1 / 15

BARNS MEDVIRKNING I HVERDAGEN

Ava
Download Presentation

BARNS MEDVIRKNING I HVERDAGEN

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. BARNS MEDVIRKNING I HVERDAGEN

    2. Den nye loven tredde i kraft 1.januar 2006. Det som er nytt og som vi ønsker å presisere er barns medvirkning. Den nye loven tredde i kraft 1.januar 2006. Det som er nytt og som vi ønsker å presisere er barns medvirkning.

    3. Barns medvirkning….. Hva er det? Konsekvenser for arbeidet i barnehagen?

    4. Hvordan forstå begrepet? Vårt verdisyn Vårt barnesyn Vårt kunnskapssyn Vårt læringssyn Men hva betyr dette i vår hverdag? Hvordan organiserer vi oss? Gjør vi slik vi bestandig har gjort? Sier vi at vi jobber med barns medvirkning og så gjør vi det slik at barna får bestemme noe eller får de bestemme alt selv? Ikke minst, hvorfor skal barn ha medvirkning på hverdagen sin? Ordet medvirkning forstår vi slik at barnet skal virke med. Vi som jobber i barnehagen vet noe, barnet får ikke bestemme alt selv – Vi har en rammeplan å forholde oss til og vi kjenner barnets utvikling og vet hva det har behov for. Dette skal samsvare med at barnet får virke med – får delta i sitt eget liv og sin egen utvikling. Barns medvirkning kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnet er et kompetent medlem i vårt samfunn. Så for å finne ut hva vi legger i begrepet barns medvirkning må vi bevistgjøres dette. Reflektere hva vi legger i begrepet og hva det betyr for oss i vår barnehage. Vi må forstå hvorfor barnet skal ha medvirkning – hva det betyr for barnets vekst og utvikling. Og vi må erfare hva dette har å si for vår måte å organisere barnehagen på. Så da prater vi mye om disse områdene – vårt grunnsyn. Det er ikke slik at vi bestemmer oss for å begynne å finne ut vårt verdisyn og hvilket barnesyn vi har. Dette er en kontinuerlig prosess der alt dette foregår i en god blanding. Vi begynner med alt – og alt er avhengig av hverandre. Målet er at verdiene skal gjøre seg gjeldende i alle ledd i vår organisasjon. Det som foregår er vår synlige del av våre verdier. Vårt barnesyn: Sitter ikke bare i det vi sier og det vi gjør, men også i de tingene og i det miljøet vi er i. Vi mener at alle barn er kompetent. Men det er ikke i alle miljø og sammen med alt materiale at barnet er kompetent. Så hvordan tilrettelegger vi for et barn på 1 år , som skal ha medvirkning i sitt eget liv. Må barnet stå å se på lekene på øverste hylle eller er lekene tilgjengelige? Gjør vi barnet elvhjulpen eller lølegger vi til rette slik at barnet må ha hjelp av oss hele tiden? Og hva gjør det med barnet når det merker sin utilstrekkelighet eller sin egen selvstendighet? Vi mener at barn og voksne er likeverdige? Men hvordan vises det i praksis , hvordan merker barnet at vi er likeverdige? Dette handler også om vårt kunnskapssyn: Hva mener vi med kunnskap? Og finnes det ett rett svar – og når forteller vi det rette svaret – og hvorfor forteller vi det rette svaret? Har vi som jobber med barn tid til å vente på at barnet har gått prosessen – og brukt sine egne læringsstrategier på å finne fasitsvaret. Hva er interessant kunnskap? Og for hvem. Kanskje er kunnskapen ”hvordan er man en riktig venn?” en kunnskap som barn behøver? Hvilket læringssyn har vi? Barnehagen har ikke oppnåelige mål. Vår virksomhets ide er prosessmål. Vi skal ikke vise til et ferdig resultat og vurdere om vi har nådd målet. Men vi skal vite hva som har skjedd i prosessen. Læring er en individuell prosess hos barnet, men kvaliteten på læringen er avhengig av samfunnet og barnets relasjoner til menneskene rundt seg. Vi skal vite hva som skjer i relasjonen mellom barn – barn og mellom barn – voksen og ikke minst mellom de voksne som jobber tett sammen på barnehagen. Hva gjør vi i vår barnehage for å legge til rette for læring? Hvordan prater vi med barnet? Vi vet jo at barnet lærer i samhandling. Vi kjenner også til barnets evne til selv å skape kunnskap. Hvordan tilrettelegger vi ulike læringssituasjoner? Vi vet jo at samspill og samarbeid er grunnleggende for læring. Hvordan tilrettelegger vi det fysiske miljøet? Barnehagen har gått fra å være lik hjemmet, med sofa, sofabord og hekladuker på bordene til et miljø som komplementerer heimen. Så barns medvirkning er komplekst, mye refleksjon og bevisstgjøring av de ansatte som jobber sammen med barnet. Bare det å bruke ord som jobbe sammen med barn eller jobbe med barn sier mye. Hvordan opplever et barn det at vi virkelig jobber sammen med dem – at vi virkelig tar barnet på alvor……..Men hva betyr dette i vår hverdag? Hvordan organiserer vi oss? Gjør vi slik vi bestandig har gjort? Sier vi at vi jobber med barns medvirkning og så gjør vi det slik at barna får bestemme noe eller får de bestemme alt selv? Ikke minst, hvorfor skal barn ha medvirkning på hverdagen sin? Ordet medvirkning forstår vi slik at barnet skal virke med. Vi som jobber i barnehagen vet noe, barnet får ikke bestemme alt selv – Vi har en rammeplan å forholde oss til og vi kjenner barnets utvikling og vet hva det har behov for. Dette skal samsvare med at barnet får virke med – får delta i sitt eget liv og sin egen utvikling. Barns medvirkning kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnet er et kompetent medlem i vårt samfunn. Så for å finne ut hva vi legger i begrepet barns medvirkning må vi bevistgjøres dette. Reflektere hva vi legger i begrepet og hva det betyr for oss i vår barnehage. Vi må forstå hvorfor barnet skal ha medvirkning – hva det betyr for barnets vekst og utvikling. Og vi må erfare hva dette har å si for vår måte å organisere barnehagen på. Så da prater vi mye om disse områdene – vårt grunnsyn. Det er ikke slik at vi bestemmer oss for å begynne å finne ut vårt verdisyn og hvilket barnesyn vi har. Dette er en kontinuerlig prosess der alt dette foregår i en god blanding. Vi begynner med alt – og alt er avhengig av hverandre. Målet er at verdiene skal gjøre seg gjeldende i alle ledd i vår organisasjon. Det som foregår er vår synlige del av våre verdier. Vårt barnesyn: Sitter ikke bare i det vi sier og det vi gjør, men også i de tingene og i det miljøet vi er i. Vi mener at alle barn er kompetent. Men det er ikke i alle miljø og sammen med alt materiale at barnet er kompetent. Så hvordan tilrettelegger vi for et barn på 1 år , som skal ha medvirkning i sitt eget liv. Må barnet stå å se på lekene på øverste hylle eller er lekene tilgjengelige? Gjør vi barnet elvhjulpen eller lølegger vi til rette slik at barnet må ha hjelp av oss hele tiden? Og hva gjør det med barnet når det merker sin utilstrekkelighet eller sin egen selvstendighet? Vi mener at barn og voksne er likeverdige? Men hvordan vises det i praksis , hvordan merker barnet at vi er likeverdige? Dette handler også om vårt kunnskapssyn: Hva mener vi med kunnskap? Og finnes det ett rett svar – og når forteller vi det rette svaret – og hvorfor forteller vi det rette svaret? Har vi som jobber med barn tid til å vente på at barnet har gått prosessen – og brukt sine egne læringsstrategier på å finne fasitsvaret. Hva er interessant kunnskap? Og for hvem. Kanskje er kunnskapen ”hvordan er man en riktig venn?” en kunnskap som barn behøver? Hvilket læringssyn har vi? Barnehagen har ikke oppnåelige mål. Vår virksomhets ide er prosessmål. Vi skal ikke vise til et ferdig resultat og vurdere om vi har nådd målet. Men vi skal vite hva som har skjedd i prosessen. Læring er en individuell prosess hos barnet, men kvaliteten på læringen er avhengig av samfunnet og barnets relasjoner til menneskene rundt seg. Vi skal vite hva som skjer i relasjonen mellom barn – barn og mellom barn – voksen og ikke minst mellom de voksne som jobber tett sammen på barnehagen. Hva gjør vi i vår barnehage for å legge til rette for læring? Hvordan prater vi med barnet? Vi vet jo at barnet lærer i samhandling. Vi kjenner også til barnets evne til selv å skape kunnskap. Hvordan tilrettelegger vi ulike læringssituasjoner? Vi vet jo at samspill og samarbeid er grunnleggende for læring. Hvordan tilrettelegger vi det fysiske miljøet? Barnehagen har gått fra å være lik hjemmet, med sofa, sofabord og hekladuker på bordene til et miljø som komplementerer heimen. Så barns medvirkning er komplekst, mye refleksjon og bevisstgjøring av de ansatte som jobber sammen med barnet. Bare det å bruke ord som jobbe sammen med barn eller jobbe med barn sier mye. Hvordan opplever et barn det at vi virkelig jobber sammen med dem – at vi virkelig tar barnet på alvor……..

    5. Kompetanseheving i personalgruppen Personalets ressurser; engasjement, endring, interesse og læring. Kompetanseheving. Møtearena på barnehagen– innhold Hensiktsmessig arbeidsmåter med barnegruppen Etterutdanning- innhold Nettverk og samarbeid med andre kommuner – innhold Fysiske miljø\ barns læringsmiljø

    6. VERDISYN: Hvorfor barnehage? Hva står barnehagen vår for? Hvordan vises det i hverdagen hvilke verdier vi jobber mot? Hva er bra med barnehagen vår? Hva er det med denne barnehagen som gjør at foreldre skal la barna få gå her? Hvordan merker barn og foreldre våre verdivalg?

    7. Er barn kompetente?

    8. BARNS MEDVIRKNING I PRAKSIS Støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær Gi utfordringer med utg.pkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter Kan vi, tør vi og vil vi ta hensyn til det barn forteller oss??? Vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær: Hvordan støtter vi barnets nysgjerrighet? Og hva er kreativitet? Vi skal gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter? Hvordan vet vi hva barnet vet? Hvilke spørsmål stiller vi barnet for å finne ut hva det vet? Det er utfordrende og veldig spennende å stille de rette spørsmålene til barna – de inviterende spørsmål. Vi er veldig flinke til å stille spørsmål til barnet der vi antar at vi allerede vet hva barnet tenker, føler og vet. f.eks: har du vært på hytta i helga du da? Har du vært til mormor? Vi inviterer ikke til at barnet tar del i sin egen læring – Ved inviterende spørsmål inviterer vi barnet til å fortelle om sine erfaringer. Ved å være positivt nysgjerrig selv. Vi skal ta utg.pkt i barnets interesser? Har alle barn den samme interessen? Skal alle barn på ei gruppe gjøre det samme? Kan vi skape en felles interesse? Og hvordan? Vi skal ta utgangspunkt i barnets egne utrykksmåte. Vi skal ta utg.punkt i barns egne utrykksmåter. Hvordan utrykker en 1 åring seg. Hva sier 1 åringen til oss når han hele tiden kaster alle puslespillbrikkene ned fra hylla og selv krabber inn i hylla? Kan vi legge puslespillbrikkene en annen plass og tilrettelegge for et lite rom som barnet kan krabbe inn i? Dette handler om. Kan vi, tør vi og vil vi ta hensyn til det barnet forteller oss. Og det er barns medvirkning i praksis. Vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær: Hvordan støtter vi barnets nysgjerrighet? Og hva er kreativitet? Vi skal gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter? Hvordan vet vi hva barnet vet? Hvilke spørsmål stiller vi barnet for å finne ut hva det vet? Det er utfordrende og veldig spennende å stille de rette spørsmålene til barna – de inviterende spørsmål. Vi er veldig flinke til å stille spørsmål til barnet der vi antar at vi allerede vet hva barnet tenker, føler og vet. f.eks: har du vært på hytta i helga du da? Har du vært til mormor? Vi inviterer ikke til at barnet tar del i sin egen læring – Ved inviterende spørsmål inviterer vi barnet til å fortelle om sine erfaringer. Ved å være positivt nysgjerrig selv. Vi skal ta utg.pkt i barnets interesser? Har alle barn den samme interessen? Skal alle barn på ei gruppe gjøre det samme? Kan vi skape en felles interesse? Og hvordan? Vi skal ta utgangspunkt i barnets egne utrykksmåte. Vi skal ta utg.punkt i barns egne utrykksmåter. Hvordan utrykker en 1 åring seg. Hva sier 1 åringen til oss når han hele tiden kaster alle puslespillbrikkene ned fra hylla og selv krabber inn i hylla? Kan vi legge puslespillbrikkene en annen plass og tilrettelegge for et lite rom som barnet kan krabbe inn i? Dette handler om. Kan vi, tør vi og vil vi ta hensyn til det barnet forteller oss. Og det er barns medvirkning i praksis.

    9. Arbeidsmåter i barnehagearbeidet Prosjektarbeid med barn Pedagogisk dokumentasjon

    10. Voksenrollen i barnehagen Lytte til barnet Forstå barnet Undre seg sammen med barnet - undringskultur Inspirere og tilrettelegge læringsarena Formidle Nysgjerrig på hvordan barn lærer Reflekterende og kritisk til dokumentasjon Da må vi gi slipp på vår kontroll og behov for konkrete planer. Vi må lære oss å jobbe tett sammen med barnet – vi må samarbeide. Det stilles større krav til personalet – for vi må virkelig LYTTE TIL BARNET. Når vi lytter – da er det lettere å forstå barnet også. For å virkelig lytte har vi ulike pedagogiske verktøy- Observasjoner, barneintervju, barnesamtaler, pedagogisk dokumentasjon. Barnet må selv ha mulighet til å delta i prosessen. Tar vi bilder eller observerer barnet, så må vi ta med barnet. Fordi vi vet jo ikke hva barnet vet og tenker. Da må vi stille de inviterende spørsmålene. Dette er kjempespennende når man jobber med de barna som utrykker seg best gjennom kroppsspråket og det de gjør. Og hvordan lytte man til en gutt på 5 år som stadig kommer opp i konflikter? Sier vi: hva er det med den gutten som gjør at han stadig kommer opp i konflikt med andre? Eller sier vi: hva er det med vår organisasjon som gjør at denne gutten ikke har det bra hos oss?Da må vi gi slipp på vår kontroll og behov for konkrete planer. Vi må lære oss å jobbe tett sammen med barnet – vi må samarbeide. Det stilles større krav til personalet – for vi må virkelig LYTTE TIL BARNET. Når vi lytter – da er det lettere å forstå barnet også. For å virkelig lytte har vi ulike pedagogiske verktøy- Observasjoner, barneintervju, barnesamtaler, pedagogisk dokumentasjon. Barnet må selv ha mulighet til å delta i prosessen. Tar vi bilder eller observerer barnet, så må vi ta med barnet. Fordi vi vet jo ikke hva barnet vet og tenker. Da må vi stille de inviterende spørsmålene. Dette er kjempespennende når man jobber med de barna som utrykker seg best gjennom kroppsspråket og det de gjør. Og hvordan lytte man til en gutt på 5 år som stadig kommer opp i konflikter? Sier vi: hva er det med den gutten som gjør at han stadig kommer opp i konflikt med andre? Eller sier vi: hva er det med vår organisasjon som gjør at denne gutten ikke har det bra hos oss?

    11. HVORDAN LYTTER VI?

    12. Hvordan forstår vi? Hvilke arbeidsverktøy har vi for å forstå barns utrykksmåter? Hva er Pedagogisk dokumentasjon? Hvordan deltar barnet i sin dokumentasjon?

    13. Reflekterende og kritisk Refleksjon over dokumentasjon: - på møter - i hverdagen - sammen med barn - sammen med medarbeidere Pedagogisk dokumentasjon Utvikling for barn og ansatte Kompetanseheving Dokumentasjon: praksisfortellinger bilder film samtaler barns produkt

    14. Jonas vet at jordkloden snurrer rundt: Spørsmål fra Jonas: ”hvorfor kan itj æ sje at æ har flytta på mæ når æ har våkna?” ”kor mang julaftna har det vært?” ”æ e 1 meter og 2 centimeter – å æ har nådd toppen!” Å dokumentere handler i stor grad om etikk. Vi må være bevisste og vise respekt for informanten. Vi må hele tiden tenke – forstår vi barns perspektiv med denne informasjonen? Det skal ikke være humorkrydder , men få oss til å tenke nytt. Det skal bidra til å fornye stivna fortolkningsmønster. Pedagogisk dokumentasjon skaper voksne som er nysgjerrig på hvordan barn lærer. Det skaper voksne som lytter til barn. Barn blir deltager i sin egen utvikling og læring. Å dokumentere synliggjør oss utad, og det synliggjør barnet. Å gå videre med disse utsgnene fra et barn kan være starten på et spennende prosjekt. Det kan være et prosjekt som går over lang tid eller noe som vi bruker kortere tid på. Akkurat nå er det to store prosjekt som foregår hos oss. Det ene viser hvordan vi jobber med arkitektur og det andre hvordan vi jobber med design. Da bruker vi nærmiljøet.Å dokumentere handler i stor grad om etikk. Vi må være bevisste og vise respekt for informanten. Vi må hele tiden tenke – forstår vi barns perspektiv med denne informasjonen? Det skal ikke være humorkrydder , men få oss til å tenke nytt. Det skal bidra til å fornye stivna fortolkningsmønster. Pedagogisk dokumentasjon skaper voksne som er nysgjerrig på hvordan barn lærer. Det skaper voksne som lytter til barn. Barn blir deltager i sin egen utvikling og læring. Å dokumentere synliggjør oss utad, og det synliggjør barnet. Å gå videre med disse utsgnene fra et barn kan være starten på et spennende prosjekt. Det kan være et prosjekt som går over lang tid eller noe som vi bruker kortere tid på. Akkurat nå er det to store prosjekt som foregår hos oss. Det ene viser hvordan vi jobber med arkitektur og det andre hvordan vi jobber med design. Da bruker vi nærmiljøet.

More Related