icd er ikke en medisinsk l rebok l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
ICD er ikke en medisinsk lærebok PowerPoint Presentation
Download Presentation
ICD er ikke en medisinsk lærebok

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 36

ICD er ikke en medisinsk lærebok - PowerPoint PPT Presentation


  • 208 Views
  • Uploaded on

ICD er ikke en medisinsk lærebok. IDC avspeiler ikke alltid helt aktuell kunnskap ICD er en konvensjon , dvs en overenskomst for statistiske formål ICD bygger ofte på kompromisser ICD benyttes over hele verden Sammenlignbarhet er det sentrale. ”Korriger” ikke i klassifikasjonen .

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'ICD er ikke en medisinsk lærebok' - dallon


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
icd er ikke en medisinsk l rebok
ICD er ikke en medisinsk lærebok
  • IDC avspeiler ikke alltid helt aktuell kunnskap
  • ICD er en konvensjon, dvs en overenskomst for statistiske formål
  • ICD bygger ofte på kompromisser
  • ICD benyttes over hele verden
  • Sammenlignbarhet er det sentrale. ”Korriger” ikke i klassifikasjonen.
k lassifikasjonsprinsipper i icd
Klassifikasjonsprinsipper i ICD
  • Etiologi (årsak, hvordan oppstår)
      • Infeksjoner, svulster, medfødte misdannelser, skader
  • Organsystem
      • Nervesystemets sykdommer, øyesykdommer, øresykdommer, hudsykdommer
  • Livsfase
      • Svangerskap, fødsel, barseltid, perinatale sykdommer
  • Andre
      • Psykiske sykdommer, symptomer, faktorer av betydning for helsetilstand
overordnede klassifikasjonsregler i icd
Overordnede klassifikasjonsregler i ICD

Prioritetsrekkefølge:

1Svangerskap, fødsel og barseltid (kap XV)Visse perinatale tilstander (kap XVI)

2 Visse infeksjonssykdommer (kap I)Svulster (kap II)Medfødte misdannelser (kap XVII)Skader og forgiftninger (kap XIX)

3 Organsystembaserte kapitler (kap III-XIV)

4 Symptomer og unormale funn (kap XVIII)

5 Faktorer av betydning for helsetilstanden og kontakt med helsevesenet (kapXXI)

st rre endringer i klassifikasjonen fra icd 9 til icd 10
Større endringer i klassifikasjonenfra ICD-9 til ICD-10
  • Svulster
      • Valg av hovedtilstand, (se også opplæringsheftet)
  • Diabetes mellitus
      • Ny inndeling
  • Komplikasjoner til kirurgisk og medisinsk behandling
      • Utvidet
  • Skadekapittelet
      • Endring i akse fra skadetype til anatomi
svulster se oppl ringsheftet
Svulster (se Opplæringsheftet )
  • En svulst, primær eller metastatisk, som er utgangspunktet for behandlingen, skal føres opp og kodes som hovedtilstand.
  • Når hovedtilstanden er en primærsvulst som ikke lenger eksisterer, må man som hovedtilstand kode svulsten i den sekundære lokalisasjonen, eventuelt den aktuelle komplikasjonen eller den omstendigheten fra kapittel XXI som den aktuelle behandlingen eller undersøkelsen sentrerte seg om.
svulster eksempel
Svulster - eksempel
  • Grunnsykdom: Adenokarsinom i mamma - reseksjon foretatt for to år sidenAndre tilstander: Uklassifisert svulst i lungeInngrep: Bronkoskopi med biopsiC78.0 Metastase i lunge (hovedtilstand)Z85.3 Ondartet svulst i bryst (mamma) i egen sykehistorieUGC 15 Fleksibel bronkoskopi med biopsi
slide7

Diabetes mellitus i ICD-10

E10

Insulinavhengig diabetes mellitus

E11

Ikke-insulinavhengig diabetes mellitus

Underernæringsrelatert diabetes mellitus

E12

E13

Andre spesifiserte typer diabetes mellitus

  • .0 Ved koma
  • .1 Med ketoacidose
  • .2† Med nyrekomplikasjoner
  • .3† Med øyekomplikasjoner
  • .4† Med nevrologiske komplikasjoner
  • .5 Med perifere sirkulasjonsforstyrrelser
  • .6 Med andre spesifiserte komplikasjoner
  • .7 Med flere komplikasjoner
  • .8 Med uspesifiserte komplikasjoner
  • .9 Uten komplikasjoner

E14

Uspesifisert diabetes mellitus

eksempler p anbefalt tilleggskoding i icd 10
Eksempler på anbefalt tilleggskoding i ICD-10

Dobbelkoding:

  • etiologi og manifestasjon (sverd og stjerne)
  • skade og skadeårsak/skademekanisme

(f eks beskrivelse av komplikasjoner ved behandling)

  • bivirkning av medikament: oppgi i tillegg til bivirkningen ATC-kode for medikamentet
  • ulykke og ytre årsak
  • svulst og morfologi

ICD-10 tilrår ofte multippel koding

sverd og stjernekoder 1 oppl ringsheftet 2 2 10
Sverd- og stjernekoder (1)(Opplæringsheftet 2.2.10)
  • Systemet med sverd- og stjernekoder ble innført med ICD-9. Videreført i ICD-10.
  • To koder som belyser ulike aspekter av samme problemstilling og som sammen danner et kodepar som beskriver én diagnostisk tilstand.
sverd og stjernekoder 2
Sverd- og stjernekoder (2)
  • Koden for etiologi, sverd-koden (†) beskriver den underliggende årsak til det aktuelle problem.
  • Bare visse av de mulige kodene for etiologi er merket med sverd (†) i kodeverket.
sverd og stjernekoder 3
Sverd- og stjernekoder (3)
  • Koden for manifestasjon, stjerne-koden (*) beskriver problemet slik det uttrykkes i et organ(system).
  • ICD-10 inneholder på 3-tegnsnivå 83 stjernekategorier. Alle er merket med (*).
sverd og stjernekoder 4
Sverd- og stjernekoder (4)

Koden for etiologi (sverdkoden) regnes forhovedkoden.Der hvor kombinasjon med stjernekode er spesifisert, bør kombinasjonen av sverd- og stjernekode brukes.

En stjernekode skal aldri brukes alene.

sverd og stjernekoder 5
Sverd- og stjernekoder (5)

Diabetisk retinopati ved juvenil diabetes.

  • H36.0* Diabetisk retinopati
  • E10.3† Insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjoner
  • E103 Insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjoner

H360 Diabetisk retinopati

Insulinavhengig diabetes mellitus med diabetisk retinopati

sverd og stjernekoder 6
Sverd- og stjernekoder (6)

Wallenbergs syndrom

Syndrom pga okklusjon i lillehjernens bakre nedre arterie

I66.3Okklusjon og stenose av cerebellare arterierG46.3*Syndrom som skyldes hjerne- stammeslag (I60-I67†)

Syndrom:

• Benedikts

• Wallenbergs

sverd og stjernekoder 7
Sverd- og stjernekoder (7)
  • D63.0 * Anemi ved neoplastisk sykdom
  • C00 - D48†Svulster
  • Eksempel:
  • C56 † D63.0 * Anemi ved ovarialtumor
annen dobbeltkoding 1 oppl ringsheftet 2 2 11
Annen dobbeltkoding (1) (Opplæringsheftet 2.2.11)

Ved siden av sverd- og stjernesystemet er det også andre tilfeller der to ICD-10-koder bør brukes for å gi et fullstendig bilde av en tilstand.

annen dobbeltkoding 2
Annen dobbeltkoding (2)
  • For infeksjoner, som sorterer under organsystemkapitlene, kan tilleggskoder fra blokken B95-B97 på slutten av kapittel I tas med for å angi den infeksjonsfremkallende organismen der dette ikke går fram av kategorioverskriften.
  • N30.0 Akutt cystittB96.2 E.coli som årsak til infeksjon
  • Men: Akutt cystitt pga tuberkulose A18.1† N33.0*
annen dobbeltkoding 3
Annen dobbeltkoding (3)
  • For nyfødtperioden kan det være aktuelt å registrere barnets fødselsvekt, med tilleggskoder fra kategorien P07.00-P07.13
  • P05.9 Føtal vekstretardasjonP07.12 Lav fødselsvekt 1500-1999 g
annen dobbeltkoding 4
Annen dobbeltkoding (4)
  • Registrering av resultat etter forløsning i morens journal:
  • O80.0 Spontan hodefødselZ37.0 Enkeltfødsel, levendefødt
  • Merk: Z38 Levendefødte barn etter fødestedP03.4 Nyfødt påvirket av forløsning ved keisersnitter kategorier for registrering i barnets journal
annen dobbeltkoding 6
Annen dobbeltkoding (6)
  • For svulsterkan morfologikodene i SNOMED (som ikke inngår i ICDs hovedklassifikasjon) tas med i tillegg til kodene fra kapittel II.

(se også Opplæringsheftet)

  • C34.0 Ondartet svulst i hovedbronkieM80413 Småcellet karsinom
annen dobbeltkoding 7
Annen dobbeltkoding(7)
  • Organiske, inklusive symptomatiske, psykiske lidelser (blokken F00-F09 i kapittel V):En kode fra et annet kapittel kan tas med for å angi årsaken, dvs en underliggende sykdom, skade eller annen negativ påvirkning på hjernen.
  • F07.0 Organisk personlighetsforstyrrelseB00.4† HerpesencefalittG05.1* Encefalitt, myelitt og encefalomyelitt ved virussykdommer klassifisert annet sted
annen dobbeltkoding 8
Annen dobbeltkoding (8)
  • For tilstander forårsaket av et legemiddel. Stoffet bør angis med tilhørende ATC-kode.
  • For tilfeller der to koder trengs for å beskrive en skade, forgiftning eller en annen skadelig virkning. For en fullstendig beskrivelse vil det være behov for en kode fra kapittel XIX, skadens art, og en kode fra kapittel XX, skadens årsak. (Se også Opplæringsheftet 4.2.7).
forgiftning med legemidler
Forgiftning med legemidler
  • T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser
  • ATC-kode For kjente legemidler skal ATC-kodeoppgis i tillegg til koden T4n
  • X4n Forgiftning som følge av ulykke

Bruk gjerne en tilleggskode fra kapittel XX for å beskrive årsaken til forgiftningen

forgiftning med legemidler24
Forgiftning med legemidler
  • T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser

C01A A05 Digoxin (Lanoxin®)

X6n Villet egenskade

I44.2 Totalt atrioventrikulært blokk

F41.2 Angstdepresjonstilstand

I50.9 Hjertesvikt

bivirkninger av legemidler
Bivirkninger av legemidler

Bivirkningens manifestasjon

Y4n Bivirkninger av legemiddel tilført i korrekt dose

ATC-kode

  • K71.1Toksisk legemiddelutløst leversykdomY4nBivirkning av legemiddel i terapeutisk doseN02B E01Paracetamol
kapittel xix skader m m 2
Kapittel XIX Skader m.m. (2)

For visse koder er det angitt valgfri inndeling på femtetegnsnivå:

Følgende underinndelinger er for valgfri bruk i en femte tegnposisjon der det ikke er mulig eller ønskelig å bruke flere koder for å beskrive samtidig brudd og åpent sår. Et brudd som ikke er beskrevet som lukket eller åpent skal klassifiseres som lukket.

0 lukket

1 åpent

kapittel xix skader m m 3
Kapittel XIX Skader m.m. (3)
  • Åpent brudd på skalletaket med traumatisk intrakraniell blødning.

Alternativ 1: S06.8 Traumatisk intrakraniell blødning S02.0 Brudd på skalletak S01.0 Åpent sår i hodebunn V0n.1p Fotgjenger skadd i veitrafikkulykke på vei til arbeid

Alternativ 2: S06.81 Traumatisk intrakraniell blødning med åpent sår S02.0 Brudd på skalletak V0n.1p Fotgjenger skadd i veitrafikkulykke på vei til arbeid

kapittel xx ytre rsaker til sykdom skader og d dsfall v01 y98
Kapittel XX Ytre årsaker til sykdom, skader og dødsfall (V01-Y98)
  • Dette kapitlet, som i tidligere revisjoner av ICD utgjorde en tilleggsklassifikasjon (E-koder), er nå en del av hovedklassifikasjonen, og brukes for å klassifisere de ytre hendelser og omstendigheter som fører til skade, forgiftning eller andre negative effekter.
  • Koder fra dette kapitlet skal brukes i tillegg til koder fra andre kapitler av ICD-10 som klassifiserer den medisinske tilstanden eller konsekvensen av den ytre skadeårsaken.
kapittel xx ytre rsaker til sykdom skader og d dsfall v01 y9829
Kapittel XX Ytre årsaker til sykdom, skader og dødsfall (V01-Y98)
  • Ofte vil den medisinske konsekvens kunne klassifiseres under kapittel XIX, Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (S00-T98), men en del tilstander utløst av ytre årsaker kan også finnes under kapitlene I til XVIII. For alle slike bør man så langt som mulig bruke koder fra kapittel XX som tilleggsinformasjon.
ytre rsaker til skader norske tegn i 4 og 5 posisjon
Ytre årsaker til skader.Norske tegn i 4. og 5. posisjon
  • I Norge er skadedelen forenklet ved å slå sammen kategoriblokker i større grupper, samt bruke egne norske tegn i 4. og 5. posisjon.
  • Kodene i skadedelen (V0n-Y3n) består nå av

 tre tegn for den ytre årsak til skaden

ett tegn for skadested

ett tegn for den skadedes aktivitet i skadeøyeblikket.

skadested type
Skadested, type

0 Bolig og boligområde

1 Veitrafikkulykke

2 Annen ulykke på gate/vei

3 Barnehage/lekeplass

4 Skole, skolegård, høyskole

5 Sykehus og helseinstitusjon, somatisk og psykiatrisk

6 Fellesboform for pleie og omsorg, sykehjem og aldershjem

7 Gymnastikksal, idretts- og sportsanlegg, inne og ute, også på skole og institusjon

8 Friluft, hav, sjø og vann

9 Annet sted

x Ukjent sted

aktivitet type
Aktivitet, type

Skjer skaden når den skadde driver inntektsgivende arbeid, skal kodene a-i brukes for å angi hvilken bransje eller næring den skadde arbeider i.

a Industri, bergverk, olje, gass

b Bygg og anlegg

c All virksomhet knyttet til olje-/gassutvinning på norsk kontinentalsokkel

d Jordbruk og skogbruk

e Fiske og fangst

f Det militære forsvar

g Politi og fengselsvesen

h Annen næring

i Næring ukjent eller ikke spesifisert

Uten sammenheng med inntektsgivende arbeid:j Utdanning

k Verneplikt, militær eller siviltjeneste

m Idrett, sport, mosjon i utdanning/verneplikt/siviltjeneste

p Annen idrett, sport og mosjon

r Annen aktivitet

y Ukjent aktivitet

skadeskjema
Skadeskjema
  • Blankett for forenkling av registrering av ulykker og skader.
  • Sikrer at nødvendige data om årsaker og omstendigheter (kapittel XX) blir registrert.
avgrensning mot prosedyrer
Avgrensning mot prosedyrer
  • Enkelte kategorier og koder ligger nær opp til prosedyrekoder.

O82.0 Forløsning ved elektivt keisersnitt

Z43.2 Ettersyn av ileostomi

Z52.3 Donasjon av benmarg

  • Disse kodene erstatter ikke prosedyrekoder
hvilke diagnoser skal registreres p sykehus 1
Hvilke diagnoser skal registreres på sykehus (1)?

Hovedtilstanden bør alltid registreres først.

  • Hovedtilstanden er den tilstanden som er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse.
  • Hvis det dreier seg om mer enn én tilstand (som skulle kunne betraktes som hovedtilstand), skal den mest resurskrevende tilstanden velges.
  • Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal hovedsymptomet, det viktigste anomalitetsfunnet eller problemet anses som hovedtilstand.
hvilke diagnoser skal registreres p sykehus 2
Hvilke diagnoser skal registreres på sykehus (2)?

I tillegg (……..) ha med hver enkelt av de andre tilstandene eller problemene som ble håndtert eller som det måtte tas hensyn til i løpet av behandlingsperioden.

 ”Andre tilstander” er de tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som får konsekvenser for behandlingen av pasienten. Tilstander som relaterer seg til tidligere innleggelser, og som ikke har innvirkning på den aktuelle behandlingen, skal ikke tas med.