LØFT I HEIMEN og barnehagen Kongsveien barnehage

1. LØFT I HEIMEN og barnehagenKongsveien barnehage

2. Foreldreskapet • Dette skapet innreder du best selv • Bruk hue, hjerte og alt du har lært • De siste 10% av hyllene og innholdet tar du inn utenfra • Denne inspirasjonskvelden handler om inspirasjon ikke om fasiten • Inspirasjonskvelden handler heller ikke om utilstrekkelighet, knapp tid, hektisk hverdag, hva du skulle ha gjort eller den store oppskriften på barneoppdragelse • Er du litt inspirert når du går hjem, er det strålende!

3. Barns selvbilde Finnes det egentlig grenser for hva jeg kan få til? Ivar Haug - 2010

4. Prøve, utforske,få lov tilå tryne litt Hva er 135 000 000 000 /50-60 000 Ivar Haug - 2010

5. Opprør og trass fra første stund.- Ikke gjør som mora di sier, ikke alltid i hvert fall Ivar Haug - 2010

6. Vår felles oppgave Gi barnet tillit til seg selv, sine ferdigheter og muligheter

7. ODA I TRAPPEN Ivar Haug - 2010

8. HVA ER LØFT? LØFT betyr løsningsfokusert arbeidsmåte Innebærer i praksis at du inntar en litt annen rolle som voksen i barnehagen/mamma, pappa ved å flytte oppmerksomhet fra korreksjon og jobben som ”grensesoldat” til bekreftelser og synliggjøring av det som går bra inne og ute i alle kriker og kroker og under bordet på avdelingen og i heimen Ivar Haug - 2010

9. DU SKAL FORTSATT SI Nei Stopp Dette får du ikke lov til Hysj Ta av deg støvlene før du går inn Og Sitt pent når vi spiser men…

10. BRUKE MER ENERGI på å synliggjøre, bekrefte og løfte opp saker og ting barn Lykkes med Greier Tar initiativ til Sier og gjør Og som du ønsker mer av…

11. FORDI DET DU GIR MEST OPPMERKSOMHET FÅR DU MEST AV! Ivar Haug - 2010

12. Situasjon fra barnehagen; Barnet som stikker... • ...når vi skal ut eller rydde eller spise eller inn • 1 av 10 ganger glemmer hun rollen som opprører. • Da klemmer du til og gir henne masse oppmerksomhet; en konkret, personlig, beskrivende og forståelig tilbakemelding uten hale levert med engasjement som ferskvare der og da. • Senere på dagen i sofakroken eller på kanten av sandkassen sier du; - Jeg ble så glad da du kledde på deg helt selv da vi skulle ut... • Når pappa kommer kl 16.24 sier barneveileder på senvakt; - Ida var aller raskest til å kle på seg da vi skulle ut i dag. Det synes jeg er flott! Ivar Haug - 2010

13. HUSK DET DU GIR MEST OPPMERKSOMHET FÅR DU MEST AV!

14. Når du kommer hjem… • Møter du kanskje en mamma der og sier; Vet du hva jeg fikk høre i barnehagen i dag? Ida var aller raskest til å kle på seg da de skulle ut! • Mamma tar imot og stråler av glede. Senere ringer hun bestemor og forteller. • Ida følger med… • Neste morgen i barnehagen sier mamma til den voksne; jeg ble så glad da jeg hørte at Ida var aller raskest til å kle på seg i går (selvsagt med Ida som tilhører) • Hvilken rolle tror du det er sannsynlig at Ida velger når signalet lyder; Nå skal vi kle på oss..! Ivar Haug - 2010

15. Nytt ord… • Når du forteller en 3. person om noe du vil kreditere barnet – mens barnet hører på – heter det på fagspråket praisecasting. • Manglet norsk ord for dette • Nytt ord; SKRYTEPRATEN • Og; Når vi jakter på noe barn lykkes med, får til, mestrer og som viser utvikling og fremgang kaller vi det LYSGLIMTJAKTEN • Og så leker vi og sier at vi kniper barn på fersken når de gjør noe som er ønsket… • Språket former virkeligheten! Ivar Haug - 2010

17. POSITIV SUPERTILBAKEMELDING Det viktigste er rosen du gir – men mer effektivt blir det hele hvis tilbakemeldingen er Personlig, konkret og handlingsrettet Forståelig for barnet Avlevert med entusiasme Du er kanskje imponert..? Avlevert som ferskvare Fri for heftelser og haler Ivar Haug - 2010

18. Altså – også i heimen • Bruk mer tid og oppmerksomhet på lysglimtjakten enn korreksjonene • Ta hele ansvaret for god stemning • Prøv å være i forkant, skape situasjoner som gir god samhandling • Gi barnet akkurat passe innflytelse, klar melding ut • Vær en sjef som den sjefen du drømmer om på jobben! Ivar Haug - 2010

19. Tips i hverdagen • Hender det at det blir litt stress og anstrengt når alle skal ut av døra om morgenen..? • Tips 1 Grunnlaget for god samhandling legges i fredstid • Tips 2 Lag lekende, latterfylt rollespill når alle er opplagt og kjør forestillingen med rullerende roller. • Gjør noen enkle avtaler der barnet medvirker • Eksempel; når-vi-skal-ut-av-døra-i-full-fart-avtalen-tegnet. Ivar Haug - 2010

20. Ivar Haug - 2010

22. Bruk barnets navn • I praktiske situasjoner (beskjeder, få oppmerksomhet osv) • Når du vil rose og bekrefte • Når du vil ha barnet med på noe dere skal gjøre sammen • Når dere treffes • Sammen med andre barns navn; søsken, venner

23. UNNGÅ Å BRUKE BARNETS NAVN Når du ønsker å korrigere en handling Når du vil si nei Når du er irritert eller opphisset

24. Strålende selverkjennelse fra en ansatt i en barnehage • Jeg bruker ikke bare barnets navn når jeg er opphisset, jeg tar med hele rekka! Da blir det sånn Hilde Marie Horpestad Simonsen, sitt stille 

25. KAMPEN MOT SKVETTING 28 GUTTER 3 JENTER i alderen 3-5 ble trivelig tørre i Bærums barnehager gjennom LØFT-metodikk Vil du vite hvordan? Tror du de ble tørre ved at fokus lå på våte klær og vond lukt eller - nå må du huske å gå på do før det er for sent, lille venn? Ivar Haug - 2010

26. AVTALT MED BARNET Hver gang det skjer et skifte i aktivitet, f eks ut, spise, inn igjen, til stillerommet osv – tar barnet et møte med doskålen, enten med eller uten voksent følge Sier til klosettet; - Vil du ha litt tiss nå? Noen ganger vil doen ha en skvett, andre ganger ikke Avtaler tegn med barnet som betyr; husk møte med doen, nå (barnet er med på å bestemme tegnet) Ivar Haug - 2010

27. VIKTIG Snakke om hva som skal skje hvis uhellet er ute Hvis du blir våt i buksa, skifter vi til tørt tøy! Hindrer at små tilbakefall blir nederlag

28. Når barnet er uheldig • Bidra til tørt tøy • Ingen fokus på glippen • Hvis barnet snakker om det; - alle kan glemme seg, til og med kongen, mamma, pappa... • Neste gang barnet har møtet med doen og yter en skvett; sterkt fokus på mestringen! • De fleste ville at andre barn skulle vite at de øvet seg på tørrleggingen – også de tre som hadde tyngre saker i trusa av og til...

29. HVA SKJEDDE? • Vi kuttet ut mas og press knyttet til tissing • Vi benyttet lek og humor, latter og glede som virkemidler • Vi inviterte barnet til å medvirke i prosessen • Vi fikk medspill og god kommunikasjon, god stemning og tørre klær i løpet av 1-2 uker Ivar Haug - 2010

30. 3 gutter ved bordet • 3,5 – 4 og 4 år gamle • Det blir lett litt uro, noen ganger mer… • Vi oppfordrer guttene til å sitte pent ved bordet, men det blir uansett lett mas. • Hvordan bruke LØFT i en slik situasjon? Ivar Haug - 2010

31. Vi lager oss litt nye flater… • Målet er skape grunnlag for å gi guttene oppmerksomhet når de mestrer måltids-situasjonen • Vi spør; kan vi se måltidet fra en annen vinkel? Kan vi bruke lek, humor og glede – uten å skape kaos ved bordet? • Medvirkning er avgjørende – uten det må vi gjøre alt selv og ”løpe” etter situasjonene • Vi tenker; hva er disse guttene gode til, hva liker de å holde på med, hva er deres interesser osv. Ivar Haug - 2010

32. Lek, humor og glede • Vi spurte guttene; hvordan sitter man pent ved bordet? • De sa; - Beina må henge rett ned • - Ja, vel; kan dere vise med hvordan? • - Klart det! • - Nå setter jeg på denne klokken. Den tikker og tikker og så ringer den (slik). Kan dere la ett bein henge ned mens den tikker? • Ja, guttene er enige i oppgaven. Men vi må justere. De glemmer nemlig å tygge.

33. Så forsterker vi eierskapettil mestringen ved matbordet • Hva heter det å sitte sånn fint med ett bein rett ned? • Litt løsprat før vi lanserer forslaget; det heter å sitte Spiderman. Alle disse tre er Spidermenn og jubler over forslaget. • - Ja, det heter det. • Så utvider vi med to bein og flere minutter… • To uker senere gjennomfører våre tre venner kurs for 1-åringene i å sitte Spiderman. Ivar Haug - 2010

34. LØFT for de minste Vise barnet at du er hennes støttespiller hele dagen ved å se og markere tydelig… • Bittesmå tegn på fremgang og mestring. Han sier nye ord, tør å gå selv til puterommet, hjelper til under bleieskift… • Prososial atferd. Hun klapper vennlig en venn, deler klossene, leier når vi forflytter oss… • Og å bruke enkle begreper og ord kombinert med engasjement og innlevelse og ikke minst mange gjentakelser for å lede barnet inn på gode spor Ivar Haug - 2009

35. LØFT for de minste Fordi trygghet, tillit og omsorg/kjærlighet er det viktigste grunnlaget for små barns utvikling • Bruke lysglimtjakten aktivt som verktøy når du bygger trygghet, tillit og tilbyr omsorg og kjærlighet • La dette farge all kommunikasjon med barn, også når du skal korrigere • Gi masse oppmerksomhet til det som er ønsket • Idealet; når det kommer lyd fra voksne – skal det i hovedsak være når du vil bekrefte ønsket atferd Ivar Haug - 2009

36. 1-åringen imiterer Når en voksen gir tydelig oppmerksomhet til ett barn og bekrefter atferd, følger de andre spent med Ved å bevisst forsterke ønsket atferd, samtidig som vi beskriver det vi setter pris på hos barnet, lokker vi barnet og barna rundt til å imitere denne atferden Vi bygger altså selvbilde, samtidig som vi utvikler språkforståelsen Ved å bruke mer energi når vi bekrefter ønsket atferd enn vi gjør når vi korrigerer uønsket atferd, sender vi et sterkt og tydelig signal de yngste oppfatter og kan bruke

37. 1-åringen • Dytter • Klorer • Biter • Hiver brødbitene på gulvet 13 ganger • Og roper; - ha den, jeg ha den! Dette er jo strålende! Barnet utvikler selvstendighet og begynner å forstå JEG som noe selvstendig. Vi løser elegant og så diskret som mulig trøbbelet dette skaper uten å bebreide barnet. Så fort barnet gjør noe ønsket, tråkker vi til og roser og bekrefter energisk.

38. Trivselspraten for 3+ • Litt formell samtale; vi setter oss litt usjenert, byr på et glass vann. Hva betyr å trives? • Du er godt forberedt – har bedrevet lysglimtjakt – og har med deg minst to tydelige, flotte eksempler på ønsket atferd e.a. • Du forteller barnet om de to situasjonene og uttrykker din beundring for hennes prestasjon. Spør barnet; - Var det deg som sa/gjorde det? Stemmer det? Barnet medvirker. • Trivselspraten er helt fri for kritikk og fokus på negativ atferd. Viktig!! Fremmer tillit og trygghet Ivar Haug 2009

39. Avtaler i trivselspratenDu gjør et par tre avtaler med barnet Selvsagt aldersavhengig… • Avtaler tegn som betyr; så fint, nå ble jeg imponert eller lignende – f eks tommel opp eller piip. Barnet medbestemmer. • Spør; bør ikke mamma og pappa også få høre om dette. .? Barnet medbestemmer. • Dette synes er jeg så trivelig, skal vi gjøre det flere ganger..? Barnet medbestemmer.

40. Hva tror du skjer…? • Når du så tydelig viser barn at du ser og vektlegger mestringen mye sterkere..? • Stikkord; trygghet, tillit, kjærlighet • Hvordan tror du foreldre reagerer på en slik praksis? • Tror du foreldrenes holdning til deg og barnehagen påvirker barnet? • Kan det tenkes at barnet fristes til å gjøre mer av det som får deg til å reagere så positivt – eller fatter ikke barnet en slik sammenheng? • Det heter vel medvirkning Ivar Haug 2009

41. Hvem ER du? • Grei og vennlig? • Kjekk og snill? • Varm og vill? • Interessant og kreativ? • Venners venn? • Et forbilde for menneskeheten? eller… Ivar Haug - 2010

42. …kanskje vi må justere littER du..? • Mest opptatt av egne behov • Hissig og uberegnelig • En vanskelig person • Korttenkt og teit • Lat og rotete • Lempfeldig med hygienen? Ivar Haug - 2010

43. DET STORE ORDET ER Ivar Haug - 2010

44. Vi må innrømme at vi i korte øyeblikk gir barn så hatten passer (inne i egen hjerne)… Han/hun ER: UROLIG VANSKELIG HISSIG BORTSKJEMT KLENGETE UTFORDRENDE STADIG I TRØBBEL UKONSENTRERT MASETE OG SÅ BORTETTER… Ivar Haug - 2010

45. Hva skjer når du tenker at barnet ER både det ene og det andre… Påvirker det ditt syn på barnet og dermed dine handlinger? Ivar Haug - 2010

46. HVA MED Å BYTTE UT NOENTANKER? Er du en person som kan endre dine tanker og din atferd når det er viktig? Hva med å fokusere mest på det som går bra med barn..? …og mindre på det som ikke er fullt så fint og flott? Kan det påvirke deg og hjelpe deg med å endre syn på barnet og atferden din rundt barnet? Ivar Haug - 2010

47. Bilderamme og dagens fotograf Bilderamme på bordet eller veggen Oppgaven som dagens fotograf går på rundgang blant de som er motivert blant de voksne Jakter på lysglimt og gode lekesituasjoner Kjører på slutten av dagen i bilderammen Barnet får seg selv sammen med andre barn i god samhandling og lek; styrker selvbildet og åpner for å gi oppmerksomhet til små suksesser vi har sett Skaper et tydelig ”bilde” av barnehagens profil og idealer Intern påminnelse om lysglimtjakt og løsningsfokus Ivar Haug 2010

48. FOLKEAKSJONEN MOT SMÅMASING OG SMÅKJEFTING Ivar Haug 2010

49. Vet du hva fMRI og prefrontal korteks er? • Lar forskerne måle hjerneaktivitet • Lieden Brain and Cognition Lab i Holland har sjekket hvordan barn reagerer på korreksjoner og positive tilbakemeldinger • Barn på 12-13 år lærer av sine feil og kan bruke dem • Barn på 8 år lærer nesten bare når de får positive tilbakemeldinger!! • Snart skal de forske på førskolebarna også Ivar Haug 2010