kva betyr dette i kvardagen
Download
Skip this Video
Download Presentation
Kva betyr dette i kvardagen?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 23

Kva betyr dette i kvardagen? - PowerPoint PPT Presentation


  • 109 Views
  • Uploaded on

Kva betyr dette i kvardagen?. Inge og Dag. Faser. Stabilisering Meste arbeidet i fosterheim og institusjon prøver å få til denne stabiliseringa . Integrering

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Kva betyr dette i kvardagen?' - dick


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
faser
Faser
  • Stabilisering
      • Meste arbeidet i fosterheim og institusjon prøver å få til denne stabiliseringa.
  • Integrering
      • Kan nå bruke de relasjonar som no er bygd opp i stabilisering til å integrere nye erfaringar, sjå ut i verda og prøve seg ut, men må attende til relasjonane når dei vert overveld
  • Tilpasning
      • Kan no dra aleine ut i verda og gjere sine erfaringar og kome heim att, kan bli endå meir overvelda no som dei tek større sjansar
      • Før dei skal ut på eiga hand…..
korleis skal dei forst s
Korleis skal dei forstås?
  • Barna har med seg:
      • Noko farleg kan hende når som helst
      • Ingen vil beskytte meg
      • Ingen vil bry seg
kartlegge historie ved plassering
Kartlegge historie ved plassering.
  • Kva veit vi?
  • Kva vil vi sjå etter?
  • Kven i systemet ber historia med seg?
  • Korleis er barnet kjent for fosterheimen før det kjem?
  • Korleis er ditt fosterheim kjent for barnet før det kjem?
problem ved plassering
Problem ved plassering
  • Vanskar med å skape og oppretthalde nokre gode relasjonar
  • Lærevanskar og vanskeleg skulehistorie
  • Dårleg kroppsbilde
  • Problem med tankar, kjensler og åtferd ofte ikledd diagnosar
  • Fysiske helseproblem
  • Rusmisbruk
  • Risiko for sjølvmord
  • Sjølvskading
  • Manglande livskunnskap og dårleg personleg hygiene
  • Antisosial eller opposisjonell åtferd
  • Cook et al 2003; Complex trauma
slide6
Barnet er plassert i ein ny landsby:
  • Fosterheim
  • Skule
  • Fritidsinteresser
  • Korleis kan desse samhandle?
  • Rettleiar si rolle
skal landsbyen forst alt
Skal landsbyen forstå alt?
  • Alle skal vite det dei treng for å handtere barnet rett
  • Problem når barnevernet veit mest, fosterheimen litt og skulen minst?
  • Det er ikkje barnet sin historie som trengst fortellast, men korleis forstå barnet sin åtferd og liv
  • Barna treng autentiske vaksne som ikkje treng å være like, men som handlar ut frå felles forståing
traumesensitiv praksis
Traumesensitiv praksis
  • Traume
    • hindrar barn i frå å nytte seg av relasjonelle ressursar
    • åtferd har ein funksjon
    • avgrensar barn sin evne til å tåle endringar
    • underminerer identitetsutvikling hjå barn
    • påverkar sosiale ferdigheiter og dermed jamnaldrande kontakt
    • påverkar barnet sine indre arbeidsmodellar
    • gjev vanskar med relasjon og tilknyting
prespr klege traumer
Prespråklege traumer
  • Implisitt og procedurale minne kan lagras og gjenkjennast alt frå fødsel og før
  • Kan minner frå pre-språklege erfaringar huskast og gjenforteljast når språket kjem? Nei og ja…
  • Traumatiske minner kan sette seg i implisitt minne, kan gje auka aktivering og reaksjonar vert automatiske og utan medvit om årsak.
  • Symptoma kan være låst i kroppen, i traumatisk repetativ leik, i og andre smerter i mage, mareritt og andre søvnvanskar
  • Desse barna kan verte «frossen» i fosterheimen og det kan sjå tilsynelatande greitt ut i lange periodar. (frossen i ein posisjon av ikkje å ha utvikla kamp og flukt kompetanse).
framhald
Framhald
  • På viktige merketidspunkt
      • Skulestart
      • Pubertet
      • Andre endringar; søsken o.a.
  • Kan utagering skje (dei frosne reaksjonane kan kome)
      • De som blir plassert i alder av to til fire år
      • Kan sjå ut til å tilpasse seg bra til desse merkepunkta
      • Då kan kamp/flukt mekanismar utløysast
eigen familie
Eigen familie
  • Kva skal dei andre barna vite?
  • Er det familien eller fosterforeldre som har ansvar?
  • Fosterbarnets relasjon til eigne barn.
  • Fostermor og fosterfar, parrelasjon
i fosterheimen
I fosterheimen
  • Fosterheimens rutinar, rytme
  • Same som har kveld og morgon?
  • Forstå det likt,
    • betyr ikkje at ein må viske ut personlegdom. Fosterforeldre må kunne vise seg som autentiske vaksne
  • Evne til introspeksjon og kunne regulere seg sjølv
motoverf ring
Motoverføring
  • Her forstått som kjensler hjå fosterforeldre knytt til møtet med barnet:
    • Den redde forelder
    • Den sinte forelder
    • Den kåte forelder
    • Den triste forelder
    • Den somatiserande forelder
    • Konflikt
frukost
Frukost
  • Rutinar er rytme
  • Kosthald og appetitt
  • Vegen til skulen
slide15
Grenser
  • Reaksjonar
  • Holding
  • Belønning
utforming
Utforming
  • Som ei trygg base
  • Personlege ting?
  • Plass, lyst, komfortabelt
  • Heim-organisert
  • Positivt og respektfullt
  • Møblar
  • Reint nok
  • Reparere øydelagde ting fort
ein heim for hjarte bettelheim barn seier lighthouse
Ein heim for hjarte! (Bettelheim)Barn seier (Lighthouse)
  • Ein omsorgsfull plass, mitt fundament
  • Ein trygg stad, der ein er velkomen
  • Komme inn døra og folk seier,: korleis var dagen din?
  • Beskyttelse og kjærleik
  • Gå til ein stad der folk verkeleg ventar deg
  • Er der når det trengst
  • Kunne sleppe å bekymre seg over kvar ein skal være
  • Tillit
  • Fellesskap
  • Lange djupe samtalar og diskusjonar
  • Kjærleik og støtte
  • Familie
  • Der det er folk som er glad i deg; dei er der for deg
  • Et sted der eg kan sove, ein plass der eg er trygg, og der eg kjenner meg elska
  • Betyr ikkje noko kvar eller kva, det er folka inne i det
daglege rutinar
Daglege rutinar
  • Grenser
  • Ankerpunkt
  • Dagleg program
  • Bruk av TV og PC og mobiltelefon
  • Fritid
  • Måltid
      • Førebuing, deltaking
      • Måltidet
      • Mellomspising og godteri
      • Individuell tilpassing
  • Å legge seg og stå opp
  • Leik
  • Felles mål
  • Feiring
generelt
Generelt
  • Understøtte leik og nysgjerrigheit
  • Val og deltaking
  • Privatliv og sikkerheit
  • Soverom som private områder og «heilage»
  • Innreiing på soverom/privatrom
implikasjon for
Implikasjon for
  • Den einskilde
  • Introspektiv evne
  • Trygg i gruppa
  • Organisasjon
    • Ha gode rammar
    • Tilpasning til barnet
    • Dei vaksnes hjelp til eiga regulering
slide21
Rytmen mellom oss

bruk av musikk i arbeid med barn og unge

av Gunn Karoline Fugle

2012

Forlag:Skald

Innb:Innbundet

Språk:Norsk Nynorsk

Sider:189

ISBN:9788279591672

som med hjernen s med kroppen
Som med hjernen, så med kroppen
  • Epigenetikk nytt fagområde
    • Kirkengen: http://tidsskriftet.no/article/2090676
    • Schrødingers katt, NRK
    • http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73001813/03-10-2013
    • http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73002113/10-10-2013
slide23
Nancy Davis: Det var en gang 1 og 2

Terapeutiske historier

Omsett til norsk ved

Gunhild Odland og Åse Caspersen

Det var en gang 1

Utgitt:2002

Forlag: Unipub forl.

Innb:Perm

Språk:Norsk Bokmål

Sider:618

Format:32 x 28 cm

ISBN:978827477080

Det var en gang 2

Utgitt:2004

Forlag: Unipub forl.

Innb:Paperback

Språk:Norsk Bokmål

Sider:409

Format:29 x 23 cm

ISBN:9788274771710

ad