres virkelighetsoppfatning/ opplevelse/ sannhet

10. Formell medvirkning Elevråd: Opprettet elevråd ved seks av syv skoler (spesialskole som ikke hadde elevråd). Åtte av ti elever hadde dermed i prinsippet mulighet for å delta i elevråd

11. Sitat fra spesialskolen uten elevråd: ”Vi har vel rett og slett ikke hatt tradisjon for det, og det er vel heller ikke blitt tatt opp”

12. Forts. elevråd: Deltakelse i elevråd: • Ingen av de ti elevene satt på inneværende tidspunkt i elevråd • En elev (spesialskole) hadde tidligere sittet et år i elevråd ved skolen

13. Klassens time: • Seks av de syv skolene gjennomførte klassens time, unntaket var en spesialskole. • Ved den forsterkede skolen ble klassens time ikke gjennomført ved gruppen for elever med generell lærehemming (alternativ ordning) =>Dermed hadde i prinsippet syv av ti elever mulighet for deltakelse ved klassens time.

14. Forts. klassens time: Faktisk tilstedeværelse i klassens time blant de syv: • Fire elever fast til stede • Tre elever i varierende grad til stede - En elev bestemte delvis selv, delvis bestemte assistentene - For to elever avgjorde lærer ut fra hva som var tema for klassens time

15. Sitat fra lærer i forhold til deltakelse i klassens time: ”De er til stede når det er ting som er hensiktsmessig i forhold til dem som tas opp (…) Både når det gjelder informasjonssaker og elev- demokratiske greier så vil de ikke kunne... (…) De deltar når det er sosiale aktiviteter som vi bruker i forhold til klassen og klassemiljø og den typen ting!”

16. Forts. klassens time: Av de syv elevene som var tilstede ved klassens time, sa tre av dem aldri noe.

17. Konklusjon formell medvirkning: Elevene med generell lærehemming hadde svært begrenset formell medvirkning i skolen. Særlig deltakelsen i elevråd var minimal (kun en), men også faktisk deltakelse ved klassens time var knapp.

18. Uformell medvirkning: Elevene hadde innflytelse på egen situasjon: • Hva de skulle gjøre (innhold/ aktivitet/ arbeidsmåte), og delvis når. • Hvor de skal være og/ eller sammen med hvem.

19. Forts. uformell medvirkning Innflytelse på innhold, aktiviteter og/ eller arbeidsmåte ved planlegging/ gjennomføring av: • Skoleåret (timeplan) • Uken (ukeplan) • Dagen (dagsplan) • Enkelt timer/ situasjoner

20. Forts. uformell medvirkning: Innflytelse på hvor en skal være/ sammen med hvem: • Friminutt (inne/ ute, mindre hvem) • Timer (sammen med klassen, på gruppe- eller enerom, evt. alternative skoletilbud)

21. Hovedformer for medvirkning: • Medvirkning ut fra eget initiativ • Medvirkning ut fra forespørsler fra ansatte • Medvirkning gjennom protest/ boikott av fastlagt program

22. Konklusjon uformell medvirkning: Samtlige elever hadde innflytelse på egen skolehverdag, og de fleste hadde stor innflytelse særlig på hva som skulle skje i skolehverdagen og mange også på hvor.

23. Hvilken betydning kan elevenes medvirkningen ha for dem? • Medborgerperspektiv Dvs. å være et fullgyldig og likeverdig samfunnsmedlem • Maktperspektiv • Andre? (Innspill ønskes…)

24. Det lille demokrati: Henviser til uformell brukerinnflytelse i bl.a. offentlige institusjoner. Deltagelsen omfatter alle handlinger hvor folk alene eller sammen med andre forsøker å gjøre noe for å endre på forholden, typisk gjennom uformelle kanaler – som henvendelse til læreren (Goul Andersen, 2004:33)