Liv Guneriussen 19. september 2012 Twitter : @ livguneriussen

1. Fritt skolevalg fører til mindre likhet og mer segregering. Hva vil Oslo-politikerne med denne utviklingen? Liv Guneriussen 19. september 2012 Twitter: @livguneriussen

2. Disposisjon • Historisk oppspark • Hva kjennetegner de ulike inntaksmodellene? • Konsekvenser og muligheter

3. ”Ghettoskolen” • Startet med en kronikk i Aftenposten av lærere på Hellerud • 80% hadde minoritetsbakgrunn på ST • Filmen ”Ghettoskolen” ble vist på TV2 • AP, SV, RV og KrF hadde flertall i bystyret og endret inntakssystemet mot det borgerlige byrådets vilje

4. Endring av inntakssystem for den studiespesialiserte videregående utdanningen i Oslo 1982 - 2012

5. Hva er egentlig ”fritt skolevalg”? • Karakterbasert opptak • Pengene følger eleven • Basert på tanken om at konkurranse og markedsretting vil gi bedre resultater

6. ”Fritt skolevalg” har 4 målsetninger • Alle elever skal få mulighet til å realisere sine evner uansett bosted og sosial bakgrunn • Skolene vil anstrenge seg ytterligere for å fornye seg og tiltrekke seg søkere • Ordningen vil bidra til å utjevne forskjeller og motvirke segregering • Mulighet for ungdom å bryte med etablerte strukturer og møte elever fra andre steder i byen Kilde: Byrådssak 121/08, 06. 12. ”Gjeninnføring av fritt skolevalg – forskrift om inntaksregler for videregående opplæring i Oslo”.

7. Bruk av frihetsbegrepet er problematisk • Inntaket ikke er bare styrt av elevenes valg, men også av karakterene deres • Det er en markert forskjell i gjennomsnittskarakterene på videregående etter om elevene har innvandrerforeldre eller ikke • ”Etnisk norske” som ligger rundt snittet karaktermessig, kan velge mellom 13 av 18 videregående skoler i Oslo • De med pakistansk eller tyrkisk bakgrunn, kan kun velge mellom 5 av 18 skoler

8. Omdømmekonkurranse • Det er opp til den enkelte rektor hvor mye av skolebudsjettet som ev skal gå til markedsføring • OECD slår fast i en PISA-rapport fra 2010 at ”land som skaper et mer konkurransepreget miljø der skolene konkurrerer om elevene, ikke systematisk får bedre resultater.”

9. Resultatet av ”fritt skolevalg” er: • Nivåinndeling mellom elevene etter evner og prestasjoner • Opphoping av visse elevgrupper på noen av skolene • Dårligere økonomi på upopulære skoler

10. Paradokset på Bjerke • I 2011 samlet ledelsen på Bjerke vgs ”etnisk norske” i samme klasse • Det ble ramaskrik i norsk og utenlandsk presse, og skolebyråden grep inn • Paradokset: Å tillate segregering mellom skolene er tydeligvis greit • (faksimile)

11. Kombinasjonsmodellen som alternativ? • Sikret geografisk nærhet til skolen • Sikret svake sentrumselever plass ved de populære sentrumsskolene • For søkerne med de beste karakterene hadde inntaksordningen ingen betydning • Samlet sett førte kombinasjonsmodellen imidlertid til mindre spredning av ungdom med ikke-vestlig bakgrunn

12. Hvorfor fungerte ikke kombinasjonsmodellen? • Når skoleplasser tildeles etter bosted, vil skolene innenfor de enkelte bydelene bestå av elever som er relativt like med hensyn til klassebakgrunn slik bosettingsmønsteret er i Oslo • Kombinasjonsmodellen var i det store og hele basert på konkurranse • Evaluert bare ett år etter at den hadde trådt i kraft

13. Hva bør gjøres? • Fjerne stykkprisfinansieringen • Slutte å behandle denne saken som en politisk ball • Vi må ut av den ”parlamentarisk dvalen” • Anerkjennelse av problemet og anstrengelse for å finne gode løsninger

14. Vil du lese mer? ”Myten om fritt skolevalg” Masteroppgave i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, 2012 ”Segregering satt i system” artikkel på www.manifesttidsskrift.no Følg meg gjerne på Twitter: @livguneriussen